Hva er en bærekraftig investering? Spørsmål og svar om EUs nye system
Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?

Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?
EU-parlamentet vil ha høyere klimaandel og strengere sjekk av hva som regnes som grønne prosjekter når koronamilliardene skal deles ut. Likevel frykter miljøorganisasjoner pengeflyt til fossil energi.
EU-kommisjonen vil øke kuttmålet fra 40 prosent til minst 55 prosent i 2030. Det er godt nytt for Norge, og vi hilser det velkommen.
Energitjenester må produseres uten utslipp hvis EU skal nå klimamålene. Derfor står omstilling av energisystemet og ren energi helt sentralt i EUs grønne giv.
I verste fall kan medlemsland få støtte til fossil energi fra EUs milliardtunge krisepakke, selv om grønn omstilling skal være et hovedformål. Kriteriene må bli klarere og grønnere, mener direktør ved tankesmien Jacques Delors Institute.
Å bevare biologisk mangfold er avgjørende for å klare klimamålene og for å fø oss. Er EU på rett spor med sine nye strategier for biomangfold og mat?
Den grønne given er sentral i forslaget til EUs store gjenreisingsfond. Også om: Norge som EUs hydrogenpartner nr. 1, elektrifisert Macron, mat- og naturstrategi og fransk klimapolitikk.
Staten bør gripe sjansen til å gjøre raske endringer i lovverket for å sikre et mer bærekraftig næringsliv etter koronakrisen, mener jusprofessor Beate Sjåfjell.
Fem eksperter om hvordan koronakrisen vil påvirke EUs grønne giv. Les i denne utgaven også om: Fallende pris på CO2-kvoter, 2030-utredning, sirkulær økonomi og Tysklands utslipp.
EU vil ha bærekraftig ressursbruk i alle ledd og en «right to repair». Den nye omstillingsplanen vil få stor betydning for norsk næringsliv, og det haster å få opp farten her hjemme.
EU skal lovfeste å bli klimanøytral innen 2050. Les i denne utgaven også om: Danmarks biomasseproblem, Tysklands hydrogenjakt, rettferdig klimaomstilling og en faktapakke om fornybar energi i Europa.
Debattmøte i Oslo med Lars Haltbrekken (SV), Mathias Fischer (V), Anja Bakken Riise (Framtiden i våre hender) og Marius Holm (Zero).
EU truer Kina med CO2-toll på importvarer. Men Kina og andre land kan unngå toll ved å innføre CO2-prising på linje med EU. Les ellers om muligheter for grønn og billig hydrogen – og om oljeselskaper som investerer nesten ingenting i fornybar energi.
«Ambisiøst grunnlag»: EU-kommisjonens forslag om en storstilt grønn europeisk omstilling har utløst mange positive reaksjoner – og krav om hurtig handling.
EU går for netto null i 2050, men Polen står (foreløpig) utenfor avtalen. Les ellers om sterk vekst for solenergi i EU i 2019 og om Exxon som er frikjent for investorsvindel.
EU-kommisjonen vil gjøre EU klimanøytral innen 2050. Med sin «European Green Deal» foreslår kommisjonen et stort antall tiltak som skal gjøre det ambisiøse målet mulig – men den bestemmer ikke over alt dette alene.
EU-kommisjonen arbeider med å stable på beina eit fond på over 1000 milliardar kroner som skal finansiere klimatiltak og omstilling i EU. Les også: Advokatar til kamp mot grønvasking – krev fjerning av BP-reklame.
En skjerping av klimamålet for 2030 fra 40 til 50–55 prosent utslippskutt vil være en stor utfordring for EU, mener klima- og EU-ekspert Oliver Geden. Han tror spørsmålet om kjøp av kvoter fra land utenfor EU vil komme på bordet igjen.
EU kan komme til å innføre CO2-toll for å beskytte europeisk industri mot produkter fra land med dårlig eller manglende klimapolitikk. Les også om at Saudi-Arabia vil innføre klimakvoter og søksmålet mot Exxon i New York.
Ursula von der Leyen har denne veka fordelt oppgåver og posisjonar i den ny EU-kommisjonen ho skal leie fram mot 2024. Den påtroppande presidenten har plassert klima øvst på dagsorden.