EU-kommisjonen vedtok i dag å bruke 11 milliarder kroner (1,1 milliarder euro) for å støtte prosjekter for avkarbonisering. Fortum Oslo Varme på Klemetsrud er ikke på listen.

Den norske regjeringen vil gi havvindutbyggerne mye mer frihet til å utforme prosjektene enn det som er vanlig i andre europeiske markeder, sier havvindanalytiker Søren Lassen.

Biden-administrasjonen lovar strategisk satsing på hydrogen fram mot 2030. Les også: Forskarar åtvarar mot massiv skogplanting som klimatiltak. Mange nye klimasøksmål er under planlegging i Europa.

Les også om: Klimavennlig fordelsprogram, brenselceller på byggeplassen, resirkulerte turbinblad og klimatrygg byplanlegging.

Podkast: Forsker Jens Hanson har sett på hva som gir innovasjon og vekst for nye næringer.

Vil teknologiske nyvinninger løse klimaproblemene? Ja, mener omtrent halvparten av befolkningen. Men teknologioptimismen er fallende.

Les også om: Elektrisk løypemaskin, ladenettverk for el-båter, hurtigladere med batteri i bakhånd og database for sirkulærøkonomi.

Les også om: Batteri på byggeplassen, el-fly fra Rolls-Royce, gründervirksomhet i maritim sektor og nye former for vindturbiner.

Les også om: Norges lengste fergesamband skal gå på hydrogen, resirkulering av isopor og hvordan forbrukere kan tjene penger på å miste strømmen.

Da Leif Stavøstrand sa opp lederjobben for å bli gründer, fikk han oppleve hvor uttrykket «hakeslepp» kom fra.

Det er kun kostnader og begrensninger ved batteriene som har holdt de elektriske løsningene tilbake. Dette er nå i rask endring. Batterirevolusjonen fører til en transportrevolusjon.

Målet om netto nullutslipp i 2050 og den grønne given har gitt gjennombrudd for karbonfangst og -lagring (CCS) i EU. Det er seriøs interesse for å støtte CCS-prosjekter økonomisk, sier EU-forsker.

Oljenæringen og de store industriselskapene vil ha endringer i Enovas mandat som gjør det lettere å få støtte til klimatiltak i sektorer som er en del av EUs kvotesystem. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har fått en lang «ønskeliste» fra industri, fagbevegelse og forbrukerorganisasjoner.

Norske prosjekter kan få mer fart på teknologiutviklingen i sektorer som IEA mener er avgjørende for å få til nødvendige klimakutt. Utslippsfri skipsfart, karbonfangst og hydrogen er felt hvor teknologiutviklingen henger etter.

Statens vegvesen anbefaler hydrogendrift på Vestfjordsambandet. Både fra et nærings- og klimaperspektiv vil det fremstå som uforståelig dersom regjeringen velger å gå på tvers av dette rådet, skriver aktørene som vil levere hydrogen til fergene.

Politikere og industri i Europa har lansert initiativer som kan gi en grønn omstilling av luftfarten. Også Norge er på kartet gjennom planer om å bygge verdens største anlegg for fornybart flydrivstoff på Herøya.

HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri er villige til å inngå sjøtransport-kontrakter med en varighet på opp mot 20 år. Kravet de stiller til rederiene er at skipet som benyttes skal være utslippsfritt.

Regjeringas hydrogenstrategi er nyttig lesing for dei som vil lære meir om hydrogen som klimaløysing, men planen er ueigna som styringsverktøy. Tydelege mål og nye verkemiddel må på plass.

Det er mulig å bygge et grønt industrilokomotiv fra Norge. Da bør Equinor ikke splittes i flere deler, men få et klart mandat om at fremtiden som skal bygges, er fornybar og grønn. Hvis det settes en tydelig retning, vil selskapet omstille seg raskt.