Regjeringen deler ut 26 millioner kroner i støtte til klimavennlige hurtigbåter. Det er ikke rare båtene man får for summen, og enda mindre blir det når beløpet deles på sju fylkeskommuner. «Vekslepengene» er likevel viktige.
Fylkesutvalget i Vestland fylke vedtok 3. desember at alle hurtigbåter som kjører Bergen–Sogn/Nordfjord skal være utslippsfrie så raskt som mulig fra mai 2022 og senest innen mai 2024.
Dette vedtaket er viktig for å kutte utslipp fra skipsfarten. Og det gir den maritime næringen en mulighet til å vise at den kan levere båter verden foreløpig ikke har sett.
Skip i internasjonal trafikk krysser verdenshavene på billig, skittent drivstoff. I mangel av internasjonal jurisdiksjon kan banker, investorer og kunder bruke sin makt til å endre næringen.
99,7 prosent av verdens skipsflåte går i dag på tungolje og diesel. I 2050 kan ammoniakk erstatte en fjerdedel, viser ny analyse fra DNV GL.
Batterifergen Ampere var en verdensnyhet i 2015. Nå er Norges maritime industri klar til å ta imot bestilling på båter som kan kjøre mange ganger lengre og fortere, uten utslipp.
Utslippene fra cruise utgjør en liten andel av globale utslipp, men de er for store til å overses.
Omsetningen i grønn maritim næring har økt fra 9 til 28 milliarder kroner på fire år.
Norske selskaper har tredoblet salget av klima- og miljøvennlige teknologier til maritim sektor de siste fem årene. Målrettet samarbeid mellom næringen og myndighetene vil kunne skape mange tusen nye arbeidsplasser og en stor eksportindustri.
Maritim næring vil møte strengere klimakrav og flere reguleringer. Næringen må forberede seg på indirekte virkninger av fysiske klimaendringer og utslippskutt i andre næringer.
Sammendraget i regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart oppsummerer godt hva som mangler i planen: handling og fart.
Miljøpartiet De Grønne vil forby den fossilbaserte cruisenæringen innen 2025. Thor Haakon Bakke, MDGs førstekandidat i Bergen, svarer på kritikk fra Kirsten Å. Øystese.
Møtes cruisenæringen med umulige klimakrav, seiler skipene og utslippene til andre havner. Stiller vi tøffe, men oppnåelige klimakrav, kan næringen bli renere.
Bilfergene står midt i et grønt teknologiskifte – fra diesel til batteri. Men i fiskeflåten øker bruken av fossil diesel år for år. I rapporten «Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten» som ble lagt frem 24. mai, har Nærings- og fiskeridepartementets klimautvalg så godt som ingen forslag til hvordan utslippstrenden skal snus.
For ett år siden vedtok FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, at utslippene fra internasjonal skipsfart minst skal halveres innen 2050 og nå null så raskt som mulig i dette århundret. På neste ukes IMO-møte vil diskusjonen dreie seg om hvordan det skal gjøres.
Turistnæringen møter større og større forventninger om å ta klimaansvar. Disse forventningene bør møtes offensivt. Våre erfaringstall fra «Vision of The Fjords» og «Future of The Fjords», viser at betalingsviljen er større for utslippsfri fjordturisme.
I et åpent brev datert 30. april støtter 113 internasjonale shipping-selskap et forslag om at verdens handelsflåte bør senke farten for å redusere klimagassutslippene.
Vil ta opp kampen mot fossilt drivstoff i alt fra arbeidsbåter til fritidsbåter.
Hvilke teknologier og hvilken politikk kan få skip og fartøy til å seile uten utslipp? Se opptak av #Klimafrokost 10. april i Bergen.
Hvilke teknologier og hvilken politikk trengs for å kutte klimagassutslippene fra norsk og internasjonal skipsfart? Se opptak av #Klimafrokost.
Er det batterier, biodrivstoff, hydrogen, ammoniakk eller noe vi ennå ikke har tenkt på? Det er to gode grunner til at Norge bør være opptatt av å finne svaret.
