Det installeres solceller i EU-land som aldri før, men nå roper solcelleindustrien et varsko. Overkapasitet i hele produksjonskjeden kan føre til at europeiske produsenter av solceller går konkurs.

Ekstremt gode rammevilkår skaper en ny norsk olje- og gassboom. Effekten blir at fremtidens grønne næringer holdes nede, skriver fire ledere i Greenstat.

Norge bør innføre et generelt, men tidsavgrenset skattefradrag for bedriftenes klimarelaterte investeringer. Det vil få fart på det grønne skiftet, skriver Terje Osmundsen.

Vi bør prioritere etablerte konkurransedyktige bedrifter som satsar på klimatiltak, og nye klimavennlege bedrifter som bygger på norsk industritradisjon, skriv Alf Holmelid.

Mens omstillingen skyter fart, får EU-toppene servert både strømreform og mål om å hente hjem grønn industriproduksjon på toppmøtet denne uken.

Norge og EU skal ha faste møter både på embets- og ministernivå for å drøfte spørsmål rundt samarbeid om batteriproduksjon og utvinning av sjeldne metaller.

EU-toppmøtet ber Kommisjonen gjøre det lettere for grønne bedrifter å få statsstøtte. Det betyr et ja til at rike EU-land kan øke subsidiene av egen industri i det grønne skiftet.

Bruke mer statsstøtte på det grønne skiftet og et nytt EU fond for å støtte fattige EU-land som ikke har råd til å støtte egen industri. Dette er kontroversielle spørsmål som kommer til å bli hete temaer i EU denne våren.

Grønne subsidier, gjennomføring av 2030-politikken og klimamål for 2040. Det grønne skiftets kalender er tettpakket i 2023 også. Og vi glemmer ikke Ukraina.

Hadde Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn ligget i USA, ville den fått 22 milliarder kroner i subsidier over ti år for å bli helt grønn. President Joe Bidens generøse subsidier kan tappe EU og Norge for grønne investeringer, advarer gjødselgiganten Yara.

USA-suget: Bidens klimapakke og USAs lave energipriser trekker grønne investeringer ut av Europa – hva blir EUs svar? Også om en ny, essensiell bit i klimapuslespillet og god klima-fart i EUs lovkvern.

Grøn region Vestland likner mer på “business as usual” enn et stort taktskifte i omstillingen fra petroleumsindustri til grønne industrier, skriver Jana Midelfart Hoff og Knut Vindenes fra Vestland Høgre.

Hydrogen, havvind og batterier – med dagens rammevilkår og myndighetenes uklare ambisjonsnivå stiller vi langt bak våre naboland, skriver Steffen Syvertsen i Agder Energi.

Norge trenger en aktiv industripolitikk som demper oljeaktiviteten og setter fart på grønn industri, skriver Jonas Algers og Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide er bekymret for at Norge ikke klarer å henge med i den grønne industriutviklingen i EU. Han mener dette kan ramme norske satsinger som havvind, karbonfangst, CO₂-lagring og produksjon av såkalt blått hydrogen fra gass.

Norge har fornybar energi, høykompetent arbeidskraft og lang erfaring med kraftkrevende industri. Vi trenger ikke importere battericeller. – Kostnadsmessig kan vi produsere batterier nesten like billig som i Kina, sier seniorforsker i SINTEF Fride Vullum-Bruer.

Energistrateg Kingsmill Bond fra Carbon Tracker mener det er feil at vi mangler råstoffer til det grønne skiftet. – Jeg tror dette er et falskt narrativ som fossilbransjen står bak, for å gjørme til debatten, sier han.

Og Norge har et godt utgangspunkt for å kapre enda større deler av batteriverdikjeden, tror BloombergNEFs batterianalytiker James Frith.

Norske ambisjoner for utslippskutt og en litt tøffere lederskapslinje i Europa representerer en viktig mulighet, skriver Gunnar Eskeland og Asgeir Tomasgard. EUs planer om en grensemekanisme – populært kalt karbontoll – kan fremme nullutslipp i industrien.

Norge liker å være best i klassen når det gjelder å støtte FNs anbefalinger. Men nå reiser Norge til COP26 i Glasgow med en stor elefant i rommet, skriver Svein Tveitdal.

Yara er blant deltakerne i en ny storsatsing som USAs klimautsending John Kerry skal lansere på klimatoppmøtet. Les også: Spenning om Kinas ambisjoner, religiøs klimamønstring, den store COP-ønskelisten.

Tempoet på omstillingen avgjør stålgiganten ThyssenKrupps skjebne. Og: Fem ganger så mange klima- og værrelaterte katastrofer på 50 år, Boston Consulting dropper flotte flyreiser som «lokkemat» – og snart kan du drikke utslippsfri skotsk whisky!

LO og NHOs felles energi- og industripolitiske plattform er et stort rop på staten. Det trengs mye politikk og penger for å realisere den grønne omstillingen arbeidslivets parter nå går inn for.

God pengeflyt til sol- og vindkraft til tross: Til den neste fasen i det globale grønne skiftet trengs det mye mer kapital – og nye finanskonsepter der også staten tar en rolle.

Podkast: Sverre Gotaas, administrerende direktør ved Herøya Industripark, savner et større fokus på hvordan vi best utnytter kraften som er tilgjengelig.

Med eit betre faktagrunnlag blir det lettare å få ein diskusjon om heilskapen i energipolitikken og ikkje berre ein kamp om enkeltsaker som spriker i alle retningar.

Rødts landsmøte sier nei til havvind. Vedtaket undergraver den radikale venstresidens posisjon som forkjemper for grønn industri – og svekker partiets troverdighet i klimakampen.

Norges vei ut av oljealderen forutsetter vekst i grønne deler av økonomien. Ny grønn industri forutsetter på sin side nok fornybar strøm – og sterk kobling til Europa gjennom EØS og EUs grønne giv.

