I verste fall kan medlemsland få støtte til fossil energi fra EUs milliardtunge krisepakke, selv om grønn omstilling skal være et hovedformål. Kriteriene må bli klarere og grønnere, mener direktør ved tankesmien Jacques Delors Institute.
Å bevare biologisk mangfold er avgjørende for å klare klimamålene og for å fø oss. Er EU på rett spor med sine nye strategier for biomangfold og mat?
Den grønne given er sentral i forslaget til EUs store gjenreisingsfond. Også om: Norge som EUs hydrogenpartner nr. 1, elektrifisert Macron, mat- og naturstrategi og fransk klimapolitikk.
Staten bør gripe sjansen til å gjøre raske endringer i lovverket for å sikre et mer bærekraftig næringsliv etter koronakrisen, mener jusprofessor Beate Sjåfjell.
Fem eksperter om hvordan koronakrisen vil påvirke EUs grønne giv. Les i denne utgaven også om: Fallende pris på CO2-kvoter, 2030-utredning, sirkulær økonomi og Tysklands utslipp.
EU vil ha bærekraftig ressursbruk i alle ledd og en «right to repair». Den nye omstillingsplanen vil få stor betydning for norsk næringsliv, og det haster å få opp farten her hjemme.
EU skal lovfeste å bli klimanøytral innen 2050. Les i denne utgaven også om: Danmarks biomasseproblem, Tysklands hydrogenjakt, rettferdig klimaomstilling og en faktapakke om fornybar energi i Europa.
Debattmøte i Oslo med Lars Haltbrekken (SV), Mathias Fischer (V), Anja Bakken Riise (Framtiden i våre hender) og Marius Holm (Zero).
EU truer Kina med CO2-toll på importvarer. Men Kina og andre land kan unngå toll ved å innføre CO2-prising på linje med EU. Les ellers om muligheter for grønn og billig hydrogen – og om oljeselskaper som investerer nesten ingenting i fornybar energi.
«Ambisiøst grunnlag»: EU-kommisjonens forslag om en storstilt grønn europeisk omstilling har utløst mange positive reaksjoner – og krav om hurtig handling.
EU går for netto null i 2050, men Polen står (foreløpig) utenfor avtalen. Les ellers om sterk vekst for solenergi i EU i 2019 og om Exxon som er frikjent for investorsvindel.
EU-kommisjonen vil gjøre EU klimanøytral innen 2050. Med sin «European Green Deal» foreslår kommisjonen et stort antall tiltak som skal gjøre det ambisiøse målet mulig – men den bestemmer ikke over alt dette alene.
EU-kommisjonen arbeider med å stable på beina eit fond på over 1000 milliardar kroner som skal finansiere klimatiltak og omstilling i EU. Les også: Advokatar til kamp mot grønvasking – krev fjerning av BP-reklame.
En skjerping av klimamålet for 2030 fra 40 til 50–55 prosent utslippskutt vil være en stor utfordring for EU, mener klima- og EU-ekspert Oliver Geden. Han tror spørsmålet om kjøp av kvoter fra land utenfor EU vil komme på bordet igjen.
EU kan komme til å innføre CO2-toll for å beskytte europeisk industri mot produkter fra land med dårlig eller manglende klimapolitikk. Les også om at Saudi-Arabia vil innføre klimakvoter og søksmålet mot Exxon i New York.
Ursula von der Leyen har denne veka fordelt oppgåver og posisjonar i den ny EU-kommisjonen ho skal leie fram mot 2024. Den påtroppande presidenten har plassert klima øvst på dagsorden.
Den store CCS-konferansen i Oslo bidrar til å binde norske politikere til masten. Har vi sagt A, så må vi si B – også når de store pengene skal bevilges.
På oppdrag frå medlemslanda har EU-kommisjonen publisert ein strategi for korleis EU kan oppnå netto nullutslepp innan 2050. Les også: Restart for CCS i Storbritannia, forskarar åtvarar mot øydelagt matsystem og oljeavrunding må bli klimapolitikk.
EU tar opp kampen mot asiatisk batteridominans, og vil finansiere fabrikker og forskning. Les også om grønne partier i fremgang, nye klimakrav i britisk finanssektor, ulønnsom kullkraft i Kina og hvordan klimaendringene kan gjøre øl dobbelt så dyrt.
Kan etikk + butikk gi ny økonomisk vekst i Europa? EU-kommisjonen ser muligheter for vekst i infrastruktur og grønn omstilling. Men private penger må i større grad spille på lag med samfunnsmål.
