Klimapolitisk strid har forsuret forholdene mellom store EU-land som Tyskland og Frankrike. Bak lurer uenighet om hvilken rolle atomkraften skal ha i det grønne skiftet.

I en rekke saker øker nå konfliktnivået i det grønne skiftet – både på EU-nivå og internt i medlemsland. Valgkampen før neste års europavalg bør handle om klima- og naturkrisen og den grønne given, mener EUs klimasjef.

Frankrike fikk følge av flere andre land da landet denne uken satte ned foten for å godkjenne EUs nye mål om 42,5 prosent fornybar energi innen 2030. Disse landene ønsker at atomkraften skal få en bedre behandling i EU.

Uenighet om atomkraft splitter EU i synet på fornybart hydrogen, sanksjoner mot Russland og hva unionens klimadiplomati skal være. Tyskland og Frankrike står på hver sin side.

USA-suget: Bidens klimapakke og USAs lave energipriser trekker grønne investeringer ut av Europa – hva blir EUs svar? Også om en ny, essensiell bit i klimapuslespillet og god klima-fart i EUs lovkvern.

Hetebølgene i 2022 var dødelige – vi må bli mer bevisste på helsefarene, sier forsker. Også om klimasøksmål mot den svenske stat, kritikk av utslippskreditter – og bare litt mer COP27.

I skyggen av energikrisen i Europa raser en strid mellom Tyskland, Spania og Portugal på den ene siden og Frankrike på den andre. Den gjelder en vel 200 kilometer lang gassrørledning mellom Frankrike og Spania.

Et forslag fra EU-kommisjonen om å kutte strømforbruket med minst 10 prosent ligger på energiministrenes bord. Men sparekampanjene er alt i gang. Flere EU-land kutter belysning av severdigheter, oppvarming av fellesområder – og varmtvannet på offentlige toaletter.

Frankrike vil at hydrogen laget med strøm fra atomkraft skal grønnmerkes. Fem miljø- og klimaorganisasjoner har i protest forlatt EUs panel for bærekraftige investeringer, fordi gass- og atomkraft på visse vilkår blir erklært bærekraftig.

Avhengighet av russisk gass er ille nok. Fransk kjernekraft i ulage har bidratt til å skape antydning til panikk i kraftmarkedene denne uken.

Årets sommar har vist at hetebølgjer og tørke kan ramme alle sektorar. Les også: Amerikansk klimaavtale vil gi kraftig vekst i fornybar energi. Tyskland skal bruke milliardar på energieffektivisering.

PODKAST: Mer vindkraft, mer solkraft, mer atomkraft og mer energiøkonomisering. Emmanuel Macron lover å gjøre Frankrike grønnere, og yngre, venstre-orienterte velgere forventer en sterkere klimapolitikk.

Frankrikes president Emmanuel Macron brukte onsdagens TV-debatt til å blankpusse sin grønne profil. Han er avhengig av å få stemmene til unge og radikale velgere.

De to franske presidentkandidatene Emmanuel Macron og Marine Le Pen er enige om én ting: Frankrikes energifremtid er en sterk satsing på atomkraft.

Du nucléaire? Oui merci! Frankrike inngår et stort veddemål på atomkraft som fremtidens karbonfrie energi. Også om: US Armys klimastrategi, mindre is i breene, dansk CO₂-avgift og klimaeffekt på velgere.

Årets viktigste – og vanskeligste – klimasaker, inkludert Tysklands gigantutfordring. Også om bærekraft, atomkraft, gass og havvind.

Den franske presidenten Emmanuel Macron skal lede EUs arbeid det neste halvåret. Det franske EU-formannskapet får store klimautfordringer i en union som er midt inne i en energikrise.

PODKAST: EUs store klimapolitikk-pakke Fit for 55 var knapt ute av startblokka før energikrisen, sikkerhetssituasjonen i Ukraina og en ny koronabølge rullet inn. Denne uka er det toppmøte i EU, og krisehåndtering er stikkordet, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Tyskland og Frankrike står på hver sin side i en bitter strid om atomkraft er en del av det grønne skiftet. EU-kommisjonen skal trolig konkludere i løpet av høsten.