Grøn industri bør lære av industrihistoria og ta sakleg kritikk som ein inspirasjon til å ligge i front når det gjeld miljø og ressursbruk. Vi bør applaudere at opinionen set fokus på miljøproblem og sosial berekraft i alle ledd av verdikjeda inklusive gruvedrift.

I fjor ble det globalt investert over 500 milliarder dollar, viser en fersk analyse fra BloombergNEF.

Tøffere klimapolitikk i EU vil ikke føre til utflytting av selskaper – tvert imot tror et stort flertall av tyske bedrifter at klimasatsingen vil være lønnsom og gi økte eksportmuligheter.

Nye jobber og eksportinntekter må komme gjennom vekst og investeringer i den grønne delen av økonomien. Det er essensen i sensommerens rapportlanseringer fra tunge norske samfunnsaktører.

Grønn ammoniakk – produsert helt uten bruk av fossil energi – kan brukes som drivstoff i skip og i gjødselproduksjon. Dette var tema for #Klimafrokost i regi av Norsk klimastiftelse 4. juni. Du kan se opptakene her.

Skal Norge lykkes med flytende havvind, trengs klare rammer og tydelige mål, sier Ignacio Herrera Anchustegui.

Både næringsliv og myndigheter må ta i et tak dersom vi skal nå målsetninger om grønn omstilling.

Et kappløp mellom land om å bygge framtidens grønne eksportnæringer er i gang. Norge bør matche våre handelspartnere med klarere eksportmål og nye virkemidler.

I Tyssedal finnes metallurgiens svar på Trolltunga. Tizir Titanium & Iron er Norges største fremspring for karbonfritt hydrogen som reduksjonsmiddel i malm. Planen er å fase ut kullet i Europas eneste smelteverk for titandioksid.

2010-tallet kan bli husket som det «tapte tiåret» for grønne arbeidsplasser i Norge. Det er færre sysselsatte innen sol- og vindenergi her i landet enn for ti år siden. Det virkelig grønne jobbskiftet hører 2020-årene til.

Fra vannkraft og oljerikdom til fossil utfasing og verdens første utslippsfrie nasjon.

Hvordan skal vi skape de nye, grønne arbeidsplassene som skal sikre fremtidens velferdsstat? Debatt fra Arendal med bl.a. Torbjørn Røe Isaksen, Espen Barth Eide, Lan Marie Nguyen Berg, Thina Saltvedt, Tore Furevik, Anita Krohn Traaseth og Eirik Wærness.

Regjeringserklæringen er en sterk og positiv «call to action» for oss som jobber med utvikling av lønnsom grønn energi.

Emmanuel Macron er vertskap for et stort klimamøte neste uke, men USA representeres av en lavt ranket diplomat. Ellers om offshore vind og avkarbonisering av Europas kraftsektor.

Norge har vært en stormakt på å bygge kunnskapsintensiv industri. Men nå ser det ut til at vi har dabbet av – det er på tide med de store visjonene igjen, og handlekraft.

Norges unike tilgang på fornybar energi, kombinert med ny teknologi og høykompetent arbeidskraft kan gjøre oss til verdens første fullelektrifiserte samfunn. Det er essensen i fornybarnæringens veikart mot 2050, som ble overlevert til klimaministeren denne uken.

Det er fortsatt mest sort fra Terje Søviknes. Han overser globale grønne muligheter, skriver Vegard Frihammer.

Flere av Norges naboland utvikler nå nye former for partnerskap for å få næringsliv og pensjonsfond til å investere i ren energi og andre bærekraftsmål i u-landene.

Olje og klima: Alliansen «Broen til Framtiden» har fått laget en studie som viser at styrt avvikling av oljesektoren kan bli styggdyrt for Norge. I perioden fra 2030-2060 kan tapene bli riktig store – dersom olje og gass fortsatt har verdi.

Fredag kommer regjeringens perspektivmelding, det mest langsiktige styringsdokumentet i norsk politikk. Jeg ser for meg en framtid så grønn at miljøorganisasjonene er nedlagt – og jeg kan sitte på rådhuskaia med en økologisk softis.

Fra utstyrsleverandører til finansdepartementer: Disse må forberede seg på store endringer etter elbilens gjennombrudd. Andre saker: Paris-avtalen kan tre i kraft i år, batterier inn i kraftnettet, mer gode sol-nyheter, tilbakedatering av menneskeskapte klimaendringer.

Ei grøn reindustrialisering av Norge krev leiarskap og ein aktiv stat.

Norge bør bruke kapital og ledig kapasitet i økonomien til å satse på bioøkonomien. Her er 12 råd til regjeringen som nå arbeider med sin bioøkonomi-strategi.

Å eksportere vannkraft til Europa er ikke bare en dårlig forretningside. Det er også å dra teppet vekk under beina fra kommende generasjoner av verdiskapende norske innbyggere og bedrifter.

Noreg treng ein grøn visjon og ein konkret plan for omstilling.

Skal Norge få fart på omstillingen til lavutslippssamfunnet, er det tryggere å sette vår lit til det private næringsliv enn til norsk politikk. Det kom tydelig frem på årets Enovakonferanse.

I en rapport går konsulentfirmaet EY gjennom Europas potensial i solcelle-, vind- og bioenergi, lavutslippsbiler, smarte energiløsninger og energilagring.

Grønn forretningsutvikling er en hovedsatsing for Klimapartnere Hordaland. 14 virksomheter med 40.000 ansatte er med fra start.

TEKNOLOGIBOMMEN: Norge sitter i førersetet i utviklingen av ny miljøteknologi. Likevel lykkes vi sjelden med å sette den i produksjon. Hvorfor?