Selv om vi holder oss innenfor halvannengradersmålet, kan innlandsisen på Grønland kollapse, viser en ny studie.

Også i klimavitenskapen kan vi lære av fortiden. Og vi vet stadig mer om hvordan klimaet før termometre og meteorologiske normalperioder var oppfunnet. Til og med for flere millioner år tilbake. Forskningsleder ved Bjerknessenteret, Nele Meckler, forklarer.

Klimaet på jorden endrer seg over tid, normalt over tusenvis av år. Akkurat nå endres det unormalt raskt. Flere og enda mer dramatiske endringer kommer. Dette vet vi fordi klimamodellene blir stadig bedre og mer nøyaktige.

Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten verden over. Når den slipper ut, kan den globale oppvarmingen akselerere over mange hundre år.

Nesten halvparten av de isfrie arealene på kloden vår brukes til å mate dyr og ikke mennesker. Ved å endre på dette forholdet kan vi sikre nok mat og frigjøre arealer til treplanting og andre klimaløsninger, sier NTNU-professor Francesco Cherubini.

Jordkloden blir varmere. Sammenliknet med gjennomsnittet fra 1880–1930, er kloden allerede 1 °C varmere. Det merkes, forteller Rasmus Benestad fra Meteorologisk institutt. Men ikke alt ekstremvær kan tolkes som tegn på økt oppvarming, understreker han.

Hva er det egentlig som gir oss klimaet vi har på jorden? Og hvordan vet vi at det er nettopp CO₂ som er den store synderen?

I klimaendringenes tid er det ikke ansvarlig å sette sin lit til at andre land skal redde oss når tørke og flom påvirker avling og innhøsting. Å håndtere klimarisiko innebærer vern av matjorda, også i Rogaland.

I over 50 år har den såkalte Keeling-kurven vist hvordan CO₂-innholdet i atmosfæren øker. Vi har snakket med Ralph Keeling, sønnen til mannen kurven er oppkalt etter.

Ny rapport fra FNs klimapanel: Landarealenes rolle i klimaarbeidet. Se opptak av Miljødirektoratets lansering.

Befolkningsvekst er uheldig for klima. Fram til 2030, en periode da store kutt i klimagassutslipp er nødvendig, er imidlertid endring av levevaner og andre tiltak for utslippskutt av størst betydning.

IEA-sjef Fatih Birol meiner kolkraftveksten i Asia gjer det vanskeleg å nå klimamåla. Les også: Stadig fleire får tilgang på straum. Oppvarminga av havet skjer fortere enn forskarane har trudd til no.

Etter å ha møtt 10 000 elever på ungdoms- og videregående skoler rundt om i landet, er det bare å konkludere: Virkningene av global oppvarming er blitt fortiet for dagens tenåringer, de har ikke hørt om den 6. masseutryddelsen – og bryr seg derfor knapt om det som skjer.

Den nye rapporten fra FNs klimapanel stiller krav til oss alle. Norge kan spille en større rolle. Statsbudsjettet bør være trinn én i omfattende taktskifte.

Carbon budgets have come to dominate the climate policy discourse, but have they served their purpose? Is it time to move beyond carbon budgets?

Sjølv om Parisavtalens mål vert nådd, risikerer vi å utløyse irreversible prosessar i naturen som kan gi ein global temperaturauke på 4–5 gradar celsius, åtvarar klimaforskarar.

Selv bare en halv grads oppvarming – fra 1,5°C til 2°C – kan få betydelige konsekvenser, forteller Nathalie Schaller.

Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.

Både forsking og forvaltning tener på kvalitetssikra målingar av karbonkrinsløpet.