Issmelting i Arktis
Utviklingen i utbredelsen av havis i Arktis.
Nå må vi ha et taktskifte
Den nye rapporten fra FNs klimapanel stiller krav til oss alle. Norge kan spille en større rolle. Statsbudsjettet bør være trinn én i omfattende taktskifte.
CO2 i atmosfæren
Utviklingen i konsentrasjonen av karbondioksid (ppm).
Beyond carbon budgets
Carbon budgets have come to dominate the climate policy discourse, but have they served their purpose? Is it time to move beyond carbon budgets?
Risikerer 4–5 graders oppvarming sjølv om Parisavtalen vert oppfylt
Sjølv om Parisavtalens mål vert nådd, risikerer vi å utløyse irreversible prosessar i naturen som kan gi ein global temperaturauke på 4–5 gradar celsius, åtvarar klimaforskarar.
Ekspertintervjuet: Hva betyr en halv grad?
Selv bare en halv grads oppvarming – fra 1,5°C til 2°C – kan få betydelige konsekvenser, forteller Nathalie Schaller.
Fra arktisk til atlantisk klima i det nordlige Barentshavet
Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.
Gode klimadata gir betre forståing av utslepp og tiltak
Både forsking og forvaltning tener på kvalitetssikra målingar av karbonkrinsløpet.
En misforståelse oppklart – med Non Stop
Et tilbakevendende argument blant klimaskeptikere er at bare 4,2 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Men de som fremmer det argumentet glemmer noe helt avgjørende, skriver Siv Kari Lauvset.
#Klimarisiko: – Ingen klimarisikoanalyser i OKEA, sier Erik Haugane
Oljetopp Erik Haugane i OKEA har liten tro på at Norge er utsatt for finansiell klimarisiko og kommenterer oppdraget regjeringens ekspertutvalg for klimarisiko har fått med et sitat av Ibsen: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».
To grader oppvarming kan gi mer tørke rundt Middelhavet
En ny studie viser at Middelhavsområdet er sårbart for global oppvarming på to grader. Ved 1,5 grader gir ikke klimamodellene særlig utslag.
Mindre sjøis ved grønlandskysten kan gi overraskende effekt på havstrømmene
I en varmere verden peker mye mot at havstrømmene i Atlanterhavet og Norskehavet vil bli svakere. Ny forskning viser at mindre sjøis utenfor Grønland kan gi motsatt effekt.
Lite sjøis i Arktis i år – Barentshavet kan bli isfritt hele året i 2050
Vinteren 2018 blir det fjerde året på rad med svært lite is i Arktis. Ny forskning viser hvor isen i Arktis smelter om sommeren og om vinteren.
Søksmål mot Shell
Shell trues med søksmål i Nederland. Utslippene i EUs kvotesystem økte i 2017. Antarktis smelter.
Landbruket som karbonlager
– Forskere verden over forsøker å finne ut hvordan fotosyntesen kan utnyttes mest mulig optimalt for å lagre karbon i jord og planter, og til å erstatte olje, kull og gass med materialer fra jordbruk og skogbruk. Omfattende karbonlagring i jord og skog og bærekraftig bruk av fornybare biologiske ressurser kan bidra til at verden når klimamålene, sier Arne Ivar Sletnes, fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke.
Diesel i trøbbel
Blir 2018 begynnelsen på slutten for dieselbilen? Europas bilfabrikanter er i alle fall bekymret, og med god grunn. Dessuten: Fossilsubsidier går nedover globalt, men ikke i OECD, pingviner sliter med klimaet, og enda mer bilstoff.
Ekspertintervjuet: Varmt i nord, kaldt i sør
Global oppvarming får polisen til å smelte, men den voldsomme varmebølgen som pågår i nord nå har ikke noe med klimaendringer å gjøre, forsikrer forsker Erik Kolstad.
Making the carbon budget bigger
A new estimate of the Equilibrium Climate Sensitivity means that the carbon budget to stay below 2°C could be much larger.
Kunnskap som kan redde verden
Årets utgave av magasinet 2°C – «Operasjon nullutslipp» – henvender seg særlig til elever og lærere i videregående skole. Her kan du se video fra lanseringen av magasinet på Nadderud videregående skole i Bærum.
Målet om godt under to grader må opprettholdes!
Ved to graders global oppvarming kan farlige vippepunkter passeres slik at videre temperaturstigning ikke blir mulig å forhindre. Konsekvensene kan bli en irreversibel utvikling med dramatiske og uforutsigbare skader. Uten politisk vilje til sterk regulering av produksjon og bruk av fossile brennstoff, synes en slik utvikling umulig å unngå.
