Diskusjonen om Norge og ACER går høyt i disse dager, og kan føre til at Norge ikke slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. I så fall kan vi komme til å stå utenfor rammene for et velfungerende kraft- og energimarked i EU. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om hva det betyr for Norge å være en integrert del av dette markedet.
I starten av november ble EU-lederne endelig enige om tøffere regler for kvotesystemet fram til 2030. Dette vil med stor sannsynlighet heve kvoteprisene merkbart fra tidlig på 2020-tallet og gjøre systemet til en viktigere kraft i klimaomstillingen.
Reformen av EUs kvotesystem endte med et kompromiss som vil gi en betydelig innstramming av systemet i løpet av de neste årene. Sverige og «norske» Point Carbon skal litt av æren for at det ble slik.
Spørsmålet om hvor sterkt Norge skal knytte seg til EU i klimapolitikken preget valgkampen og vil være sentralt fremover. Vil tettere samarbeid med EU hemme eller fremme Norges ferd mot lavutslippssamfunnet?
De siste månedene har fokuset på det energipolitiske området vært rettet mot EUs vinterpakke fra november 2016. Imidlertid burde en annen vinterpakke, fra februar 2016, få like mye oppmerksomhet.
EU-kommisjonen har lagt fram forslag til ny energipolitikk for 2030 – den mest omfattende samlingen noensinne. Står innholdet i stil med omfanget? Og hvilke konsekvenser har energipakken for Norge?
Frykt og grådighet i finansmarkedene: Den tidligere New York-ordføreren Michael Bloomberg og britenes sentralbanksjef Mark Carney snakker et klimaspråk som Donald Trump og hans ministre kanskje forstår. Ellers om innstramminger i EUs kvotesystem og kull i India.
EU-kommisjonen har lagt frem sin mest omfattende samling av energipolitikkforslag noensinne. En oversikt over hovedpunktene.
Nasjonalbudsjettet viser at Norge får en mer krevende jobb med å oppfylle felles EU-mål om klimakutt i 2030 enn alle EU-land – kanskje bortsett fra Luxembourg. Derfor letes det med lys og lykte etter åpninger som gir adgang til at Norge kan godskrive kutt som skjer utenfor landets grenser.
EU-kommisjonen utnytter ikke muligheten Paris-avtalen gir til en mer offensiv klimapolitikk, sier Connie Hedegaard. Tyske forskere mener EU risikerer å miste sin rolle som internasjonal klimapådriver.
Snømangel i Alaska – verden er på vei mot et nytt rekordvarmt år. Andre saker: Kinas nye kull-kutt, solenergi til jordens strømløse, EUs klimaplaner og Leonardo DiCaprio.
Nye tiltak skal gi høyere pris på klimagassutslipp i Europa. Øvrige saker: Nytt om investeringer i fornybar energi, global meningsmåling om klimaendringer, Iran-avtalen og oljemarkedet.
NB! Er dette ikke saken du leter etter? Se nedenfor for riktig lenke
Enighet om tidlig reform av EUs handel med utslippskvoter gir klimapolitikkens flaggskip ny fart.
Norges nye klima-avtale med EU er slett ikke avsluttet – og vil høyst sannsynlig ikke bli slik regjeringen ønsker.
EUs energiunion skal hovedsakelig bygges gjennom utvidelse av eksisterende politikk. Nye tiltak får stor betydning for Norge.
Statoils dårlige tall bør gi impulser til debatten om selskapets strategiske veivalg. Hva nå – etter at Helge Lund-epoken er over? Hvordan kan selskapet få til lønnsom vekst?
Status, utfordringer og anbefalinger: Råd til EUs nye energikommissær fra tankesmien Bruegel.
Dragkampen mellom Warszawa og Brussel kan bli avgjørende for EUs klimapolitikk fram til 2030.
Parlamentet vil få en viktig, men uforutsigbar rolle i spillet om EUs klimapolitikk.
EU-kommisjonens forslag til utslippskutt i 2030 er i tråd med veikartet mot et lavutslippssamfunn. Men forslaget er mindre forpliktende og mer fleksibelt enn dagens klimapolitikk, sier EU-forskere.
