Tusenvis av lobbyister, mer enn 700 EU-parlamentarikere og 27 regjeringer skal avgjøre Europas grønne fremtid. 14. juli starter tiårets politiske slag i Brussel. Det kan vare et par år.
EU-kommisjonen forbereder en bred offensiv med endring av store deler av unionens klima- og energilover. Forslagene legges frem 14. juli.
EU-pengene til gjenoppbygging snart på vei – hvor grønn blir omstarten? Også om Biden-toppmøtet, karbontoll og en tysk u-sving.
Nytt klimamål i EU betyr tøffere krav til utslippskutt for medlemslandene – og trolig må også den norske klimaplanen skjerpes. Les også om karbontoll, skatt på flybensin og tyske klimatiltak.
– Med økt kunnskap om klimarisiko og treffsikre regler for bærekraftig finans kan både finansnæringen og samfunnet unngå store tap, sier Geir Olsen i Finansdepartementet.
Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?
EUs system for klassifisering av grønne aktiviteter gjør det vanskelig å «gjemme seg» for selskaper som ikke bidrar til Paris-avtalen. Finansnæringen får nøkkelrolle når taksonomien tas i bruk.
EU-parlamentet vil ha høyere klimaandel og strengere sjekk av hva som regnes som grønne prosjekter når koronamilliardene skal deles ut. Likevel frykter miljøorganisasjoner pengeflyt til fossil energi.
EU-kommisjonen vil øke kuttmålet fra 40 prosent til minst 55 prosent i 2030. Det er godt nytt for Norge, og vi hilser det velkommen.
Energitjenester må produseres uten utslipp hvis EU skal nå klimamålene. Derfor står omstilling av energisystemet og ren energi helt sentralt i EUs grønne giv.
I verste fall kan medlemsland få støtte til fossil energi fra EUs milliardtunge krisepakke, selv om grønn omstilling skal være et hovedformål. Kriteriene må bli klarere og grønnere, mener direktør ved tankesmien Jacques Delors Institute.
Å bevare biologisk mangfold er avgjørende for å klare klimamålene og for å fø oss. Er EU på rett spor med sine nye strategier for biomangfold og mat?
Den grønne given er sentral i forslaget til EUs store gjenreisingsfond. Også om: Norge som EUs hydrogenpartner nr. 1, elektrifisert Macron, mat- og naturstrategi og fransk klimapolitikk.
Staten bør gripe sjansen til å gjøre raske endringer i lovverket for å sikre et mer bærekraftig næringsliv etter koronakrisen, mener jusprofessor Beate Sjåfjell.
Fem eksperter om hvordan koronakrisen vil påvirke EUs grønne giv. Les i denne utgaven også om: Fallende pris på CO2-kvoter, 2030-utredning, sirkulær økonomi og Tysklands utslipp.
EU vil ha bærekraftig ressursbruk i alle ledd og en «right to repair». Den nye omstillingsplanen vil få stor betydning for norsk næringsliv, og det haster å få opp farten her hjemme.
EU skal lovfeste å bli klimanøytral innen 2050. Les i denne utgaven også om: Danmarks biomasseproblem, Tysklands hydrogenjakt, rettferdig klimaomstilling og en faktapakke om fornybar energi i Europa.
Debattmøte i Oslo med Lars Haltbrekken (SV), Mathias Fischer (V), Anja Bakken Riise (Framtiden i våre hender) og Marius Holm (Zero).
EU truer Kina med CO2-toll på importvarer. Men Kina og andre land kan unngå toll ved å innføre CO2-prising på linje med EU. Les ellers om muligheter for grønn og billig hydrogen – og om oljeselskaper som investerer nesten ingenting i fornybar energi.
«Ambisiøst grunnlag»: EU-kommisjonens forslag om en storstilt grønn europeisk omstilling har utløst mange positive reaksjoner – og krav om hurtig handling.
