Utslippsfordelingen
Klimagassutslipp per innbygger.

Klimagassutslipp per innbygger.
De rikeste husholdningene i EU har et klimaavtrykk som er 22 ganger høyere enn det de i gjennomsnitt kan tillate seg, viser ny forskning.
Det er ikke tilstrekkelig å fjerne fossile utslipp fra energisektoren. Også klimagassutslippene knyttet til produksjon og forbruk av matvarer må ned – i verden, og i Norge.
Jeg ble overrasket over de kraftige norske reaksjonene på EAT-rapporten, og prøvde å forstå dynamikken bak. Der var det mye spennende, inkludert superlønnsomme klimatiltak, og Olaug Bollestad kan komme til å spille en helt avgjørende rolle!
Hvorfor øker kjøttforbruket når vi får mer velstand? Hva kan vi gjøre med det før problemet blir for stort? Og hvorfor er det så vanskelig å snakke om kjøttforbruket vårt?
Befolkningsvekst er uheldig for klima. Fram til 2030, en periode da store kutt i klimagassutslipp er nødvendig, er imidlertid endring av levevaner og andre tiltak for utslippskutt av størst betydning.
Skal Erna Solberg få de «globalt bekymrede» til å føde flere barn, må hun finne helt andre argumenter enn hensynet til velferdsstaten.
Hvilke endringer av forbruk og vaner kan husholdninger akseptere hvis de må redusere sine utslipp drastisk i nær fremtid? Et forskningsprosjekt peker på noen svar – og viser at det ikke er noen vei utenom styring og tilrettelegging fra myndighetene.
Å reise med fly på shoppingtur blir det slutt på for meg.
I sin modige og ambisiøse bok «Jakten på den grønne lykken» vil Bjørn Stærk treffe leseren gjennom en personlig beretning, samtidig som han har systemendring i sikte.
De retter seg mot bedrifter med mange ansatte og et sterkt samfunnsansvar. Plattformen de har utviklet er skreddersydd for å motivere til flere klimariktige hverdagsvalg. Møt SPIR-kandidat Ducky.
Det er stort samsvar mellom det å spise sunt og det å spise bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, bær, grove kornprodukter og fisk og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.
Å begrense klimaendringene er en forutsetning for å kunne nå mange andre bærekraftmål. Overforbruk blant rike mennesker er en vesentlig årsak til høye klimagassutslipp. Fattigdom kan ikke utryddes på en bærekraftig måte uten en sterk omfordeling av globale ressurser.
Det er en positiv endring på gang i Norge når det gjelder matsvinn. Folk er engasjerte, de ønsker å forandre en dårlig trend med mye matkasting. Vi kan bli en nasjon av matreddere.
Nordmenns reisevanar, spesielt fly- og bilreisene våre, påverkar klimaet. Men kor stor klimaeffekten eigentleg er, avheng av mange ulike forhold.
Halvparten av nordmenns klimafotavtrykk fra reising skyldes fly. Lange turer bidrar til mange kilometer. I tillegg er flytrafikkens klimapåvirkning høy, målt per kilometer reising.
Landbruket snakker høyt og gjerne om klima, bærekraft, innovasjon og vekst i norsk matproduksjon. Men tross mulig ubehag: Kjøttforbruket og soyaimporten er spørsmål som både næringen og politikken blir nødt til å adressere.
Ved å rehabilitere eldre boligbygg kan man kombinere kulturminnebevaring med klimagevinst. Det fordrer at materialbruk og energibruk ses i sammenheng.
«Vi vet alle hva vi må gjøre, men vi vet ikke hvordan vi skal bli gjenvalgt etter at vi har gjort det.» Europakommisjonens president Jean-Claude Junckers hjertesukk er Eivind Hoff-Elimaris hovedanliggende. Han vil hjelpe. Derfor har han forfattet boka Gull eller grønne skoger.
Paris-avtalen inneholder en forpliktende paragraf om å legge til rette for folkelig deltakelse og engasjement i klimasaken. Men regjeringens klimainnsats mobiliserer ikke – den passiviserer.
Det er Statoil og Nordic Mining som kan le høyest når vi retter pekefingeren mot folks miljøfiendtlige livsstil.