I et forslag som ble lekket i nyttårshelgen, går EU-kommisjonen inn for at gass og atomkraft skal merkes som bærekraftig, men på visse vilkår.

Stortinget har vedtatt regler om bærekraftig finans, trer ennå ikke i kraft. Les også: EUs grønne giv i rute. Pensjonsfondet Nest vraker Exxon på grunn av klimarisiko. Og; Amerikanske banker må vurdere egen klimarisiko.

EU er dypt splittet i synet på om atomkraft og gass skal klassifiseres som bærekraftig. Nok en gang varsler Kommisjonen at avgjørelsen utsettes.

Fra pandemi til prissjokk på energi – EU har så langt klart å holde fast ved sin grønne storsatsing. Den hardeste delen av jobben gjenstår.

Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?

Mer standardisering og transparens skal dytte penger i retning bærekraftige prosjekter. I dette intervjuet forklarer finansanalytiker Line Asker hvordan EU vil bruke finansmarkedene til å nå målet om nullutslipp og en bærekraftig økonomi.

EU-kommisjonen vil trolig få tommelen ned fra noen av verdens største investorer, dersom den åpner for å gi gass og atomkraft stempel som grønt og bærekraftig.

Afrika har 40 prosent av verdens solenergipotensial, men bare 1 prosent av verdens solcellepaneler. Barrierene er kjente – nå må klimatoppmøtet øke ambisjonene, skriver Terje Osmundsen.

Energikrisen i EU kan føre til at både gass og atomkraft klassifiseres som «miljømessig bærekraftig» – i alle fall for en periode. Det vil være godt nytt for norsk olje- og gassindustri som sender milliarder av kubikkmeter gass til Europa.

Kjøpere i kø for EUs nye grønne obligasjoner. Les også: Utfordringer knyttet til grønnvasking av fond, EU-regler er uklare og halvferdige, mener kritikere. Og: Mange børsnoterte selskaper med store utslipp slurver grovt med rapporteringen av klimarisiko.

Hvilke aksjefond er bærekraftige? Nye EU-regler kritiseres for å være uklare og halvferdige, men bransjefolk tror på bedring på sikt: Både selskaper og fond kan vente seg mer detaljerte krav.

Forsikringsbransjen ignorerer risikoen klimaendringene utgjør, og setter med det selve sin eksistens på spill, advarer ny rapport. Også om: Strengere klimakrav får følger for skipsfarten – og gir Norge store muligheter, ifølge analytiker.

– Jo mer klimapolitikken strammes til, jo mer øker risikoen for at investeringer i konvensjonelle, fossildrevne skip gir null eller negativ avkastning, sier shippinganalytiker i DNB Markets Jørgen Lian.

Er bedrifters «netto null»-mål uttrykk for at næringslivet bretter opp ermene for å bidra til klimamålet? Eller er det bare en ny måte å grønnvaske på? Selv om mange selskaper setter slike mål, er de ikke alltid så ambisiøse som de ser ut til.

Parallelt med klimarisiko må finansbransje og næringsliv håndtere en ny type økonomisk risiko: naturrisiko.

Full åpenhet om klimarisiko skal beskytte det globale finanssystemet. Behovet for olje og gass krymper når EU skjerper klimapolitikken. Og: Havnivåstigningen er en finansiell trussel, ifølge sentralbank.

EU skjerper sin klimapolitikk. Det betyr mindre bruk for olje og gass – og dermed dårligere markedsutsikter for alt som er knyttet til den fossile energiens verdikjeder.

Nytt krav til finansansatte: Nå må de kartlegge kundenes preferanser innen bærekraft i forbindelse med blant annet rådgivning om investeringer. Endringen er del av en tiltakspakke fra EU-kommisjonen som skal bidra til økt flyt av kapital til bærekraftige investeringer.

Bare 16 prosent av ansatte i finans opplever at de har god nok kompetanse til å snakke med kunder om klimarisiko og bærekraft. Men hele 60 prosent er motivert til å jobbe mer med temaene, viser Finansforbundets nye kartlegging.