Etter koronaknekken i 2020 har de globale CO₂-utslippene gått raskt opp igjen og er nesten tilbake på nivåene fra før pandemien, viser siste rapport fra Global Carbon Project.

Det er ikke å vente at Høyre og Arbeiderpartiet endevender oljepolitikken over natten, men før Glasgow-toppmøtet må Norges oljepolitikk være bragt i samsvar med IEA-rapporten om netto null.

Verden ligger ikke an til å nå klimamålene med politikken som føres nå. Men det er ikke sikkert det er for sent, mener klimaforsker Bill Hare.

Om lag en fjerdedel av menneskeskapte CO₂-utslipp havner i havet. Men det har sin pris.

Utslippene av klimagasser fikk en tydelig koronaknekk i starten av 2020. Det viser tall fra den årlige rapporten Global Carbon Budget. To av forskerne bak rapporten, Robbie Andrew og Glen Peters fra CICERO, presenterer her noen av hovedfunnene.

I 2050 vil penger brukt, bli til penger spart for britene, ifølge ny rapport. Les også om dansk skattekrangel, Paris-avtalen fem år etter og utslippsvekst blant Europas rikeste.

Tross utslippsfall som følge av korona, trengs en drastisk og varig reduksjon for å nå målene i Paris-avtalen, viser fersk FN-rapport.

Vi kan ha en sunn balanse i olje-, gass- og kullselskaper eller en relativt sunn planet, men det ser ikke ut til at vi kan ha begge deler.

Karbonbudsjettet er ute: De globale karbonutslippene økte både i 2017 og 2018. Nye tall fra Global Carbon Budget viser at årets utslipp vil bli høyere enn noensinne.

Carbon budgets have come to dominate the climate policy discourse, but have they served their purpose? Is it time to move beyond carbon budgets?

Some people love negative emissions, others hate them. Some people think 1.5°C is impossible, others think it is a matter of political will. I think stylised figures are a great way to explain the challenges.

A new estimate of the Equilibrium Climate Sensitivity means that the carbon budget to stay below 2°C could be much larger.

Ved to graders global oppvarming kan farlige vippepunkter passeres slik at videre temperaturstigning ikke blir mulig å forhindre. Konsekvensene kan bli en irreversibel utvikling med dramatiske og uforutsigbare skader. Uten politisk vilje til sterk regulering av produksjon og bruk av fossile brennstoff, synes en slik utvikling umulig å unngå.

Mandag ble det siste karbonbudsjettet sluppet. Etter tre år med utflating, gjør utslippene sannsynligvis et byks oppover i år.

Jo mer karbon vi slipper ut, dess varmere blir det. 1,5 grader varmere kan vi takle, mer enn 2 grader blir vanskeligere. Forskere har beregnet hvor mye karbon vi kan slippe ut før vi kommer over disse grensene. Glen Peters, seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning, forklarer.

No one doubts that oil production will go down in a 2°C world, but whether there is place for new oil fields is a far more nuanced discussion.

Utslipp av klimagasser har alt nå ført til klimaendringer med alvorlige følger for liv og levekår, og skadene vil øke i omfang for generasjoner framover. Å diskutere teoretiske beregninger for hvor mye mer som kan slippes ut, er i denne situasjonen av mindre interesse.

A new research paper suggests a rather significant upward revision of the carbon budget for 1.5°C. This is a potential game changer, but it is too early to reformulate mitigation plans.

Den norske valgkampen vekker interesse. Olje og klima er en stor sak. Ellers om Irma og en fin karbonbudsjett-kalkulator.

Mange innen oljeindustrien og en del politikere misbruker karbonbudsjettet for 2 graders global oppvarming til å legitimere utvinning og bruk av fossile ressurser i mange tiår framover. Dette er uansvarlig og farlig.

Keeping global warming below 2°C is hard, but 2.5°C is a walk in the park!

No, Carbon Capture and Storage and Carbon Dioxide Removal allow the continued use of fossil fuels. But for how long? And what are the risks?

Paris-avtalen har ført til usikkerhet om den fremtidige verdien av norsk olje og gass. For å unngå store feilinvesteringer bør vi avlyse 24. konsesjonsrunde og ha en full gjennomgang av norsk oljepolitikk.

