
Ny forskning: Rike husholdninger i EU må kutte mest
De rikeste husholdningene i EU har et klimaavtrykk som er 22 ganger høyere enn det de i gjennomsnitt kan tillate seg, viser ny forskning.
De rikeste husholdningene i EU har et klimaavtrykk som er 22 ganger høyere enn det de i gjennomsnitt kan tillate seg, viser ny forskning.
Norge har et av de høyeste forbrukene i verden. Vårt samfunn er kun 2,4 prosent sirkulært. Enorme ressursuttak, høye utslipp og avfall kan reduseres kraftig gjennom tilrettelegging og omstilling til sirkulærøkonomi.
Konsumvaregiganten Unilever skal bare levere utslippsfrie produkter innen 2039. Les også om IEA som viser grønn vei ut av koronakrisen og BPs nøkterne oljeprisutsikter.
Dag O. Hessen har begrenset tro på grønn vekst, og tror koronakrisen kan bli det endelige vippepunktet for oljealderen.
Hvordan nå netto null innen 2050? Den britiske regjeringens vitenskapsrådgiver gjør opp status. Andre saker om bynært landbruk, flom i Europa og luftkjøling som klimafelle.
Høyrepopulistiske partiers fremgang kan svekke EUs klimapolitikk. Les også om forslaget om å opprette en stor europeisk klimabank, 2018-tallene for vindkraftutbygging og en ny studie om utslippskutt i 18 land.
Ved siden av kutt i bruken av fossil energi er endringer i matsystemet det viktigste vi kan gjøre for klima. Og akkurat som når det gjelder fossil energi, må etterspørselen etter varene som driver klimaendringene ned.
Hvilke endringer av forbruk og vaner kan husholdninger akseptere hvis de må redusere sine utslipp drastisk i nær fremtid? Et forskningsprosjekt peker på noen svar – og viser at det ikke er noen vei utenom styring og tilrettelegging fra myndighetene.
Å reise med fly på shoppingtur blir det slutt på for meg.
I sin modige og ambisiøse bok «Jakten på den grønne lykken» vil Bjørn Stærk treffe leseren gjennom en personlig beretning, samtidig som han har systemendring i sikte.
Personlig har jeg aldri lest et mer rystende kampskrift enn «Hva skal vi svare våre barn?» Og motforestillingene veller opp i meg.
Usunt kosthold tar liv. Et prosjekt viser i praksis hvordan folk kan «dyttes» i sunnere retning – uten at de fratas valgfriheten.
Det norske landbruket skal som alle andre sektorer kutte sine klimagassutslipp. Det er en krevende og kompleks affære – en miks av biologi, politikk, marked og forbruksvaner.
Det er en positiv endring på gang i Norge når det gjelder matsvinn. Folk er engasjerte, de ønsker å forandre en dårlig trend med mye matkasting. Vi kan bli en nasjon av matreddere.