Podkast: Dersom olje- og gassbransjen skal redusere utslippene i tråd med Stortingets ønske, kommer havvind for sent på banen, mener Hildegunn T. Blindheim i Norsk Olje og Gass.

Økt pris på CO₂-utslipp er et viktig element, men klimaplanen må følges opp med en helhetlig politikk som løser summen av transportsektorens miljøutfordringer.

Podkast: – Det er ingenting som virkelig får et marked til å bevege seg, enn kostnaden på bunnlinjen. Og nå er signalet veldig klart, sier Sveinung Rotevatn.

Varselet om kraftig økning i oljesektorens utslippskostnader er den største overraskelsen i klimameldingen. En CO₂-pris på 2000 kroner tonnet er et viktig og riktig steg.

Frem til 2030 skal kostnaden for klimagassutslipp gradvis øke til 2000 kroner per tonn, varsler regjeringen.

Klimakutt mot 2030: Sveinung Rotevatn må unngå tiltak som pynter Norges klimaregnskap, men øker utslippene i andre deler av verden. Overdreven tro på biodrivstoff er den største faren.

Mandatet gir stor frihet for Enova til å utforme støtteordninger, mener panelet.

Industrien fikk ikke oppfylt sitt hovedønske om å fjerne skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

Klimarettssaken satt på spissen: Tør Høyesterett felle en dom som slår fast at Norge har ansvar for utslippene som oppstår når oljen og gassen vi eksporterer, blir brent?

I løpet av 2020 skal regjeringen legge fram en plan for hvordan Norges klimamål for 2030 skal innfris. Hvilket klimamål regjeringen legger til grunn for arbeidet, vil avgjøre hvor viktig planen blir.

Oljenæringen og de store industriselskapene vil ha endringer i Enovas mandat som gjør det lettere å få støtte til klimatiltak i sektorer som er en del av EUs kvotesystem. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har fått en lang «ønskeliste» fra industri, fagbevegelse og forbrukerorganisasjoner.

Utslippene fra sjøfart og fiske er trolig underrapportert i Norges utslippsregnskap. Derfor kan totale CO₂-utslipp være vesentlig høyere enn hva de offisielle tallene viser.

Hvis krisepakkene brukes til å komme raskere i gang med Klimakur, kan vi slå flere fluer i en smekk. Stig Schjølset fra Miljøstiftelsen Zero forklarer.

I bytransporten er det mulig å gi folk økt bevegelsesfrihet og fremme samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sosial rettferdighet – samtidig som vi kutter i klimagassutslipp. Nytenkning om utforming av kollektivtilbudet er avgjørende.

Raskest mulig innfasing av el-biler er et avgjørende tiltak i Klimakur 2030. Elbil-politikken må levere stødige rammevilkår – og bør derfor baseres på et bredt forlik der fordelingshensyn bygges inn.

Norge kan mer enn halvere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor frem til 2030 hvis alle tiltakene i katalogen over mulige utslippskutt i Klimakur 2030 blir gjennomført.

Se opptak av seminar med presentasjon av Klimakur 2030, statlige fagmiljøers forslag til hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030.

Enova-sjef Nils Kristian Nakstad advarer mot at klimapolitikken blir preget av små forbedringer, mens det som trengs er store og fundamentale skift.

Lavere kjøttforbruk vil true deler av landbruket, men det er ikke så svart for bygdene som kjøttbransjen vil ha det til. Nye rapporter fra Nibio og Menon har «input» som nødvendigvis vil gi som resultat at utkant-Norge rammes hardt.

Se opptak av Klimastiftelsens #Klimafrokost og last ned presentasjoner: Hva skal til for å nå 2030-målene?

Klimaavtalen med EU forplikter Norge til å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030. Deler av kuttene kan tas i EU/EØS-land hvis Norge ønsker det. Regjeringen må ta et første valg om dette allerede innen utgangen av 2019.

Naturvernforbundets nye rapport viser hvordan Norges bruk av fossil energi kan reduseres for å være i tråd med 1,5-gradersmålet og fases helt ut innen 2040.

Det er ikke tilstrekkelig å fjerne fossile utslipp fra energisektoren. Også klimagassutslippene knyttet til produksjon og forbruk av matvarer må ned – i verden, og i Norge.

Equinor har søkt NVE om konsesjon til å forsyne deler av Oseberg og heile Troll C- og B i Nordsjøen med landstraum. Det kan kutte over ein million tonn CO₂-ekvivalentar per år frå 2024. Endå fleire elektrifiseringsprosjekt er på gang.

Norway’s target of climate neutrality by 2030 is not enshrined in law, impossible to reach without massive use of flexible mechanisms, and currently lacks a clear governmental strategy. A frontrunner in the net zero debate?

At dei norske klimagassutsleppa ikkje har passert toppen må handterast som ei krise. Regjeringa må gå breiare ut og også våge å ta grep som også kan oppfattast som upopulære, men som er heilt naudsynte. Det må koste å sleppe ut CO₂.

Bilfergene står midt i et grønt teknologiskifte – fra diesel til batteri. Men i fiskeflåten øker bruken av fossil diesel år for år. I rapporten “Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten” som ble lagt frem 24. mai, har Nærings- og fiskeridepartementets klimautvalg så godt som ingen forslag til hvordan utslippstrenden skal snus.

Jeg ble overrasket over de kraftige norske reaksjonene på EAT-rapporten, og prøvde å forstå dynamikken bak. Der var det mye spennende, inkludert superlønnsomme klimatiltak, og Olaug Bollestad kan komme til å spille en helt avgjørende rolle!

De offisielle utslippstallene fra norsk skipsfart har betydelige svakheter. Det bør det ryddes opp i før arbeidet med å halvere sektorens utslipp tar til for fullt.