Det hviler et tungt ansvar på 2020-tallets beslutningstakere: Jo mer temperaturen øker, desto verre konsekvenser. Dype utslippskutt og tilpasning – alt må gjøres raskt, samtidig og effektivt.

Norge, Liechtenstein og Island skal om kort tid starte arbeidet med å innlemme EUs omfattende klimapakke i EØS. ESA, som overvåker EØS-avtalen, er bekymret for hvordan det vil gå.

EU-toppmøtet ber Kommisjonen gjøre det lettere for grønne bedrifter å få statsstøtte. Det betyr et ja til at rike EU-land kan øke subsidiene av egen industri i det grønne skiftet.

Det er stusselige forhold i skibakkene, men de virkelig alvorlige konsekvensene av tørt og mildt vintervær i Europa kan komme om noen måneder. Les også om kullprotester i Tyskland og om hvem som leder an i hydrogenkappløpet.

Mildvær og lav etterspørsel gir lavere gasspris. Men hvor lenge kan det vare? Vi spør gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy.

Gjennom 2022 har Energi og Klimas podkast vært innom klimaforskning, havvind, politikk hjemme og ute, naturkrisen, FN-toppmøter, energikrisen, og vi har vært tett på Brussel.

EU-landene må bla opp 100 milliarder euro ekstra i investeringer i blant annet energiøkonomisering og fornybar energi. Dette må til om de skal dekke et gap i gassbehovet som IEA i en fersk rapport mener vil være på 27 milliarder kubikkmeter vinteren 2023-24.

EU soper verdensmarkedet for flytende nedkjølt gass (LNG) for å dekke opp bortfallet av russisk rørgass. Det øker utslippene av CO₂ i verden.

Hetebølgene i 2022 var dødelige – vi må bli mer bevisste på helsefarene, sier forsker. Også om klimasøksmål mot den svenske stat, kritikk av utslippskreditter – og bare litt mer COP27.

Russiske gasskutt, flaskehalser og manglende importkapasitet for flytende gass (LNG) vil føre til store prishopp på gass også neste år. Derfor foreslår EU-kommisjonen tiltak som skal hindre de verste toppene.

Et eget fond skal hjelpe land som rammes hardt av klimaendringene. Men COP27 kom ikke videre med utslippskutt, og oljeland blokkerte utfasing av fossil energi.

Motorvei til klimahelvete? Levende mareritt? Ifølge forskere overdriver verken FNs generalsekretær eller de fattige landene alvoret i klimakrisen, skriver Svein Tveitdal.

Fattige land har krevd det i 30 år: En ordning for betaling av klimakatastrofer i fattige land som skyldes utslipp i de rike. Egypt må få til konkret handling på dette punktet under klimakonferansen, skriver Svein Tveitdal.

EU-kommisjonen lanserer en mer omfattende reform av strømmarkedet for å unngå at subsidiert gass skal brukes i strømproduksjonen.

– Vi vet ikke alt om hvilke effekter havvind har på havstrømmer og økosystemer. Men å vente på kunnskapen har også negative konsekvenser all den tid klimaendringene akselererer, sier direktør ved Havforskningsinstituttet, Nils Gunnar Kvamstø.

Ny rapport: Ukjent terreng av ødeleggelser venter oss fordi utslippskuttene uteblir. Les også: Kan spare 12 billioner dollar ved å bytte fossil med fornybar energi. Joe Biden med nytt og hårete havvindmål, og tyskerne kjøper stadig flere biler.

Blir det for varmt eller for kaldt, sender Twitter-brukere ut flere meldinger med hatefullt språk, viser ny forskning. Klimaforsker Annika Stechemesser forklarer.

Det er ikke lenger tvil om klimakrisen, sier FNs klimapanel. Så hvorfor gjør vi ikke mer? Vi spør Thea Gregersen, forsker og ekspert på klimapsykologi.

Klimaendringene merkes i alle bebodde områder av planeten. Og vi må regne med mer av det i årene som kommer, forklarer klimaforsker Stefan Sobolowski.