Mindre sjøis ved grønlandskysten kan gi overraskende effekt på havstrømmene
I en varmere verden peker mye mot at havstrømmene i Atlanterhavet og Norskehavet vil bli svakere. Ny forskning viser at mindre sjøis utenfor Grønland kan gi motsatt effekt.
Lite sjøis i Arktis i år – Barentshavet kan bli isfritt hele året i 2050
Vinteren 2018 blir det fjerde året på rad med svært lite is i Arktis. Ny forskning viser hvor isen i Arktis smelter om sommeren og om vinteren.
CO2 i atmosfæren
Utviklingen i konsentrasjonen av karbondioksid (ppm).
Søksmål mot Shell
Shell trues med søksmål i Nederland. Utslippene i EUs kvotesystem økte i 2017. Antarktis smelter.
Landbruket som karbonlager
– Forskere verden over forsøker å finne ut hvordan fotosyntesen kan utnyttes mest mulig optimalt for å lagre karbon i jord og planter, og til å erstatte olje, kull og gass med materialer fra jordbruk og skogbruk. Omfattende karbonlagring i jord og skog og bærekraftig bruk av fornybare biologiske ressurser kan bidra til at verden når klimamålene, sier Arne Ivar Sletnes, fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke.
Diesel i trøbbel
Blir 2018 begynnelsen på slutten for dieselbilen? Europas bilfabrikanter er i alle fall bekymret, og med god grunn. Dessuten: Fossilsubsidier går nedover globalt, men ikke i OECD, pingviner sliter med klimaet, og enda mer bilstoff.
Ekspertintervjuet: Varmt i nord, kaldt i sør
Global oppvarming får polisen til å smelte, men den voldsomme varmebølgen som pågår i nord nå har ikke noe med klimaendringer å gjøre, forsikrer forsker Erik Kolstad.
Making the carbon budget bigger
A new estimate of the Equilibrium Climate Sensitivity means that the carbon budget to stay below 2°C could be much larger.
Kunnskap som kan redde verden
Årets utgave av magasinet 2°C – «Operasjon nullutslipp» – henvender seg særlig til elever og lærere i videregående skole. Her kan du se video fra lanseringen av magasinet på Nadderud videregående skole i Bærum.
Målet om godt under to grader må opprettholdes!
Ved to graders global oppvarming kan farlige vippepunkter passeres slik at videre temperaturstigning ikke blir mulig å forhindre. Konsekvensene kan bli en irreversibel utvikling med dramatiske og uforutsigbare skader. Uten politisk vilje til sterk regulering av produksjon og bruk av fossile brennstoff, synes en slik utvikling umulig å unngå.
En varmere klode
Utviklingen i global temperatur.
Nå tiner permafrosten
Vi vet det betyr mer klimagasser i atmosfæren, men mengden og sammensetningen kjenner vi ikke. Eneste måten å finne ut av det på, er å være der når det skjer.
Have improvements in carbon intensity stopped?
The carbon intensity is a useful indicator, but also fraught with difficulties. Depending on the data choices, the policy implications could be quite different.
Ekspertintervjuet: Godt inneklima uten utslipp
Mye av verdens energi brukes til å varme opp bygninger i kalde strøk, og å kjøle dem ned i varme strøk. Bygger vi smart, kan vi senke energiforbruket, produsere mer energi og gjøre strømnettet bedre, sier førsteamanuensis Karen Byskov Lindberg fra NTNU.
Klimastatus ved inngangen til 2018: Håp eller katastrofe?
Den globale klimapolitikken har satt verden på stø kurs mot en oppvarming på 3,5°C eller mer i dette århundret. Dette er oppskrift på katastrofe. Men det finnes fortsatt løsninger, og da er det ikke lov å være pessimist.
Issmelting i Arktis
Utviklingen i utbredelsen av havis i Arktis.
Skråsikkerheten skader klimadebatten
Forskere må vise ydmykhet for at vanskelige spørsmål om samfunnsmessige veivalg bare kan gjøres i demokratiske fellesskap. Ingen enkelt fagtradisjon sitter på all den innsikten som er nødvendig for at disse fellesskapene skal kunne treffe informerte valg.
Ekspertintervjuet: Slik jobber klimaforskerne
Når politikere vedtar at vi skal jobbe for å begrense den globale oppvarmingen, gjør de det etter råd fra klimaforskerne. Men hvordan vet forskerne at jorden varmes opp?
Klima og kunnskap: Usikkerhet kan brukes som påskudd for unnfallenhet
Vi bør alltid være oppmerksom på at vår kunnskap kan være usikker, men usikkerhet kan også brukes til å forkludre det faktum at vi vet nok til å gjøre noe.
Forskningens rolle i den offentlige debatten
Svaret mitt til Halfdan Wiik har tydeligvis engasjert mange, og det er bra – for denne diskusjonen er viktig. Jeg er litt usikker på hva trioen Halfdan Wiik, John Gunnar Mæland og Gunnar Kvåle egentlig forventer av CICERO som vi ikke allerede gjør.