Den internasjonale domstolen (ICJ) er bedt om å vurdere statars klimaansvar. Les også: Kritikk mot Sunaks klimaplan, litt mindre fakling i fjor og historisk høge sukkerprisar har klimaforklaring.

Klimapolitikk uten energipolitikk kan bli veldig feil: Replikk fra Tore Killingland til Norges institusjon for menneskerettigheter.

Har kvalitetssikret med andre fagmiljøer: Jenny Sandvig og Hannah Cecilie Brænden fra NIM svarer på kritikk av institusjonens utredning om klima og menneskerettigheter.

Bokmelding: Marius Gulbranson Nordby argumenterer betre juridisk enn politisk for det tapte klimasøksmålet. Men morosam er han å lesa uansett.

Den europeiske menneskerettsdomstol har tatt det norske klimasøksmålet og to andre klimaklager til behandling. Sakene vil bli en milepæl i spørsmålet om klima, menneskerettigheter og vår felles fremtid, skriver Jenny Sandvig.

Halvannet år etter at nederlandsk Høyesterett i den banebrytende Urgenda-avgjørelsen påla staten å kutte nasjonale utslipp, har en domstol i Haag skrevet historie på ny. Dommen mot Shell kan bane vei for nye klimasøksmål mot selskaper.

Klimaendringer og klimapolitikk innvirker på de mest grunnleggende menneskerettigheter, slår den tyske grunnlovsdomstolen fast. Kontrasten er stor til vår egen Høyesteretts dom i det norske klimasøksmålet.

Ansvaret for store utsleppskutt kan ikkje overlatast til neste generasjon, konkluderer den tyske forfatningsdomstolen. Les også: Mot slutten for gasskraft i EU og verdas isbrear smeltar i rekordfart.

Så har Høyesterett talt. Grunnloven §112 – miljøbestemmelsen som så mange hadde knyttet så store forventninger til – er ved dommen i klimarettssaken fratatt det meste av sin rettslige betydning.

Staten vant, men klimasøksmålets politiske virkninger vil merkes hver gang olje og klima berøres.

Høgsterett skal no treffe avgjerd i klimasøksmålet. Professor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Oslo trur det kan verta ei avgjerd verken saksøkjar eller saksøkte er heilt nøgde med.

Klimaeffekter av USA-valget: Både hjemme – og ikke minst på den globale scenen – vil Joe Biden levere ganske andre varer enn Donald Trump.

Klimaendringene truer realisering av menneskerettighetene, ifølge en ny rapport. Fagdirektør Jenny Sandvig ved Norges institusjon for menneskerettigheter forklarer hvorfor.

Klimarettssaken satt på spissen: Tør Høyesterett felle en dom som slår fast at Norge har ansvar for utslippene som oppstår når oljen og gassen vi eksporterer, blir brent?

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) la frem rapporten «Klima og menneskerettigheter» 21. oktober. Se opptak av møtet her.

Domstol i London setter foten ned for regjeringens Heathrow-plan. Andre saker: Store planer for grønt hydrogen, oljegiganter inn i sol, Australias brannrekord og godt nytt for Netflix-fans.

Dommen fra Borgarting lagmannsrett i klimasøksmålet er nedslående lesning, mens Urgenda-dommen i Nederlands høyesterett forteller hvilken viktig rolle domstolene kan spille når retten ser sitt ansvar.

Anken i klimasøksmålet førte til et nytt tap for miljøorganisasjonene, men gir dem samtidig noen viktige etappeseiere. Nå ankes saken til Høyesterett.

Partene i klimasøksmålet har svært ulike meninger om grensen mellom juss og politikk.

Ankerunden i klimasøksmålet begynner med et bakteppe av mer alvorlige, raskere klimaendringer. Spørsmålet er hva slags betydning det vil få for dommen.

Etter kvart som klimaendringane gjev kraftigare naturhendingar, vil det krevjast meir for å innfri somme av vilkåra for å få naturskadeerstatning frå staten. Men skal fellesskapet eller den enkelte ta støyten for klimaendringane?

Tradisjonell klimarapportering forteller om hvordan et selskap påvirker klimaet gjennom egne CO₂-utslipp. Rapportering om klimarisiko snur perspektivet: Hvordan påvirker klimaendringer og klimapolitikk selskapets virksomhet?

En med-saksøkers beretning om den banebrytende klimarettssaken i Nederland.

Står myndigheitene fritt til å gjere som dei vil i kampen mot farlege klimaendringar? Nei, har ein ankedomstol i Haag slått fast. Den nederlandske staten er dømt til å gjennomføre større CO₂-kutt enn det gjeldande politikk legg opp til.

En dommer i California har gitt Exxon, Chevron, Shell og BP medhold i klimasøksmålet fra San Fransisco og Oakland. Ellers om store tap for indisk kullindustri, trist nytt om avskoging – og fotball-extra!

Oljeselskapet Chevrons søksmål mot Statoil er et varsel om en flodbølge av søksmål som vil komme. Olje- og energinasjonen Norge har valgt å leve farlig.

Hadde klimasøksmålet mot staten alternativt retta seg mot den norske klimapolitikken som sådan, kunne mulighetene for å vinne fram kanskje – og paradoksalt nok – vært større.

Forskere og professorer inntok vitneboksen i Oslo tingrett onsdag. Saksøkerne i klimasøksmålet ville bruke vitnemål fra eksperter for å styrke sin sak.

Når klimarettssaka startar tysdag i Oslo tingrett, vil internasjonal presse sitte ringside. Les også: Semje i EU om å stramme til kvotemarknaden og europeiske kraftselskap vil ha meir ambisiøse fornybarmål.

