En med-saksøkers beretning om den banebrytende klimarettssaken i Nederland.

Står myndigheitene fritt til å gjere som dei vil i kampen mot farlege klimaendringar? Nei, har ein ankedomstol i Haag slått fast. Den nederlandske staten er dømt til å gjennomføre større CO₂-kutt enn det gjeldande politikk legg opp til.

En dommer i California har gitt Exxon, Chevron, Shell og BP medhold i klimasøksmålet fra San Fransisco og Oakland. Ellers om store tap for indisk kullindustri, trist nytt om avskoging – og fotball-extra!

Oljeselskapet Chevrons søksmål mot Statoil er et varsel om en flodbølge av søksmål som vil komme. Olje- og energinasjonen Norge har valgt å leve farlig.

Hadde klimasøksmålet mot staten alternativt retta seg mot den norske klimapolitikken som sådan, kunne mulighetene for å vinne fram kanskje – og paradoksalt nok – vært større.

Forskere og professorer inntok vitneboksen i Oslo tingrett onsdag. Saksøkerne i klimasøksmålet ville bruke vitnemål fra eksperter for å styrke sin sak.

Når klimarettssaka startar tysdag i Oslo tingrett, vil internasjonal presse sitte ringside. Les også: Semje i EU om å stramme til kvotemarknaden og europeiske kraftselskap vil ha meir ambisiøse fornybarmål.

Det er ingen behagelig tanke, men høyst aktuelt å diskutere: Risikoen for at Norge blir gjenstand for klimasøksmål er et tema som vil presse seg frem. Oljefondet kan bli angrepet av klimaofre som går til sak.

Oljefondet gjer Noreg svært utsett for framtidige klimasøksmål. For å redusere sjansane for tap bør norske myndigheiter setje fondet i arbeid for raskare energiomstilling og klimatilpasning.

The Norwegian “Arctic Case” is part of a worldwide trend. Is it a necessary turn?

Det norske klimasøksmålet er ikke unikt, men heller del av en verdensomspennende trend. Er det ønskelig?

Mens Norge eksporterer CO₂ med en økende klump i magen, har Donald Trump ingen slike anfektelser. Les ellers om tyske utslipp som øker og at selvmordsbølgen blant indiske bønder knyttes til klimaendringer.

Klimaendringene kan danne grunnlag for i alle fall tre typer søksmål: Erstatningssøksmål, ugyldighetssøksmål og abstrakte klimasøksmål.

For alle medlemmer i samfunnet gjelder i utgangspunktet et krav til forsvarlig adferd. Dette utgangspunkt vil også kunne gjelde ansvar i klimarelaterte søksmål.

Klimastiftelsens ekspertpanel om klimarisiko og ansvar: Er Norge eller norske selskaper utsatt for søksmål?

Domstolane i Noreg har lenge hatt rett til å prøva lov mot Grunnlova, og forvaltningsvedtak mot lov og grunnlov.

Vi kan vente oss meir «juridifisering» av klima- og miljøpolitikken i åra som kjem.

Det springende punkt er ikke om Grunnloven setter en rettslig skranke for hvilke miljøødeleggelser dagens generasjon kan påføre sine etterkommere, men hvor denne grensen går.

Når så vi Aftenposten advare domstolene mot å «blande seg» i skattepolitikken, eller Klassekampen advare LO mot å saksøke staten over pensjonskutt?