Norge og EU skal ha faste møter både på embets- og ministernivå for å drøfte spørsmål rundt samarbeid om batteriproduksjon og utvinning av sjeldne metaller.

EU-toppmøtet ber Kommisjonen gjøre det lettere for grønne bedrifter å få statsstøtte. Det betyr et ja til at rike EU-land kan øke subsidiene av egen industri i det grønne skiftet.

Bruke mer statsstøtte på det grønne skiftet og et nytt EU fond for å støtte fattige EU-land som ikke har råd til å støtte egen industri. Dette er kontroversielle spørsmål som kommer til å bli hete temaer i EU denne våren.

Grønne subsidier, gjennomføring av 2030-politikken og klimamål for 2040. Det grønne skiftets kalender er tettpakket i 2023 også. Og vi glemmer ikke Ukraina.

Hadde Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn ligget i USA, ville den fått 22 milliarder kroner i subsidier over ti år for å bli helt grønn. President Joe Bidens generøse subsidier kan tappe EU og Norge for grønne investeringer, advarer gjødselgiganten Yara.

USA-suget: Bidens klimapakke og USAs lave energipriser trekker grønne investeringer ut av Europa – hva blir EUs svar? Også om en ny, essensiell bit i klimapuslespillet og god klima-fart i EUs lovkvern.

Grøn region Vestland likner mer på “business as usual” enn et stort taktskifte i omstillingen fra petroleumsindustri til grønne industrier, skriver Jana Midelfart Hoff og Knut Vindenes fra Vestland Høgre.

Hydrogen, havvind og batterier – med dagens rammevilkår og myndighetenes uklare ambisjonsnivå stiller vi langt bak våre naboland, skriver Steffen Syvertsen i Agder Energi.

Norge trenger en aktiv industripolitikk som demper oljeaktiviteten og setter fart på grønn industri, skriver Jonas Algers og Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide er bekymret for at Norge ikke klarer å henge med i den grønne industriutviklingen i EU. Han mener dette kan ramme norske satsinger som havvind, karbonfangst, CO₂-lagring og produksjon av såkalt blått hydrogen fra gass.

Norge har fornybar energi, høykompetent arbeidskraft og lang erfaring med kraftkrevende industri. Vi trenger ikke importere battericeller. – Kostnadsmessig kan vi produsere batterier nesten like billig som i Kina, sier seniorforsker i SINTEF Fride Vullum-Bruer.

Energistrateg Kingsmill Bond fra Carbon Tracker mener det er feil at vi mangler råstoffer til det grønne skiftet. – Jeg tror dette er et falskt narrativ som fossilbransjen står bak, for å gjørme til debatten, sier han.

Og Norge har et godt utgangspunkt for å kapre enda større deler av batteriverdikjeden, tror BloombergNEFs batterianalytiker James Frith.

Norske ambisjoner for utslippskutt og en litt tøffere lederskapslinje i Europa representerer en viktig mulighet, skriver Gunnar Eskeland og Asgeir Tomasgard. EUs planer om en grensemekanisme – populært kalt karbontoll – kan fremme nullutslipp i industrien.

Norge liker å være best i klassen når det gjelder å støtte FNs anbefalinger. Men nå reiser Norge til COP26 i Glasgow med en stor elefant i rommet, skriver Svein Tveitdal.

Yara er blant deltakerne i en ny storsatsing som USAs klimautsending John Kerry skal lansere på klimatoppmøtet. Les også: Spenning om Kinas ambisjoner, religiøs klimamønstring, den store COP-ønskelisten.

Tempoet på omstillingen avgjør stålgiganten ThyssenKrupps skjebne. Og: Fem ganger så mange klima- og værrelaterte katastrofer på 50 år, Boston Consulting dropper flotte flyreiser som «lokkemat» – og snart kan du drikke utslippsfri skotsk whisky!

LO og NHOs felles energi- og industripolitiske plattform er et stort rop på staten. Det trengs mye politikk og penger for å realisere den grønne omstillingen arbeidslivets parter nå går inn for.

God pengeflyt til sol- og vindkraft til tross: Til den neste fasen i det globale grønne skiftet trengs det mye mer kapital – og nye finanskonsepter der også staten tar en rolle.