Enhver plan for å bekjempe globale klimaendringer må omfatte Kina. Og enhver klimaplan for Kina må omfatte klimavennlig byutvikling.

For fem år siden var ordet for smog, wumai, ukjent for de fleste kinesere. Nå forventer folk flest at myndighetene sørger for at luften renses.

Det har skjedd et trendskifte i Kinas kullforbruk. Likevel kan vi ikke vente noen rask utfasing av kull i Kinas energisystem.

Kinesiske myndigheter vedtok i 2011 at det skulle etableres syv pilotprosjekter for handel med utslippskvoter. Hva er erfaringene så langt? Hvordan vil det nasjonale kvotesystemet organiseres når det trer i kraft i 2017?

Den kinesiske staten legg til rette for innovasjon og utvikling av vindkraft.

Kinesisk klimapolitikk blir stadig mer ambisiøs, og den nye femårsplanen (2016-2020) stiller på flere områder både mer konkrete og strengere krav. Spørsmålet er om Kina klarer å forene målet om grønn utvikling med målet om fortsatt sterk økonomisk vekst.

Det tibetanske høylandet befinner seg midt i troposfæren der mye av været blir til. Framtiden til snø- og ismassene på “den tredje polen” spiller en viktig rolle for milliarder av mennesker og mulige klimaendringer i Kina.

Myndighetenes mål er at fremtidens Kina skal være et lavutslippssamfunn. Kina er langt mer komfortabel med en global lederrolle i klimapolitikken nå enn for få år siden.

Omstillingen i Kinas økonomi betyr at produksjonen blir mindre råvare- og energiavhengig. Når investeringene kuttes, reduseres behovet for metaller, sement og diesel.

Utviklingen for solenergi i Kina illustrerer en forbløffende evne til omstilling. Solenergi bygges ut i et tempo og i en skala som gjør Kina til en ledende aktør når det gjelder å dra verden mot fornybar energi.

Kinas kullforbruk gikk kanskje ned i 2014, eller kanskje ikke – eller kanskje begge deler. Usikkerheten i kinesisk energistatistikk er ofte større enn mange lands samlede forbruk. Hva ligger bak?