2021 ble et av de varmeste årene målt noensinne. Og ekstremværet som fulgte ble forklart med menneskeskapte klimaendringer.

Grønlandsisen har krympet med økende temperatur, likevel har isdekket blitt høyere på isbreer spesielt nær kysten. En ny studie viser at dette ikke er så paradoksalt som det kanskje høres ut som.

Begrenses global oppvarming til 1,5 grader, halveres landisens bidrag til havnivå i dette århundret, viser ny forskning.

I en ny studie har forskere gjort den mest omfattende målingen noensinne av ismasse på isbreer verden over gjennom 20 år. Vi har snakket med UiO-forsker Robert McNabb, en av forfatterne.

Havstrømmene i Nord-Atlanteren sammenliknes ofte med et transportbånd. Svekkes det transportbåndet, får det konsekvenser for hele planeten.

Isbremmer i Vest-Antarktis kan være nært et vippepunkt: Kollapser de, kan det føre til en mye raskere forflytning av ismasser ut i Amundsen-havet, og et vesentlig bidrag til havstigningen.

Før, når kloden har vært like varm som den er i dag, var Grønlandsisen mindre. Observasjoner viser også at isdekket er på retur. Selv om vi klarer å stanse full kollaps, kan det gi mye havstigning på kort sikt.

Innlandsisen på Grønland og isbremmer i Antarktis smelter raskere enn antatt. Samtidig er det mindre havis rundt polene enn vi noensinne har målt tidligere.

Klimaendringene er spesielt store i polare strøk, slår en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC) fast. Professor Lars H. Smedsrud er en av forfatterne bak rapporten som ble offentliggjort 25. september.

Havet stiger og stormfloene blir kraftigere. Fageksperter anbefaler sterkt at kommunene i Trøndelag forholder seg til statlige veiledninger for ikke å komme i erstatningsansvar, særlig når man etablerer boligområder.

Det er sjelden en halv grad har betydd så mye for menneskeheten: Det er kanskje valget mellom 195 eller 186 stater i verden. En allianse av hele 39 stater er bekymra for sin fremtid på grunn av klimaendringene.

Politikerne i Nord-Carolina satset på utvikling av kystområdene – mot klimaforskernes råd. Trump fortsetter å demontere klimapolitikken, men møter motkrefter. Les også om ris og klima og forventet etterspørselsfall for fossil energi.

COP23 pågår akkurat nå – hva går møtet ut på, hvem er de viktigste spillerne, og hvor går konfliktlinjene? CICEROs forskningsdirektør Steffen Kallbekken forklarer.

Elbiler bidrar med 50 prosent mindre CO₂ enn fossilbiler. Les også om storbyer som bannlyser fossilbusser, at havet kan stige 1,3 meter og om Teslas demonstrasjon av solenergiens fleksibilitet.

Den norske valgkampen vekker interesse. Olje og klima er en stor sak. Ellers om Irma og en fin karbonbudsjett-kalkulator.

Mange innen oljeindustrien og en del politikere misbruker karbonbudsjettet for 2 graders global oppvarming til å legitimere utvinning og bruk av fossile ressurser i mange tiår framover. Dette er uansvarlig og farlig.

Usikkerhet om fremtidig havstigning gjør at norsk samfunnsberedskap er basert på de mest pessimistiske anslagene fra FNs klimapanel – som nyere forskning viser kanskje ikke går langt nok. Nå skal forskere ta grep for å få mer presise framskrivinger.

Ny forskning viser at FNs klimapanel kan ha betydelig undervurdert hvor raskt havet vil stige. Det kan bety at vi må måle havstigningen i år 2100 i meter, ikke centimeter.

Forskning på isbremmer rundt Grønlandsisen og i Antarktis viser at klimamodellene har undervurdert bidraget fra issmelting og kalving på havstigningen. Hvor stort bidraget virkelig er, kan forskerne ennå ikke svare sikkert på. Forsker Fiamma Straneo forklarer hva dette egentlig betyr.

Fare for “titalls meter” med havstigning. Les også om dansk storfond som skroter oljeaksjer av frykt for tap og at havstigning kan få rikingene i Florida til å våkne av klimadvalen.

Oversvømmelser og stormflo kan fort være noe vi må bli vant til.

Havet blir varmere. Det gir smeltende is, økende havnivå og endret havsirkulasjon. Sammen betyr dette mye for livet i havet.

Karbon i eksisterende anlegg sprenger karbonbudsjettet. Strøm fra Hinkley Point blir fem ganger så dyrt som strøm fra nytt solanlegg i Abu Dhabi.

Selv et to grader varmere klima vil være en meget betydelig klimaendring med effekter som krever tilpasning i stor skala over lang tid. Kun rask handling kan hindre enda mer alvorlige konsekvenser, med havstigning som et særlig stort problem.

Jorden er nå i snitt 1 grad varmere enn i førindustriell tid, i historisk perspektiv en meget hurtig og stor klimaendring. Oppvarmingen er ujevnt fordelt geografisk, med høyere temperaturer i landområder og i Arktis.

Nye målinger som nylig er publisert i Nature Communications, viser at varmt dyphavsvann når helt frem til en isbrem i sydlige Weddellhavet i Antarktis.

I fjor var det verdens største fornybarselskap, nå er SunEdison på randen av konkurs. Andre saker: Ny forskning om Antarktis og havstigning, slutt for kull i Skottland – og en ny bil.

Elbiler vil vinne store markedsandeler. Lavere oljeetterspørsel blir effekten. Les også om sol og handelspolitikk, og ny forskning om økt havstigning.

Valgene vi gjør de neste par tiårene vil ha langsiktig betydning.

Ekstremt dyrt, usikker teknologi – til og med atomkrafttilhengere tviler nå på den britiske regjeringens planer om det nye atomkraftverket Hinkley Point C.

2014 er det varmaste året som nokon gong er registrert, men 2015 ligg an til å bli endå varmare. Andre saker: Gjennombrot i klimaforhandlingane, nye milliardnedskrivingar for Vattenfall, farleg havnivåstiging og Amber Rudds første klimatale.

Det er smartere å kjøpe et feriested langs norskekysten enn langs kysten av Nederland.

I det sørvestlige Stillehavet truer havnivåstigningen eksistensen til de lavtliggende øynasjonene.

Nye perspektiver fra britiske geologer sprenger alle rammer for den klimapolitiske debatten. Nettopp derfor er de så viktige.

Med sin plassering mellom det arktiske nord og et varmere klima i sør, er Norge preget av store naturlige klimasvingninger. Likevel begynner klimaendringene å avtegne et tydelig mønster.

De siste 20 årene har verdenshavene steget med 3 millimeter i året. Dette er dobbelt så raskt som gjennomsnittet de siste hundre år. Hva kan vi si om fremtiden? 

Nye beregninger av framtidig havnivå langs norskekysten gir både pusterom og utfordringer.