Tilby EU mer EØS-penger – men knytt dem til investeringer i energisparing og fornybar energi.

Økonomenes løsningsmonopol kan stå i veien for effektiv klimapolitikk i Norge.

Flere vanlige påstander om kvotehandel som klimapolitisk virkemiddel er uriktige.

Flere framstående samfunnsøkonomer har den siste tiden tatt til orde for at Norge bør kjøpe millioner av klimakvoter fra EU for så å slette kvotene. Det vil være et effektivt klimatiltak, mener de. Men er det det?

Parlamentet vil få en viktig, men uforutsigbar rolle i spillet om EUs klimapolitikk.

EU-kommisjonens forslag til utslippskutt i 2030 er i tråd med veikartet mot et lavutslippssamfunn. Men forslaget er mindre forpliktende og mer fleksibelt enn dagens klimapolitikk, sier EU-forskere.

EU-kommisjonen vil at unionen samlet kutter sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Andelen av fornybar energi skal øke til minimum 27 prosent.

EU-kommisjonen foreslår i en meddelelse lagt fram 22. januar 2014 at EUs samlede CO₂-utslipp kuttes med 40 prosent innen 2030 (i forhold til 1990-nivået).

Noen bransjer omfavnet det, andre var motvillige – men samlet sett har EUs kvotesystem økt oppmerksomheten om klima i bedriftene, styrket samarbeid om lavkarbon-løsninger og fremmet innovasjon, viser studier presentert i ny bok.

Kan det hende at et kvotemarked alene ikke er det endelige svaret?

Lav kvotepris gjør at systemet for handel med utslippskvoter risikerer å bli irrelevant. Hva gjør EU med det?

Når Solhjell møter EUs klimakommissær Hedegaard i Oslo torsdag bør hun få klar beskjed om at Norge vil spille en aktiv rolle – også i Brussel – når framtidige klimavalg skal tas.

EU-kommisjonen foreslår seks alternative tiltak for å takle problemet med lav karbonpris i EUs kvotemarked.

En raskere senking av taket for utslippskvoter er den beste måten å øke karbonprisen på, mener EUs klimasjef Jos Delbeke. Det bekymrer ham at Europas kullforbruk igjen øker – høyere kvotepris er nøkkelen til å snu utviklingen, sier han i intervju med Energi og Klima.