Global oppvarming: Slik beregnes temperaturøkningen
Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid.
En varmere klode
Utviklingen i global temperatur.
For raske utslippskutt er færre fødsler ikke det viktigste
Befolkningsvekst er uheldig for klima. Fram til 2030, en periode da store kutt i klimagassutslipp er nødvendig, er imidlertid endring av levevaner og andre tiltak for utslippskutt av størst betydning.
CO2 i atmosfæren
Utviklingen i konsentrasjonen av karbondioksid (ppm).
CO2-utsleppa vil auke også i 2018, trur IEA
IEA-sjef Fatih Birol meiner kolkraftveksten i Asia gjer det vanskeleg å nå klimamåla. Les også: Stadig fleire får tilgang på straum. Oppvarminga av havet skjer fortere enn forskarane har trudd til no.
Av med skolens silkehansker i miljøkampen!
Etter å ha møtt 10 000 elever på ungdoms- og videregående skoler rundt om i landet, er det bare å konkludere: Virkningene av global oppvarming er blitt fortiet for dagens tenåringer, de har ikke hørt om den 6. masseutryddelsen – og bryr seg derfor knapt om det som skjer.
Issmelting i Arktis
Utviklingen i utbredelsen av havis i Arktis.
Nå må vi ha et taktskifte
Den nye rapporten fra FNs klimapanel stiller krav til oss alle. Norge kan spille en større rolle. Statsbudsjettet bør være trinn én i omfattende taktskifte.
Beyond carbon budgets
Carbon budgets have come to dominate the climate policy discourse, but have they served their purpose? Is it time to move beyond carbon budgets?
Risikerer 4–5 graders oppvarming sjølv om Parisavtalen vert oppfylt
Sjølv om Parisavtalens mål vert nådd, risikerer vi å utløyse irreversible prosessar i naturen som kan gi ein global temperaturauke på 4–5 gradar celsius, åtvarar klimaforskarar.
Ekspertintervjuet: Hva betyr en halv grad?
Selv bare en halv grads oppvarming – fra 1,5°C til 2°C – kan få betydelige konsekvenser, forteller Nathalie Schaller.
Fra arktisk til atlantisk klima i det nordlige Barentshavet
Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.
Gode klimadata gir betre forståing av utslepp og tiltak
Både forsking og forvaltning tener på kvalitetssikra målingar av karbonkrinsløpet.
En misforståelse oppklart – med Non Stop
Et tilbakevendende argument blant klimaskeptikere er at bare 4,2 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Men de som fremmer det argumentet glemmer noe helt avgjørende, skriver Siv Kari Lauvset.
#Klimarisiko: – Ingen klimarisikoanalyser i OKEA, sier Erik Haugane
Oljetopp Erik Haugane i OKEA har liten tro på at Norge er utsatt for finansiell klimarisiko og kommenterer oppdraget regjeringens ekspertutvalg for klimarisiko har fått med et sitat av Ibsen: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».
To grader oppvarming kan gi mer tørke rundt Middelhavet
En ny studie viser at Middelhavsområdet er sårbart for global oppvarming på to grader. Ved 1,5 grader gir ikke klimamodellene særlig utslag.
Mindre sjøis ved grønlandskysten kan gi overraskende effekt på havstrømmene
I en varmere verden peker mye mot at havstrømmene i Atlanterhavet og Norskehavet vil bli svakere. Ny forskning viser at mindre sjøis utenfor Grønland kan gi motsatt effekt.
Lite sjøis i Arktis i år – Barentshavet kan bli isfritt hele året i 2050
Vinteren 2018 blir det fjerde året på rad med svært lite is i Arktis. Ny forskning viser hvor isen i Arktis smelter om sommeren og om vinteren.
Søksmål mot Shell
Shell trues med søksmål i Nederland. Utslippene i EUs kvotesystem økte i 2017. Antarktis smelter.
Landbruket som karbonlager
– Forskere verden over forsøker å finne ut hvordan fotosyntesen kan utnyttes mest mulig optimalt for å lagre karbon i jord og planter, og til å erstatte olje, kull og gass med materialer fra jordbruk og skogbruk. Omfattende karbonlagring i jord og skog og bærekraftig bruk av fornybare biologiske ressurser kan bidra til at verden når klimamålene, sier Arne Ivar Sletnes, fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke.
