Utslippsfordelingen
Klimagassutslipp per innbygger.
Ny forskning: Rike husholdninger i EU må kutte mest
De rikeste husholdningene i EU har et klimaavtrykk som er 22 ganger høyere enn det de i gjennomsnitt kan tillate seg, viser ny forskning.
Klimakrisen: Både energi- og matsystemene må legges om
Det er ikke tilstrekkelig å fjerne fossile utslipp fra energisektoren. Også klimagassutslippene knyttet til produksjon og forbruk av matvarer må ned – i verden, og i Norge.
Ett tiltak kan sørge for nesten hele landbrukets utslippskutt – og det er både lønnsomt og sunt
Jeg ble overrasket over de kraftige norske reaksjonene på EAT-rapporten, og prøvde å forstå dynamikken bak. Der var det mye spennende, inkludert superlønnsomme klimatiltak, og Olaug Bollestad kan komme til å spille en helt avgjørende rolle!
Ekspertintervjuet: Kjøttet og oss
Hvorfor øker kjøttforbruket når vi får mer velstand? Hva kan vi gjøre med det før problemet blir for stort? Og hvorfor er det så vanskelig å snakke om kjøttforbruket vårt?
For raske utslippskutt er færre fødsler ikke det viktigste
Befolkningsvekst er uheldig for klima. Fram til 2030, en periode da store kutt i klimagassutslipp er nødvendig, er imidlertid endring av levevaner og andre tiltak for utslippskutt av størst betydning.
Hvorfor skal vi få flere barn, Erna Solberg?
Skal Erna Solberg få de «globalt bekymrede» til å føde flere barn, må hun finne helt andre argumenter enn hensynet til velferdsstaten.
Vi må redusere klimagassutslipp fra vårt private forbruk, men vi klarer det ikke alene
Hvilke endringer av forbruk og vaner kan husholdninger akseptere hvis de må redusere sine utslipp drastisk i nær fremtid? Et forskningsprosjekt peker på noen svar – og viser at det ikke er noen vei utenom styring og tilrettelegging fra myndighetene.
Aldri mer flyreise på shoppingtur!
Å reise med fly på shoppingtur blir det slutt på for meg.
Jakten på den røde tråden
I sin modige og ambisiøse bok «Jakten på den grønne lykken» vil Bjørn Stærk treffe leseren gjennom en personlig beretning, samtidig som han har systemendring i sikte.
En app som motiverer til klimariktig adferd
De retter seg mot bedrifter med mange ansatte og et sterkt samfunnsansvar. Plattformen de har utviklet er skreddersydd for å motivere til flere klimariktige hverdagsvalg. Møt SPIR-kandidat Ducky.
Kosthold og bærekraft
Det er stort samsvar mellom det å spise sunt og det å spise bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, bær, grove kornprodukter og fisk og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.
Hva må til for å sikre en bærekraftig utvikling for alle?
Å begrense klimaendringene er en forutsetning for å kunne nå mange andre bærekraftmål. Overforbruk blant rike mennesker er en vesentlig årsak til høye klimagassutslipp. Fattigdom kan ikke utryddes på en bærekraftig måte uten en sterk omfordeling av globale ressurser.
Mindre matsvinn: Bevisste forbrukere skaper endring
Det er en positiv endring på gang i Norge når det gjelder matsvinn. Folk er engasjerte, de ønsker å forandre en dårlig trend med mye matkasting. Vi kan bli en nasjon av matreddere.
Om reisevanar, cocktailar og klimaeffektar
Nordmenns reisevanar, spesielt fly- og bilreisene våre, påverkar klimaet. Men kor stor klimaeffekten eigentleg er, avheng av mange ulike forhold.
Klima og flytrafikken: Svake virkemidler i internasjonal luftfart
Halvparten av nordmenns klimafotavtrykk fra reising skyldes fly. Lange turer bidrar til mange kilometer. I tillegg er flytrafikkens klimapåvirkning høy, målt per kilometer reising.
Landbrukets klima-elefanter: Kjøttforbruket og soyaimporten
Landbruket snakker høyt og gjerne om klima, bærekraft, innovasjon og vekst i norsk matproduksjon. Men tross mulig ubehag: Kjøttforbruket og soyaimporten er spørsmål som både næringen og politikken blir nødt til å adressere.
Rehabilitering eller nybygg – hva er best for klimaet?
Ved å rehabilitere eldre boligbygg kan man kombinere kulturminnebevaring med klimagevinst. Det fordrer at materialbruk og energibruk ses i sammenheng.
En dannelsesreise mot det grønne skiftet
«Vi vet alle hva vi må gjøre, men vi vet ikke hvordan vi skal bli gjenvalgt etter at vi har gjort det.» Europakommisjonens president Jean-Claude Junckers hjertesukk er Eivind Hoff-Elimaris hovedanliggende. Han vil hjelpe. Derfor har han forfattet boka Gull eller grønne skoger.
Folkelig engasjement for klimasaken?
Paris-avtalen inneholder en forpliktende paragraf om å legge til rette for folkelig deltakelse og engasjement i klimasaken. Men regjeringens klimainnsats mobiliserer ikke – den passiviserer.
Må vi gjøre miljøpolitikken personlig?
Det er Statoil og Nordic Mining som kan le høyest når vi retter pekefingeren mot folks miljøfiendtlige livsstil.
