Grønlandsisen har krympet med økende temperatur, likevel har isdekket blitt høyere på isbreer spesielt nær kysten. En ny studie viser at dette ikke er så paradoksalt som det kanskje høres ut som.

Begrenses global oppvarming til 1,5 grader, halveres landisens bidrag til havnivå i dette århundret, viser ny forskning.

I en ny studie har forskere gjort den mest omfattende målingen noensinne av ismasse på isbreer verden over gjennom 20 år. Vi har snakket med UiO-forsker Robert McNabb, en av forfatterne.

Havstrømmene i Nord-Atlanteren sammenliknes ofte med et transportbånd. Svekkes det transportbåndet, får det konsekvenser for hele planeten.

Endringer i globalt havnivå er en av de viktigste indikatorene på jordens klimatilstand. Havnivået bestemmes ved bruk av flere uavhengige metoder som supplerer hverandre.

Isbremmer i Vest-Antarktis kan være nært et vippepunkt: Kollapser de, kan det føre til en mye raskere forflytning av ismasser ut i Amundsen-havet, og et vesentlig bidrag til havstigningen.

Før, når kloden har vært like varm som den er i dag, var Grønlandsisen mindre. Observasjoner viser også at isdekket er på retur. Selv om vi klarer å stanse full kollaps, kan det gi mye havstigning på kort sikt.

Innlandsisen på Grønland og isbremmer i Antarktis smelter raskere enn antatt. Samtidig er det mindre havis rundt polene enn vi noensinne har målt tidligere.

Klimaendringene er spesielt store i polare strøk, slår en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC) fast. Professor Lars H. Smedsrud er en av forfatterne bak rapporten som ble offentliggjort 25. september.

Havet stiger og stormfloene blir kraftigere. Fageksperter anbefaler sterkt at kommunene i Trøndelag forholder seg til statlige veiledninger for ikke å komme i erstatningsansvar, særlig når man etablerer boligområder.

Det er sjelden en halv grad har betydd så mye for menneskeheten: Det er kanskje valget mellom 195 eller 186 stater i verden. En allianse av hele 39 stater er bekymra for sin fremtid på grunn av klimaendringene.

Politikerne i Nord-Carolina satset på utvikling av kystområdene – mot klimaforskernes råd. Trump fortsetter å demontere klimapolitikken, men møter motkrefter. Les også om ris og klima og forventet etterspørselsfall for fossil energi.

COP23 pågår akkurat nå – hva går møtet ut på, hvem er de viktigste spillerne, og hvor går konfliktlinjene? CICEROs forskningsdirektør Steffen Kallbekken forklarer.

Elbiler bidrar med 50 prosent mindre CO₂ enn fossilbiler. Les også om storbyer som bannlyser fossilbusser, at havet kan stige 1,3 meter og om Teslas demonstrasjon av solenergiens fleksibilitet.

Den norske valgkampen vekker interesse. Olje og klima er en stor sak. Ellers om Irma og en fin karbonbudsjett-kalkulator.

Mange innen oljeindustrien og en del politikere misbruker karbonbudsjettet for 2 graders global oppvarming til å legitimere utvinning og bruk av fossile ressurser i mange tiår framover. Dette er uansvarlig og farlig.

Usikkerhet om fremtidig havstigning gjør at norsk samfunnsberedskap er basert på de mest pessimistiske anslagene fra FNs klimapanel – som nyere forskning viser kanskje ikke går langt nok. Nå skal forskere ta grep for å få mer presise framskrivinger.

Ny forskning viser at FNs klimapanel kan ha betydelig undervurdert hvor raskt havet vil stige. Det kan bety at vi må måle havstigningen i år 2100 i meter, ikke centimeter.

Forskning på isbremmer rundt Grønlandsisen og i Antarktis viser at klimamodellene har undervurdert bidraget fra issmelting og kalving på havstigningen. Hvor stort bidraget virkelig er, kan forskerne ennå ikke svare sikkert på. Forsker Fiamma Straneo forklarer hva dette egentlig betyr.