Global oppvarming: Slik beregnes temperaturøkningen
Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid.
En varmere klode
Utviklingen i global temperatur.
CO2 i atmosfæren
Utviklingen i konsentrasjonen av karbondioksid (ppm).
Modellene som viser vei
Klimaet på jorden endrer seg over tid, normalt over tusenvis av år. Akkurat nå endres det unormalt raskt. Flere og enda mer dramatiske endringer kommer. Dette vet vi fordi klimamodellene blir stadig bedre og mer nøyaktige.
Permafrosten – den langsomme karbonbomben som tiner
Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten verden over. Når den slipper ut, kan den globale oppvarmingen akselerere over mange hundre år.
Ekspertintervjuet: Vi må endre bruken av jordens landareal
Nesten halvparten av de isfrie arealene på kloden vår brukes til å mate dyr og ikke mennesker. Ved å endre på dette forholdet kan vi sikre nok mat og frigjøre arealer til treplanting og andre klimaløsninger, sier NTNU-professor Francesco Cherubini.
Ekspertintervjuet: Kloden er allerede 1 °C varmere
Jordkloden blir varmere. Sammenliknet med gjennomsnittet fra 1880–1930, er kloden allerede 1 °C varmere. Det merkes, forteller Rasmus Benestad fra Meteorologisk institutt. Men ikke alt ekstremvær kan tolkes som tegn på økt oppvarming, understreker han.
Ekspertintervjuet: Dette styrer klimaet
Hva er det egentlig som gir oss klimaet vi har på jorden? Og hvordan vet vi at det er nettopp CO2 som er den store synderen?
Issmelting i Arktis
Utviklingen i utbredelsen av havis i Arktis.
Ekspertintervjuet: Historien bak Keeling-kurven
I over 50 år har den såkalte Keeling-kurven vist hvordan CO2-innholdet i atmosfæren øker. Vi har snakket med Ralph Keeling, sønnen til mannen kurven er oppkalt etter.
Lansering av Klimapanelets rapport om landarealer
Ny rapport fra FNs klimapanel: Landarealenes rolle i klimaarbeidet. Se opptak av Miljødirektoratets lansering.
Hetebølger
Ekstreme temperaturer: Utvikling og konsekvenser.
For raske utslippskutt er færre fødsler ikke det viktigste
Befolkningsvekst er uheldig for klima. Fram til 2030, en periode da store kutt i klimagassutslipp er nødvendig, er imidlertid endring av levevaner og andre tiltak for utslippskutt av størst betydning.
CO2-utsleppa vil auke også i 2018, trur IEA
IEA-sjef Fatih Birol meiner kolkraftveksten i Asia gjer det vanskeleg å nå klimamåla. Les også: Stadig fleire får tilgang på straum. Oppvarminga av havet skjer fortere enn forskarane har trudd til no.
Av med skolens silkehansker i miljøkampen!
Etter å ha møtt 10 000 elever på ungdoms- og videregående skoler rundt om i landet, er det bare å konkludere: Virkningene av global oppvarming er blitt fortiet for dagens tenåringer, de har ikke hørt om den 6. masseutryddelsen – og bryr seg derfor knapt om det som skjer.
Nå må vi ha et taktskifte
Den nye rapporten fra FNs klimapanel stiller krav til oss alle. Norge kan spille en større rolle. Statsbudsjettet bør være trinn én i omfattende taktskifte.
Beyond carbon budgets
Carbon budgets have come to dominate the climate policy discourse, but have they served their purpose? Is it time to move beyond carbon budgets?
Risikerer 4–5 graders oppvarming sjølv om Parisavtalen vert oppfylt
Sjølv om Parisavtalens mål vert nådd, risikerer vi å utløyse irreversible prosessar i naturen som kan gi ein global temperaturauke på 4–5 gradar celsius, åtvarar klimaforskarar.
Ekspertintervjuet: Hva betyr en halv grad?
Selv bare en halv grads oppvarming – fra 1,5°C til 2°C – kan få betydelige konsekvenser, forteller Nathalie Schaller.
Fra arktisk til atlantisk klima i det nordlige Barentshavet
Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.