Donald Trump sender ville beskyldninger og twittermeldinger i alle retninger. Det lille som har kommet av konkret politikk har vært verre enn fryktet – kanskje særlig på klima. Håpet ligger i at rasjonelle ledere i politikk og næringsliv verden over ser forbi fireårsperioden vi nå har gått inn i.

There is broad consensus that carbon pricing should be one of the key measures to deal with global warming, yet there has been no effective emission trading scheme anywhere in the world.

Hva betyr egentlig 1,5 eller to grader oppvarming for kloden vår? Nå settes klimamodellene i gang med utgangspunkt i temperaturmålet fra Paris-avtalen.

Statoils kampanje rettet mot unge mennesker baserer seg på budskap som ikke stemmer overens med virkeligheten, mener Halfdan Wiik.

Den globale utviklingen i klimagassutslipp gir grunn til optimisme. Det er utslippsgiganten Kina som leder an.

Samtidig som Paris-avtalen trer i kraft, øker regjeringen bevilgningene til petroleumsforskning. Er det ansvarlig politikk?

Tempoet i energiomstillingen er altfor lavt til å sikre at målene i Paris-avtalen nås. De globale investeringene i fornybar energi faller. Karbonbudsjettet er brukt opp om få år hvis ikke farten i det grønne skiftet settes kraftig opp.

Fire dagar før det amerikanske presidentvalet trer historias første globale klimaavtale i kraft. Men sjansane for at vi klarar å halde temperaturstiginga under to gradar celsius er små, uavhengig av om Donald Trump blir president eller ikkje.

Karbon i eksisterende anlegg sprenger karbonbudsjettet. Strøm fra Hinkley Point blir fem ganger så dyrt som strøm fra nytt solanlegg i Abu Dhabi.

Rundt 80 prosent av de fossile energireservene (olje, gass, kull) må forbli ubrukt hvis verden skal klare å holde global oppvarming under to grader. Klimagassutslippene bør halveres fra dagens nivå innen 2030 og kuttes til null like etter midten av århundret.

Klimaavtalen er god, men ikke nok til å hindre oppvarming over 2 grader. Nå haster det med å iverksette langt mer ambisiøse tiltak enn de som ligger i de frivillige forpliktelsene.

Null vekst i markedet for solceller og vindturbiner, og negative utslipp i neste generasjon. Det er grunnlaget for den norske energiforståelsen som hvert år iscenesettes på Statoils høstkonferanse.

Rike land må kutte utslipp med rundt 80 prosent før 2030 – ikke 40 prosent – hvis vi skal ha en rimelig sjanse for å begrense global oppvarming til mindre enn to grader.

Oljeindustrien og politikere misbruker togradersmålet for å legitimere utvinning av fossile ressurser i mange tiår til.

Striden om Jonas Gahr Støres oljeutspill er langt på vei et spill for galleriet.

I mitt arbeid med FNs klimapanels rapport om tiltak og virkemidler til utslippsreduksjon har jeg funnet en rekke lyspunkter, men trykket i arbeidet for klimavern må økes.

Over 1000 milliardar dollar som skal investerast i kostbare prosjekt som tjæresand og arktisk olje kan gå tapt om verda lukkast med klimapolitikken. Det skriv Carbon Tracker Initiative ein ny rapport.

Det norske oljefondet vil sende et utrolig viktig signal ved å selge seg ut av kull og ned i olje og gass. Effekten blir størst hvis fondet skiller mellom oljeselskaper som tar karbonrisiko alvorlig og de som ikke gjør det, sier Anthony Hobley, ny sjef for Carbon Tracker Initiative.

Hva er vitsen med å lete etter mer når vi allerede har funnet for mye?

Norsk investering i karbonfangst bør skje i et land der pengene gjør nytte for seg – for eksempel i India.

Et avgjørende moment er ofte fraværende i debatten om petroleumsrelatert forskning: Karbonbudsjettet.

Så mye som 45 prosent av nye olje- og gassfunn må bli liggende i bakken hvis global oppvarming skal begrenses til 2 grader, ifølge Rystad Energy.

Hvis klimapolitikken skal lykkes, må 80 prosent av de kjente olje-, gass- og kullreservene forbli i bakken, ifølge Carbon Tracker Initiative.