FNs klimapanel har lagt frem sin nye rapport. Her kan du se den internasjonale og den norske presentasjonen.

I hvilken grad kan ekstremværet i sommer kobles til klimaendringer? Noen svar kommer trolig fra FNs klimapanel mandag. Les også om nye investeringstall for fornybar energi, Costa Rica som vil forby oljeutvinning – og siste nytt fra Kinas kommunistparti.

Ny studie viser at det blir mer stormer og hetebølger i Europa – og havstigning på østkysten av USA – fordi havsirkulasjonssystemet i Nord-Atlanteren svekkes. Les ellers om spanske Iberdrolas gigantinvesteringer og at skolebussene i USA blir elektriske.

Endringer i globalt havnivå er en av de viktigste indikatorene på jordens klimatilstand. Havnivået bestemmes ved bruk av flere uavhengige metoder som supplerer hverandre.

Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid.

Fortellinger om vippepunkter i klimasystemet kan være skremmende. Likevel må vi ha kunnskap om dem for å vurdere risikoen ved global oppvarming riktig, mener professor Tim Lenton.

Podkast: Med en prislapp på 144 milliarder kroner, skal ti satsingsområder gi 250 000 nye arbeidsplasser og bringe britene frem mot nullutslipp i 2050.

Nesten over alt på jorden vil gjennomsnittstemperaturen trolig bli høyere i de kommende fem årene enn den har vært de siste tiårene. Det kommer frem i en ny rapport med klimavarsler for den nærmeste fremtiden.

Når lavtrykkene slår inn over Norge, kommer de som regel fra vest, og har beveget seg gjennom en stormbane. Camille Li fra Bjerknessenteret og UiB forklarer hva det egentlig innebærer.

7. april var utslippene av CO₂ på verdensbasis hele 17 prosent lavere enn snittet per dag i 2019. For hele 2020 kan utslippene falle med opptil 7 prosent avhengig av hvor lenge koronatiltakene varer, ifølge en ny studie.

Professor Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret, svarte på spørsmål om klimaendringane frå heimekontoret på Sotra.

Selv om vi holder oss innenfor halvannengradersmålet, kan innlandsisen på Grønland kollapse, viser en ny studie.

Også i klimavitenskapen kan vi lære av fortiden. Og vi vet stadig mer om hvordan klimaet før termometre og meteorologiske normalperioder var oppfunnet. Til og med for flere millioner år tilbake. Forskningsleder ved Bjerknessenteret, Nele Meckler, forklarer.

Klimaet på jorden endrer seg over tid, normalt over tusenvis av år. Akkurat nå endres det unormalt raskt. Flere og enda mer dramatiske endringer kommer. Dette vet vi fordi klimamodellene blir stadig bedre og mer nøyaktige.

Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten verden over. Når den slipper ut, kan den globale oppvarmingen akselerere over mange hundre år.

Nesten halvparten av de isfrie arealene på kloden vår brukes til å mate dyr og ikke mennesker. Ved å endre på dette forholdet kan vi sikre nok mat og frigjøre arealer til treplanting og andre klimaløsninger, sier NTNU-professor Francesco Cherubini.

Jordkloden blir varmere. Sammenliknet med gjennomsnittet fra 1880–1930, er kloden allerede 1 °C varmere. Det merkes, forteller Rasmus Benestad fra Meteorologisk institutt. Men ikke alt ekstremvær kan tolkes som tegn på økt oppvarming, understreker han.

Hva er det egentlig som gir oss klimaet vi har på jorden? Og hvordan vet vi at det er nettopp CO₂ som er den store synderen?

I klimaendringenes tid er det ikke ansvarlig å sette sin lit til at andre land skal redde oss når tørke og flom påvirker avling og innhøsting. Å håndtere klimarisiko innebærer vern av matjorda, også i Rogaland.