Vesten har vært naive i forholdet til både Russland og Kina, sier professor Øystein Tunsjø.

EU ser tilgangen på sjeldne jordarter som kritisk for grønn omstilling og teknologiutvikling i Europa. Men hva er sjeldne jordarter, og hvor sjeldne er de egentlig? Vi spør SINTEF-forsker Arne Petter Ratvik.

– Biden vil slite med å få gjennom mer klimapolitikk de neste to årene. Men i Minnesota, Michigan og Maryland står demokratene sterkt etter mellomvalget. Det kan gi forsterket klimapolitikk på delstatsnivå, sier Guri Bang, professor ved NMBU og ekspert på amerikansk klimapolitikk.

Ledere i næringsliv og offentlige virksomheter må rette blikket mot seg selv og spørre: Hva kan vi i vår virksomhet nå gjøre for å bidra mest mulig til å dempe energikrisen Norge står i?

Oljenæringen kan ikke få definere sine egne rammevilkår – slik det skjedde da oljeskattepakken ble tvunget igjennom i 2020. Les også om EU-ledernes strev for å oppnå enighet og om tall som viser at Kinas klimagassutslipp har falt tre kvartaler på rad.

Straffetoll på kinesiske solceller skulle få fart på den amerikanske solindustrien, men har resultert i det motsette. Solenergiprosjekt over heile USA blir no kansellert eller utsett.

Parallelt med at EU innfører karbontoll, vil unionen lage en større klimaklubb av land som setter en pris på CO₂-utslipp. Slik vil EU tvinge klimaverstinger som Kina og USA inn i folden.

Krigen i Ukraina får Russland til å støtte seg mer mot Kina. Men Xi Jinping er neppe helt fornøyd med Putin. Les også om oljebransjen, hydrogen, Amazonas og dansk gassbruk.

Sterk økonomisk vekst og fullt trykk på kullkraftverk i Kina og India sørget for at de globale utslippene spratt tilbake igjen i 2021 og nærmet seg nivået fra før koronaen.

I 2021 installerte Kina mer havvind enn alle andre land har installert samlet de siste fem årene. Men også kull så nye rekorder. Les også om rekord-investeringer i lavkarbon og advarsler mot lange oljeinvesteringer.

Den nye tyske regjeringen har presentert svært ambisiøse planer om energiomstilling og klimakutt. Skal verden ha sjanse til å nå klimamålene, må ledere både i politikk og næringsliv klare å se forbi de kortsiktige krisene og holde blikket stødig også mot mål lengre frem.

EU legger inntil 300 milliarder euro på bordet for å støtte investeringer i infrastruktur kloden rundt. Dette er et forsøk på å matche Kinas økende innflytelse verden over. I tillegg er det et middel i EUs bestrebelser på å gjøre kloden mer bærekraftig.

Erkjennelse av behov for raske utslippskutt, “nedfasing” av kull, samarbeid mellom Kina og USA, enighet om kvotesystem. Dette er noe av det viktigste som ble oppnådd i Glasgow.

Verdens to største utslippsland overrasket klimatoppmøtet – skal samarbeide om kutt av karbondioksid og metan utover 2020-tallet.

Verdens største utslippsland viser noen av kortene sine før klimatoppmøtet, men kan ha mer i bakhånd. Les også om: Hva blir viktig å følge på COP26; de siste utslippsrapportene.

Men 2030-målet står fast, viser det kinesiske motsvaret til EUs grønne giv. De viktigste høynivådokumentene på klimaområdet på lang tid ble offentliggjort denne uken.

Har Kinas statsminister virkelig talt president Xi Jinping midt imot og åpnet for å peise på med kull og utsette Kinas klimamål? – Nei. Det er en del forvirring her, sukker Kina-ekspert Lauri Myllyvirta.

Blackout i kinesisk energiforsyning kan føre til at landets klimamål justeres ned og utsettes. Og: Populært hurtigtog danker ut fly i Italia. 10 EU-land krever at atomkraft blir stemplet som bærekraftig og grønn i EUs taksonomi.

Men utslippene vil gå enda mer opp før verdens største utslippsland klarer å snu skuten, tror sjefsanalytiker Yan Qin i Refinitiv.