Skal vi løse klimakrisen, må vi bygge ut mer vann-, vind-, sol-, tidevann- og bølgekraft. Det vil koste. Og det haster. Opprinnelsesgarantier skaper inntekter som investeres i ny fornybar energi.
Utviklingen i investeringer i ny fornybar energi.
– Klimarisiko, i betydningen fysisk risiko og overgangsrisiko, er komplisert. Derfor vil vi delta i prosjektet «Sustainable Edge» i regi av CICERO Senter for klimaforskning og ENOVA med oppstart nå i juni, forteller Jan-Eilert Nilsen og Rolf Jarle Brøske i SpareBank 1 SMN i Trondheim.
– I vår region snakker vi ikke så mye om klimarisiko, men heller om alle de mulighetene for næringsutvikling og verdiskaping som ligger i den store omstillingen, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i børsnoterte Sparebanken Vest.
Hvordan vil klimapolitikken og klimaendringene påvirke den norske økonomien, finansnæringen og små og store selskaper? Det er tema på åpent møte på Litteraturhuset i Bergen fredag 5. april.
Oljefondet vil fortsatt være tungt lastet med oljeaksjer – også etter et delvis nedsalg. Shell, Exxon, BP, Total, Chevron og «big oil» for øvrig kan foreløpig puste lettet ut. Neste trekk fra Oljefondet bør være å følge disse selskapenes atferd ekstra tett.
Betydningen av klimarisiko for selskapets fremtidsutsikter er noe mange jobber med. Svarene i Klimastiftelsens kartlegging tyder likevel på at arbeidet ikke er kommet særlig langt.
Klimarisiko må på dagsordenen i de største norske finans‐ og børsselskapene – det er beskjeden selskapene får fra sine omgivelser. Selskapene har også begynt å følge opp, med plassering av ansvar og drøftinger i ledelse og styre, men mange er ennå bare i startfasen.
God rapportering av egne klimagassutslipp er sentralt ved flere sider av arbeidet med klimarisiko. 36 av de 55 selskapene i Klimastiftelsens kartlegging lager årlig klimaregnskap, mens 45 selskaper har redusert egne utslipp siste år.
Åmund T. Lundes viktigste oppgave som toppsjef i Oslo Pensjonsforsikring er å øke verdiene. Derfor er klimarisiko fast tema både i ledelsen og på styremøtene. – Klimarisikoen er reell og den må håndteres her og nå, sier Lunde.
Finansnæringen bør integrere klimarisiko og bærekraft i sine opplærings‐ og sertifiseringsprogram. Bærekraft må bli en obligatorisk del av økonomiutdannelsen.
Hvordan vil klimaendringer og skjerpet klimapolitikk påvirke fremtidsutsiktene til børsnoterte selskaper? Om ikke spørsmålet stilles internt, vil aksjonærer, investorer, banker, forsikringsselskaper og ratingbyråer snart kreve svar.
Med den nye rapporten «Klimarisiko – finans og børs» ønsker Klimastiftelsen å bidra til at finansinstitusjoner og børsnoterte selskaper skal lære av hverandres arbeid og erfaring med finansiell klimarisiko.
Tirsdag 4. desember la Norsk klimastiftelse frem rapporten «Klimarisiko – finans og børs» – inkludert resultatene av en kartlegging blant 55 finansinstitusjoner og børsnoterte selskaper. Se opptak av møtet her.
God risikostyring innebærer at den som skal tjene penger på utlån, investering eller forsikring må ha kunnskap om hvordan klimaendringer og klimapolitikk kan påvirke egen portefølje og finansmarkedene.
Både klimaendringer og klimapolitikk kan føre til økonomiske rystelser. Klimarisiko er begrepet som favner både klimaendringer og tiltakene som bekjemper dem, altså fremtidig klimarelatert utvikling.
Finans Norge, Finansforbundet og Norsk klimastiftelse inviterer til kunnskapskveld om «Klimarisiko – finans og børs» – på MESH i Oslo tirsdag 4. desember klokken 18. Begrenset antall plasser – meld deg på i dag.
– Skal de fossile selskapene lykkes med å opprettholde verdiskaping og sysselsetting, må virksomheten harmonere med klimamålene. Her må vi som eiere presse på og heie frem, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP.
– I år har vi for alvor erkjent at vi ikke har vært gode nok på klimarisiko. For å tilføre nødvendig kompetanse har vi ansatt to personer med bred erfaring i rapportering på bærekraft, inkludert klimarisiko. I 2020 er vi på høyden, sier konsernsjef Arne Austreid i SpareBank 1 SR-Bank.
Hvordan opprinnelsesgarantiene fordeles mellom kraftprodusenter og deres eiere har ingenting å si for hvor fornybar norsk kraft er.