Det er ingen behagelig tanke, men høyst aktuelt å diskutere: Risikoen for at Norge blir gjenstand for klimasøksmål er et tema som vil presse seg frem. Oljefondet kan bli angrepet av klimaofre som går til sak.

Oljefondet gjer Noreg svært utsett for framtidige klimasøksmål. For å redusere sjansane for tap bør norske myndigheiter setje fondet i arbeid for raskare energiomstilling og klimatilpasning.

The Norwegian “Arctic Case” is part of a worldwide trend. Is it a necessary turn?

Det norske klimasøksmålet er ikke unikt, men heller del av en verdensomspennende trend. Er det ønskelig?

Mens Norge eksporterer CO₂ med en økende klump i magen, har Donald Trump ingen slike anfektelser. Les ellers om tyske utslipp som øker og at selvmordsbølgen blant indiske bønder knyttes til klimaendringer.

Klimaendringene kan danne grunnlag for i alle fall tre typer søksmål: Erstatningssøksmål, ugyldighetssøksmål og abstrakte klimasøksmål.

For alle medlemmer i samfunnet gjelder i utgangspunktet et krav til forsvarlig adferd. Dette utgangspunkt vil også kunne gjelde ansvar i klimarelaterte søksmål.

Klimastiftelsens ekspertpanel om klimarisiko og ansvar: Er Norge eller norske selskaper utsatt for søksmål?

Domstolane i Noreg har lenge hatt rett til å prøva lov mot Grunnlova, og forvaltningsvedtak mot lov og grunnlov.

Vi kan vente oss meir «juridifisering» av klima- og miljøpolitikken i åra som kjem.

Det springende punkt er ikke om Grunnloven setter en rettslig skranke for hvilke miljøødeleggelser dagens generasjon kan påføre sine etterkommere, men hvor denne grensen går.

Når så vi Aftenposten advare domstolene mot å «blande seg» i skattepolitikken, eller Klassekampen advare LO mot å saksøke staten over pensjonskutt?

Mer demokrati er veien for å finne løsninger på klimaproblemet. Domstolers inngripen kan både styrke og svekke den demokratiske prosessen.

Tanken om at miljøet stiller særlige og nye krav til rettens rolle vinner gehør også hos dommere og i juridiske kretser. Søksmålet mot staten reiser en viktig debatt.

Miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace har denne uken tatt ut søksmål mot regjeringens tildeling av lisenser i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde. Her er vår begrunnelse.

Exxon etterforskes av statsadvokaten i New York og undersøkes av det føderale finanstilsynet. Selskapets håndtering av klima har blitt en trussel mot oljegiganten.

Hvilket rettslig ansvar har dagens politikere, næringslivsledere, investorer og forvaltere for å vurdere klimapåvirkning av egen aktivitet, og for å endre aktiviteten for å unngå klimautslipp?

Klimaåret 2015 var bemerkelsesverdig – klima gikk fra å være utelukkende en politisk størrelse, til å bli tatt på alvor av den dømmende statsmakt.

Prins Charles selger fossilaksjer og Chile bygger billig solenergi. Kina og Japan i konflikt om elbiler og hydrogen, mens Bank of America tror fossilselskaper kan bli saksøkt.

Hvem skal betale for klimaendringene? Oljeselskaper kan bli stilt til ansvar. Ledende ansatte og styremedlemmer vil være i faresonen.

En gjennomgang av de juridiske argumentene i den nederlandske Urgenda-dommen.

Tingretten i Haag har dømt Nederlands regjering til å gjennomføre større CO₂-kutt enn planlagt.

Hvis den storstilte oljeutvinningen i nord fortsetter, er det aktuelt å saksøke den norske stat.

Den nederlandske miljøstiftelsen Urgenda har tatt ut stevning mot den nederlandske stat.

PÅSTAND: Den Norske Stat har rettsstridig brutt Grunnloven § 112, første og tredje ledd, jf Grunnloven § 98, Den Europeiske Menneskerettskonvensjon Art. 2 og 8, jf Grunnlovens § 93, første ledd og § 102, første ledd.

Grunnloven krever at staten skal gjøre alt i sin makt, med alle midler den rår over, for å sikre vår rett til et levelig klima og miljø.

Bare 90 selskaper har stått for 63 prosent av alle klimagassutslipp noensinne. Aktivister vil la forurenserne betale for skadene.

Tydeligere innhold, moderne språkdrakt: Grunnlovens bestemmelse om beskyttelse av miljøet kan bli et effektivt virkemiddel i miljøkampen.

Kanadisk tjæresand, oljefondets investeringer og norske rettsregler. Hvordan utvikle en rettslig angrepsvinkel i klima- og energispørsmålene?

Oljefondets investeringer i selskaper som utvinner olje fra tjæresand i Canada kan være ulovlige. Årsaken er at Finansdepartementet ikke har vurdert miljøforhold knyttet til fondets investeringer i disse selskapene.

Ny utredning fra Norsk Klimastiftelse tar for seg lovligheten av Oljefondets investeringer i kanadisk tjæresand.

Fordi Finansdepartementet ikke har undersøkt miljøforholdene knyttet til Oljefondets investeringer i canadisk tjæresand, kan investeringene være ulovlige.

Riktig bruk av klimamodeller og risikoanalyser viktig i lokal tilpasning til klimaendringer.

Tilliten til at de politiske myndigheter makter å løse klimaproblemet, er borte. Manges blikk retter seg mot domstolene.