
Ekspertintervjuet: Vippepunkter er viktige å vite om
Fortellinger om vippepunkter i klimasystemet kan være skremmende. Likevel må vi ha kunnskap om dem for å vurdere risikoen ved global oppvarming riktig, mener professor Tim Lenton.
Fortellinger om vippepunkter i klimasystemet kan være skremmende. Likevel må vi ha kunnskap om dem for å vurdere risikoen ved global oppvarming riktig, mener professor Tim Lenton.
Utviklingen i konsentrasjonen av karbondioksid (ppm).
Podkast: Med en prislapp på 144 milliarder kroner, skal ti satsingsområder gi 250 000 nye arbeidsplasser og bringe britene frem mot nullutslipp i 2050.
Utviklingen i utbredelsen av havis i Arktis.
Utviklingen i global temperatur.
Nesten over alt på jorden vil gjennomsnittstemperaturen trolig bli høyere i de kommende fem årene enn den har vært de siste tiårene. Det kommer frem i en ny rapport med klimavarsler for den nærmeste fremtiden.
Når lavtrykkene slår inn over Norge, kommer de som regel fra vest, og har beveget seg gjennom en stormbane. Camille Li fra Bjerknessenteret og UiB forklarer hva det egentlig innebærer.
7. april var utslippene av CO2 på verdensbasis hele 17 prosent lavere enn snittet per dag i 2019. For hele 2020 kan utslippene falle med opptil 7 prosent avhengig av hvor lenge koronatiltakene varer, ifølge en ny studie.
Ekstreme temperaturer: Utvikling og konsekvenser.
Professor Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret, svarte på spørsmål om klimaendringane frå heimekontoret på Sotra.
Selv om vi holder oss innenfor halvannengradersmålet, kan innlandsisen på Grønland kollapse, viser en ny studie.
Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid.
Klimaet på jorden endrer seg over tid, normalt over tusenvis av år. Akkurat nå endres det unormalt raskt. Flere og enda mer dramatiske endringer kommer. Dette vet vi fordi klimamodellene blir stadig bedre og mer nøyaktige.
Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten verden over. Når den slipper ut, kan den globale oppvarmingen akselerere over mange hundre år.
Nesten halvparten av de isfrie arealene på kloden vår brukes til å mate dyr og ikke mennesker. Ved å endre på dette forholdet kan vi sikre nok mat og frigjøre arealer til treplanting og andre klimaløsninger, sier NTNU-professor Francesco Cherubini.
Jordkloden blir varmere. Sammenliknet med gjennomsnittet fra 1880–1930, er kloden allerede 1 °C varmere. Det merkes, forteller Rasmus Benestad fra Meteorologisk institutt. Men ikke alt ekstremvær kan tolkes som tegn på økt oppvarming, understreker han.
Hva er det egentlig som gir oss klimaet vi har på jorden? Og hvordan vet vi at det er nettopp CO2 som er den store synderen?
I klimaendringenes tid er det ikke ansvarlig å sette sin lit til at andre land skal redde oss når tørke og flom påvirker avling og innhøsting. Å håndtere klimarisiko innebærer vern av matjorda, også i Rogaland.
I over 50 år har den såkalte Keeling-kurven vist hvordan CO2-innholdet i atmosfæren øker. Vi har snakket med Ralph Keeling, sønnen til mannen kurven er oppkalt etter.
Ny rapport fra FNs klimapanel: Landarealenes rolle i klimaarbeidet. Se opptak av Miljødirektoratets lansering.