Det er opprør på gang blant landets bønder. #Bondeopprør21 kan bli en politisk kraft som treffer tidsånden – og som bør kobles til en revidert klimakur for landbruket.

Når Stortinget før sommaren skal justere den norske klimalova, bør ein i lovteksten erstatte «lågutslepp» med «netto nullutslepp».

I perioden 2012 – 2019 er det underrapportert 3 milliarder liter marin gassolje (MGO). Når dette forbruket regnes om til utslipp, og andelen som er solgt til utenriks sjøfart trekkes fra, kan over 6 millioner tonn CO₂ bli plusset på Norges klimaregnskap.

MDG ville trolig hatt større sjanser til å klare sperregrensen hvis partiet hadde lyttet mer til partiets «distriktsopprør» – og valgt en litt mindre konfronterende stil mot bilister og kjøttspisere.

Regjeringens klimaplan er allerede blitt valgkampstoff, og det kan lett skapes inntrykk av at klimapolitikk ikke har en regning. Klimaplaner koster selvsagt, og denne klimaplanen vil antakeligvis bli dyrere enn nødvendig.

Et bredt stortingsflertall burde ha brukt klimameldingen til å sende et samlet og kraftfullt signal til næringsliv og befolkning, men avsto fra å utøve lederskapet som klimapolitikken og det grønne skiftet trenger.

Podkast: Krav om nullutslipp fra olje- og gassproduksjon og industri innen ni år, felles klima- og energidepartement og krav om nullutslipp i alle offentlige innkjøp, er blant forslagene.

Norge må ikke finne på å regne karbonopptak i skog og natur på den måten Fremskrittspartiet foreslår. Karbonlagringen i naturen er viktig for klimaet, men kan ikke erstatte kutt i fossile utslipp.

Podkast: – Det er ikke mulig å få oppfylt alle ønsker på en gang, sier Kjetil Lund om elektrifisering og kraftbehov.

Når vi går fra dieselbil til elbil, kan dieselen som spares bli brukt av noen andre – et eller annet sted i verden. Akkurat den samme logikken gjelder når gass frigjøres ved elektrifisering av oljeplattformer.

Podkast: Dersom olje- og gassbransjen skal redusere utslippene i tråd med Stortingets ønske, kommer havvind for sent på banen, mener Hildegunn T. Blindheim i Norsk Olje og Gass.

Økt pris på CO₂-utslipp er et viktig element, men klimaplanen må følges opp med en helhetlig politikk som løser summen av transportsektorens miljøutfordringer.

Podkast: – Det er ingenting som virkelig får et marked til å bevege seg, enn kostnaden på bunnlinjen. Og nå er signalet veldig klart, sier Sveinung Rotevatn.

Varselet om kraftig økning i oljesektorens utslippskostnader er den største overraskelsen i klimameldingen. En CO₂-pris på 2000 kroner tonnet er et viktig og riktig steg.

Frem til 2030 skal kostnaden for klimagassutslipp gradvis øke til 2000 kroner per tonn, varsler regjeringen.

Klimakutt mot 2030: Sveinung Rotevatn må unngå tiltak som pynter Norges klimaregnskap, men øker utslippene i andre deler av verden. Overdreven tro på biodrivstoff er den største faren.

Mandatet gir stor frihet for Enova til å utforme støtteordninger, mener panelet.

Industrien fikk ikke oppfylt sitt hovedønske om å fjerne skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

Klimarettssaken satt på spissen: Tør Høyesterett felle en dom som slår fast at Norge har ansvar for utslippene som oppstår når oljen og gassen vi eksporterer, blir brent?