Et varmere klima i Norge vil minske behovet for oppvarming, og dermed behovet for strøm. For resten av Europa er ikke sluttresultatet like opplagt, viser en ny konsekvensstudie.

Klimaendringene kan ha bidratt til drikkevannskrisen i Cape Town. Takket være strenge tiltak kan byen unngå at kranene skrus helt av i denne omgang. De virkelig store utfordringene gjenstår imidlertid, sier dr. Kevin Winter fra Universitetet i Cape Town.

Klimaendringene vil gjøre det vanskeligere å dyrke de viktigste matvekstene våre. Vi må tenke nytt, dersom vi skal ha nok mat til alle i fremtiden, sier klimaforsker David Battisti.

Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader kan bli sprengt om bare få år, mener britiske Met Office. Ellers om store penger for klima – og gåselever med god samvittighet.

Ved to graders global oppvarming kan farlige vippepunkter passeres slik at videre temperaturstigning ikke blir mulig å forhindre. Konsekvensene kan bli en irreversibel utvikling med dramatiske og uforutsigbare skader. Uten politisk vilje til sterk regulering av produksjon og bruk av fossile brennstoff, synes en slik utvikling umulig å unngå.

Vi vet det betyr mer klimagasser i atmosfæren, men mengden og sammensetningen kjenner vi ikke. Eneste måten å finne ut av det på, er å være der når det skjer.

Hadde klimasøksmålet mot staten alternativt retta seg mot den norske klimapolitikken som sådan, kunne mulighetene for å vinne fram kanskje – og paradoksalt nok – vært større.

Havisen i Arktis er i endring, og dei siste tiåra har ein sett at isen har minka i utstrekning, men isen har også blitt tynnare. Varmt vatn som strøymer opp frå undersida bidreg til smeltinga, og indre bølgjer bidreg til å blande opp varme frå djupet.

Global oppvarming gjør orkaner som den som traff Texas i helgen sterkere.

De siste 15 årene har ingen naturkatastrofer krevd flere menneskeliv i Europa enn hetebølger, og juli og august er de verste månedene. Dette er også høysesong for skogbranner, og de to henger av og til sammen. Hvorfor er hetebølger så farlige? Vi har snakket med professor Asgeir Sorteberg ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Å skille mellom 1,5 og to grader global oppvarming er ekstremsport for klimaforskere. De gjør det likevel – for FNs klimapanels kommende spesialrapport.

Det må sikres at dagens bruk av biodrivstoff og en eventuell større satsing framover fører til nedgang i klimagassutslipp. Ikke til det motsatte, slik som nå kan synes å være tilfellet.

Hvilke land har bidratt mest og minst til global oppvarming? Det finnes ikke ett enkelt og riktig svar. Bidrag og rangeringer avhenger av hvilke verdivalg man gjør når man utfører beregningene.

Møt Bjerknessenterets unge forskere: Når Svetlana Sorokinas mor ringer fra Sibir og klager over sprengkulde, vet Svetlana én ting: det har sannsynligvis vært uvanlig varmt i Arktis.

Til tross for den raske oppvarmingen de siste årene, dukker den såkalte “pausen” i den globale oppvarmingen til stadighet opp igjen i klimadebatten. Men slike pauser er ingen overraskelse.

Er varmerekordene på Svalbard et resultat av menneskeskapte klimaendringer eller er de et utslag av naturlig variabilitet? Trolig snakker vi om en uvanlig kombinasjon av begge deler.

Oversvømmelser og stormflo kan fort være noe vi må bli vant til.

Årets toppsaker: Arktisk hetebølge, uakseptabel luftforurensning, motvind for kull og medvind for fornybar. Men fremfor alt – Donald Trump.

Hva betyr egentlig 1,5 eller to grader oppvarming for kloden vår? Nå settes klimamodellene i gang med utgangspunkt i temperaturmålet fra Paris-avtalen.