Det finnes ikke nok slakteavfall eller dyrefett til å nå EUs mål om en tredobling av biodrivstoff-bruken frem til 2030. Norge importerer store mengder slakteavfall og fett fra USA og Kina for å dekke behovet for biodrivstoff.

Klimamål og kvotehandel: Stadig mer tyder på at kvotekjøp i ulike former blir redningen for at Norge skal nå sine klimamål i 2030.

Det trengs radikale tiltak i samferdselspolitikken. Derfor er det grunn til å rose Stavangers Ap-ordfører Kari Nessa Nordtun og koalisjonen hun leder for et modig og spennende grep når byens innbyggere nå får gratis kollektivtrafikk.

– Vi heier på Klemetsrud. Men kostnadsutfordringene de har møtt på viser kompleksiteten og behovet for offentlig støtte til flere enn to anlegg, sier utviklingssjef i BIR, Stian Halland.

Norske klimamål mot 2030: Det gjøres nå viktige retningsvalg innen landbruk, karbonfangst, samferdsel og arealbruk. Pilen peker på statsminister Jonas Gahr Støre og hans ansvar for å utøve et tydelig lederskap.

Det blir ytterst krevende å nå målet om å kutte transportutslippene med 55 prosent til 2030. Politikerne må skjerpe virkemiddelbruken på alle fronter, men har et kort i ermet: Mindre veibygging og annen storstilt anleggsvirksomhet.

Norge har flere klimamål. Den viktigste forskjellen mellom målene handler om hvor store utslippskutt Norge må ta hjemme.

EU-kommisjonens forslag til nye regler for kontroll av metanutslipp kan føre til økte utslipp av CO₂ og mindre gassproduksjon på norsk sokkel. Det hevder Offshore Norge i sine innspill til EU.

PODKAST: Norge importerer store volum biodrivstoff fra USA og Kina som er laget av slakteavfall og brukt frityrolje. Kan to norske industriprosjekter konkurrere med biodrivstoff av flis og kvister?

Vi etterlyser større klarhet fra regjeringen om hva Norges nye klimaforpliktelse innebærer, og en troverdig plan for hvordan den skal gjennomføres. Utydeligheten er påfallende, skriver Anniken Hauglie fra NHO.

Endelige utslippstall fra SSB bekrefter at utslippene gikk svakt ned fra 2020 til 2021. Nedgangen var på 334 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Skal Støre-regjeringen nå sitt omstillingsmål, må utslippene i gjennomsnitt kuttes med nesten 2,9 millioner tonn hvert år.

Dette kan skape problemer for Norges klimamål.

FNs klimatoppmøte (COP27) i Sharm El-Sheik vil foregå i den svarteste internasjonale atmosfæren på svært lenge. Ukraina-krigen kaster lange skygger. Heller ikke Norge slipper unna økonomisk nedgang. Klarer næringslivet å finne en vei ut av krisen som gir varige utslippskutt?

– Regjeringens klimastatus og -plan skal fungere som styringsverktøy mot målet om å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030, sier klima- og miljøminister, Espen Barth Eide.

Milliardane sitt laust når regjeringa skal skjerme drivstoffprisane mot effektane av høgare CO₂-avgift. Saman med svekka elbilfordelar er dette dårleg politikk for klimaet.

Norge kommer ikke til å holde seg innenfor utslippsbudsjettet avtalen med EU gir oss for 2023. I statsbudsjettet beregnes utslippene til å bli minst 200.000 tonn høyere enn rammen på 23,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Norge bør følge Finland: Still klimakrav til industrien som betingelse for milliardene den får i CO₂-kompensasjon, skriver Anne Marit Post-Melbye i ZERO.

Alle statlig eide selskaper må få på plass klimaregnskap for 2022. Staten må etterspørre klimaregnskap ved anskaffelser, og det må gjøres enkelt for små og mellomstore bedrifter å føre klimaregnskap.

Ny forskning på norsk klimapolitikk: Det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.