Er bedrifters «netto null»-mål uttrykk for at næringslivet bretter opp ermene for å bidra til klimamålet? Eller er det bare en ny måte å grønnvaske på? Selv om mange selskaper setter slike mål, er de ikke alltid så ambisiøse som de ser ut til.
Parallelt med klimarisiko må finansbransje og næringsliv håndtere en ny type økonomisk risiko: naturrisiko.
Finansiering av lavkarbonteknologi.
Full åpenhet om klimarisiko skal beskytte det globale finanssystemet. Behovet for olje og gass krymper når EU skjerper klimapolitikken. Og: Havnivåstigningen er en finansiell trussel, ifølge sentralbank.
EU skjerper sin klimapolitikk. Det betyr mindre bruk for olje og gass – og dermed dårligere markedsutsikter for alt som er knyttet til den fossile energiens verdikjeder.
Nytt krav til finansansatte: Nå må de kartlegge kundenes preferanser innen bærekraft i forbindelse med blant annet rådgivning om investeringer. Endringen er del av en tiltakspakke fra EU-kommisjonen som skal bidra til økt flyt av kapital til bærekraftige investeringer.
Bare 16 prosent av ansatte i finans opplever at de har god nok kompetanse til å snakke med kunder om klimarisiko og bærekraft. Men hele 60 prosent er motivert til å jobbe mer med temaene, viser Finansforbundets nye kartlegging.
– Vi har nok sett den siste private equity-transaksjonen innen oljeservice, sier Pål Stampe i Altor Equity Partners. Han er overrasket over kraften i omstillingen og hvor fort investorer har forlatt oljeservicenæringen.
Krever folk med kunnskap om klimaomstilling i Exxon-styret. Les også om Kina og EUs samarbeid om å harmonisere taksonomier for grønne investeringer og om hvordan vi kan finansiere oppskaleringen av det grønne skiftet.
God pengeflyt til sol- og vindkraft til tross: Til den neste fasen i det globale grønne skiftet trengs det mye mer kapital – og nye finanskonsepter der også staten tar en rolle.
Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?
Parlamentet og rådet i EU er enige om den nye klimaloven og 2030-målet. Samtidig er taksonomien for bærekraftige investeringer vedtatt, men regler for gass, kjernekraft og landbruk utsettes.
Les også om: Elektrisk løypemaskin, ladenettverk for el-båter, hurtigladere med batteri i bakhånd og database for sirkulærøkonomi.
Konfliktene tårner seg opp rundt EUs taksonomi for bærekraftige investeringer kort før de endelige reglene skal fastsettes. Også om: EUs karbontoll og tysk trussel mot gjenreisingsplan.
Fornybare porteføljer gir mye høyere totalavkastning enn fossile, skriver IEA. Også om: EU og Norge krever strengere rapportering for å avdekke klimarisiko, og EUs taksonomi er bra også for forbruker.
EUs nye finansregelverk vil føre til at flere forbrukere investerer i grønne og bærekraftige fond, mener Jorge Jensen i Forbrukerrådet. Reglene kan også forebygge grønnvasking.
Norske selskaper og finansforetak må bedre sin rapportering på bærekraft og klimarisiko når EUs nye regelverk blir norsk lov.
EUs taksonomi er et imponerende godt forsøk på å skape en definisjon av bærekraft. Det er koblingen mellom forskning og klimamålene som er taksonomiens anker og som gjør klassifiseringssystemet genialt.
EUs taksonomi, eller «grønne liste» over bærekraftige økonomiske aktiviteter, skal skille grønn fra grønnvasket og vil ha store konsekvenser for næringslivet. Nå er den politiske kampen om den endelige «grønne listen» i gang – og det langs kjente politiske skillelinjer.