Mens tilbodet av elbilar blir stadig betre, går oppslutninga om målet om at det i 2025 berre skal seljast utsleppsfrie personbilar ned. Les også: Slik skal USA ta igjen Kinas elbilforsprang.

Forslaget om en karbontoll i EU har allerede en lang historie, møter tross ny aktualitet fortsatt motstand, og må ses i sammenheng med den samlede klima- og kvotepolitikken.

Den grønne given er sentral i forslaget til EUs store gjenreisingsfond. Også om: Norge som EUs hydrogenpartner nr. 1, elektrifisert Macron, mat- og naturstrategi og fransk klimapolitikk.

Lobbygrupper vil forsøke å sette miljøhensyn til side når covid-19-krisen skal bekjempes. Men det er nå vi har en gyllen sjanse til å skape morgendagens industri i Europa, sier økonomiprofessor og medlem av det franske klimarådet Katheline Schubert.

Flere steder i Europa kan det bli over 40 grader denne uken. Menneskeskapte klimaendringer gir hyppigere og mer intense hetebølger.

Folk i rike land må spise mindre kjøtt om vi skal få nok mat uten å rasere mer natur, mener WRI. Les også om Maersk sitt mål om nullutslipp, finansinitiativ under COP24, illsinte franskmenn og «just transition» samt VWs plan for å gå helelektrisk.  

Frankrike har gode forutsetninger til å bli EUs nye klimaleder, men må nå ta flere avgjørende valg som vil påvirke landets fremtidige energimiks.

Den enorme veksten i Brasils soyaproduksjon betyr store klimagassutslipp og ødeleggelse av natur. Les også om Frankrikes avgåtte klimaminister Nicolas Hulot og om enda en studie som viser at klimaomstillingen går for sakte.

Tysklands utsleppskurve går i feil retning, viser ei ny oversikt frå det tyske miljødirektoratet. Angela Merkel treng fleire elbiler og færre kullkraftverk om klimamåla skal nås. Les også: Fransk klimasjarm i Davos og USA innfører 30 prosent importtoll på solceller.

Frankrikes president Emmanuel Macron vil ha en “meningsfull” CO₂-pris rundt 25-30 euro pr. tonn. Får han med seg Angela Merkel på dette kan virkningene bli store. Ellers om orkanofre og at CO₂-utslippene i verden har flatet ut.

De siste 15 årene har ingen naturkatastrofer krevd flere menneskeliv i Europa enn hetebølger, og juli og august er de verste månedene. Dette er også høysesong for skogbranner, og de to henger av og til sammen. Hvorfor er hetebølger så farlige? Vi har snakket med professor Asgeir Sorteberg ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Den nyvalgte franske presidenten Emmanuel Macron har latt det lekke ut at Frankrike ønsker å få med seg Tyskland på å legge et felles «gulv» for CO₂-prisen på 30 euro pr. tonn. CO₂-prising kutter utslipp, men skaper også vinnere og tapere.

SPUs eierandeler i utslippsvirksomheter bidrar med opptil 100 millioner tonn CO₂. Les også: Miljøaktivist blir fransk økologi- og energiminister, Spania bygger fornybar energi igjen og Tyskland henger langt etter egne elbilmål.

Tysklands elbil-satsing er endelig besluttet – men vil den virke? Ellers om Frankrike og kull, utslipp til sjøs, klimaflyktninger og den arabiske megaomstillingen.

16 prosent av EUs energiforbruk kom fra fornybare kilder i 2014. Ni av landene har allerede klart sine fornybarmål for 2020.

Storbritannia planlegger et nytt kjernekraftverk der franske EDF skal produsere meget kostbar strøm. Kan norsk fornybar konkurrere?

The cost to the consumer of the 100 % renewable scenario is more or less equal to a scenario close to today’s, with only 40 % renewables, a new French government study shows.

CO₂-utslippene fra kraftsektoren i EU falt med 8 prosent i 2014. Atmosfæren ble spart for 84 millioner tonn CO₂.

Den franske regjeringen vil med en ambisiøs ny reform få fart på et grønt skifte i landet.

Vi går sammen mot lavutslippssamfunnet – ett steg av gangen.

Verdens ledende atomkraftbygger, franske Areva, skaper nyheter med sin tunge satsing på fornybar energi.