Det er uakseptabelt at eit statleg direktorat får lov til å oversjå klimaendringane i sin kommunikasjon til offentlegheita. Viss ikkje direktør Bente Nyland skjerpar seg bør Oljedirektoratet få ny sjef.
Les også om UK som planlegger eget kvotesystem etter Brexit, om Kinas krav om økning i andelen elbiler fra bilprodusenter på kinesisk jord, at britene vurderer å halvere antall sau og storfe og om dødsbrannene i California fra et klimaperspektiv.
Wealthy Norway gladly projects a squeaky green image to the wider world. But Norway can not be a world leader in climate protection without gradually winding down its fossil fuel extraction industry – starting now.
Tord Hustveit har gjort grundig arbeid. Boken hans, «Europa uten gass», er ingen murstein, men den er spekka med fakta. Sjølv om ein tar høgde for at det er vanskeleg å spå om framtida, er det all grunn til å ta Hustveits analysar på alvor.
Norges innspill til EUs langsiktige lavutslippsstrategi etterlater ingen tvil om hva regjeringen mener er den viktigste norske interessen: Å selge gass.
Steinar Eikaas i Equinor lander ikke akkurat fjellstøtt i sin saltomortale til ære for hydrogen fra naturgass. For at svaret skal bli naturgass putter han feil tall inn i likningen.
Når det skal lages ren hydrogen i store volumer, er gass og karbonfangst langt billigere og bedre enn å bruke elektrolyse og fornybar energi.
Den nye rapporten fra FNs klimapanel stiller krav til oss alle. Norge kan spille en større rolle. Statsbudsjettet bør være trinn én i omfattende taktskifte.
Veien til et klimavennlig energisystem er ikke en smal sti, men et retningsvalg der vi må klare å ha mange tanker i hodet samtidig.
Både plastindustrien og petroleumsindustrien investerer stort for å øke verdens forbruk av plast basert på fossil olje og gass. Men skal vi nå målene i Paris-avtalen, må utslippene fra hele plastens verdikjede reduseres – ikke økes.
NTNU og SINTEFs forslag om å produsere hydrogen av naturgass er feil vei å gå. Europa bør heller satse på elektrifisering og bruke norsk gass til kraftproduksjon.
CO2-prisen stiger kraftig og økte strømpriser følger med som nissen på lasset. Folk flest får dyrere strøm, mens statens inntekter øker.
Årlige skadebeløp etter stormflo i Norge kan nå 32 milliarder kroner i 2050. Les også om at fjorten britiske pensjonsfond trues med klimasøksmål om klimarisiko ikke tas på alvor, om billige utslipp fra kull, om gassturbiner og stranded assets og at forskerne venter mer ekstremvær de neste fem årene.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fra Norsk olje og gass er blitt oljebransjens komiske Ali.
Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet.
Flytende offshore vindkraft er i ferd med å bli billig. Lykkes Equinor med å få ned kostnaden til 40–60 euro/MWh til 2030 kan teknologien bli et svært viktig bidrag i klimakampen – og til selskapets kannibalisering av egen virksomhet (les gass).
Det blir dyrare å forureine. Prisen på utsleppskvotar i Europa kjem til å auke mykje i åra framover, meiner Mark Lewis – analytikar i tankesmia Carbon Tracker Initiative i London.
Ny rapport spår lynrask elektrifisering av verdas bussflåte – fordi det er lønsamt. Britiske Drax vil forsøke å bygge verdas første karbonnegative kraftverk.
Equinor mener Europa trenger lavutslippsløsninger som hydrogen basert på naturgass med karbonfangst og -lagring – i tillegg til vind, sol og batteriløsninger.
Spanske Repsol legger ny strategi med mindre plass til olje og gass. Les også om at britene kan klare seg uten gass når kullet er borte i 2025, at Toryenes vedtak hindrer fonybare investeringer, at klimastrevet kan gi 24 millioner nye jobber globalt og at BMW-eiere i California snart kan prøve ut trådløs lading.