EU truer Kina med CO2-toll på importvarer. Men Kina og andre land kan unngå toll ved å innføre CO2-prising på linje med EU. Les ellers om muligheter for grønn og billig hydrogen – og om oljeselskaper som investerer nesten ingenting i fornybar energi.
«Ambisiøst grunnlag»: EU-kommisjonens forslag om en storstilt grønn europeisk omstilling har utløst mange positive reaksjoner – og krav om hurtig handling.
EU går for netto null i 2050, men Polen står (foreløpig) utenfor avtalen. Les ellers om sterk vekst for solenergi i EU i 2019 og om Exxon som er frikjent for investorsvindel.
EU-kommisjonen vil gjøre EU klimanøytral innen 2050. Med sin «European Green Deal» foreslår kommisjonen et stort antall tiltak som skal gjøre det ambisiøse målet mulig – men den bestemmer ikke over alt dette alene.
EU-kommisjonen arbeider med å stable på beina eit fond på over 1000 milliardar kroner som skal finansiere klimatiltak og omstilling i EU. Les også: Advokatar til kamp mot grønvasking – krev fjerning av BP-reklame.
En skjerping av klimamålet for 2030 fra 40 til 50–55 prosent utslippskutt vil være en stor utfordring for EU, mener klima- og EU-ekspert Oliver Geden. Han tror spørsmålet om kjøp av kvoter fra land utenfor EU vil komme på bordet igjen.
EU kan komme til å innføre CO2-toll for å beskytte europeisk industri mot produkter fra land med dårlig eller manglende klimapolitikk. Les også om at Saudi-Arabia vil innføre klimakvoter og søksmålet mot Exxon i New York.
Ursula von der Leyen har denne veka fordelt oppgåver og posisjonar i den ny EU-kommisjonen ho skal leie fram mot 2024. Den påtroppande presidenten har plassert klima øvst på dagsorden.
Den store CCS-konferansen i Oslo bidrar til å binde norske politikere til masten. Har vi sagt A, så må vi si B – også når de store pengene skal bevilges.
På oppdrag frå medlemslanda har EU-kommisjonen publisert ein strategi for korleis EU kan oppnå netto nullutslepp innan 2050. Les også: Restart for CCS i Storbritannia, forskarar åtvarar mot øydelagt matsystem og oljeavrunding må bli klimapolitikk.
EU tar opp kampen mot asiatisk batteridominans, og vil finansiere fabrikker og forskning. Les også om grønne partier i fremgang, nye klimakrav i britisk finanssektor, ulønnsom kullkraft i Kina og hvordan klimaendringene kan gjøre øl dobbelt så dyrt.
Kan etikk + butikk gi ny økonomisk vekst i Europa? EU-kommisjonen ser muligheter for vekst i infrastruktur og grønn omstilling. Men private penger må i større grad spille på lag med samfunnsmål.
Diskusjonen om Norge og ACER går høyt i disse dager, og kan føre til at Norge ikke slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. I så fall kan vi komme til å stå utenfor rammene for et velfungerende kraft- og energimarked i EU. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om hva det betyr for Norge å være en integrert del av dette markedet.
I starten av november ble EU-lederne endelig enige om tøffere regler for kvotesystemet fram til 2030. Dette vil med stor sannsynlighet heve kvoteprisene merkbart fra tidlig på 2020-tallet og gjøre systemet til en viktigere kraft i klimaomstillingen.
Reformen av EUs kvotesystem endte med et kompromiss som vil gi en betydelig innstramming av systemet i løpet av de neste årene. Sverige og «norske» Point Carbon skal litt av æren for at det ble slik.
Spørsmålet om hvor sterkt Norge skal knytte seg til EU i klimapolitikken preget valgkampen og vil være sentralt fremover. Vil tettere samarbeid med EU hemme eller fremme Norges ferd mot lavutslippssamfunnet?
De siste månedene har fokuset på det energipolitiske området vært rettet mot EUs vinterpakke fra november 2016. Imidlertid burde en annen vinterpakke, fra februar 2016, få like mye oppmerksomhet.
EU-kommisjonen har lagt fram forslag til ny energipolitikk for 2030 – den mest omfattende samlingen noensinne. Står innholdet i stil med omfanget? Og hvilke konsekvenser har energipakken for Norge?
Frykt og grådighet i finansmarkedene: Den tidligere New York-ordføreren Michael Bloomberg og britenes sentralbanksjef Mark Carney snakker et klimaspråk som Donald Trump og hans ministre kanskje forstår. Ellers om innstramminger i EUs kvotesystem og kull i India.
EU-kommisjonen har lagt frem sin mest omfattende samling av energipolitikkforslag noensinne. En oversikt over hovedpunktene.
