ACER-vedtaket: Det var så vidt det holdt i Stortinget, og bråket er ikke over. Eneste vei videre er å starte gjenoppbyggingen av et bredest mulig konsensus – både om forholdet til EU på klima- og energiområdet og rammene for norsk kraftforedlende industri.
Arbeiderpartiet har inngått en avtale med fire andre partier om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Avtalen og flertallsinnstillingen uttrykker en enighet om en rekke helt sentrale prinsipper knyttet til norsk suverenitet, eierskap og effektiv kontroll over våre energiressurser, det være seg olje- og gass eller elektrisk kraft.
Modellstudier fra NTNU viser at Norge kan bli viktig for at Europa når klimamålene sine, men det krever tettere samarbeid. Likevel vil strømprisen i gjennomsnitt forbli konsekvent lavere enn i både Storbritannia og Tyskland, sier Asgeir Tomasgard.
– Spørsmål om hjemfall og offentlig eierskap har ikke noe med ACER å gjøre, forsikrer jusprofessor Henrik Bjørnebye. Vi har spurt EU- og energirettseksperten om ACER og tredje energimarkedspakke.
Vi vet at tilgang til EUs indre marked har tjent oss godt. Å gamble på at EU vil gi oss like god markedsadgang uten at vi deltar i energi- og klimapolitikken, det er risikosport.
Av og til kommer diskusjoner helt på avveie. Det har skjedd med diskusjonen om Norges tilslutning til ACER.
Her kan du se opptak av NTNUs Energy Transition Conference i Trondheim.
Denne våren behandler Stortinget klimameldingen – en klimastrategi for 2030. Meldingens undertittel er betimelig nok «norsk omstilling i europeisk samarbeid». For mens klimameldingen diskuteres i Stortinget, legges det viktige rammer for norsk klimapolitikk i Brussel.
Skal vi bremse klimaendringene, må utslippene ned mot null. Hvordan skal vi få det til? Vi spør Asgeir Tomasgard, NTNU-professor og direktør for Senter for studier av bærekraftig energi (CenSES).
Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader kan bli sprengt om bare få år, mener britiske Met Office. Ellers om store penger for klima – og gåselever med god samvittighet.
Mye av verdens energi brukes til å varme opp bygninger i kalde strøk, og å kjøle dem ned i varme strøk. Bygger vi smart, kan vi senke energiforbruket, produsere mer energi og gjøre strømnettet bedre, sier førsteamanuensis Karen Byskov Lindberg fra NTNU.
Den globale klimapolitikken har satt verden på stø kurs mot en oppvarming på 3,5°C eller mer i dette århundret. Dette er oppskrift på katastrofe. Men det finnes fortsatt løsninger, og da er det ikke lov å være pessimist.
På nyåret setter Trine Skei Grande seg sammen med Siv Jensen og Erna Solberg for å forhandle om Venstres inntreden i regjeringen. En ide å tygge på: La Venstre få lede et stort Nærings- og energidepartement!
Forskere må vise ydmykhet for at vanskelige spørsmål om samfunnsmessige veivalg bare kan gjøres i demokratiske fellesskap. Ingen enkelt fagtradisjon sitter på all den innsikten som er nødvendig for at disse fellesskapene skal kunne treffe informerte valg.
Høye avgifter kan lede til at forbrukere kobler seg av strømnettet.
CICERO og miljøorganisasjonene har ulike roller i den offentlige debatten. CICEROs jobb er å levere vitenskapelig basert kunnskap. Vår troverdighet vil svekkes om vi klatrer opp på barrikadene og blir aktivister.
Den viktigste konfliktlinjen under COP23-forhandlingene går mellom de rike, industrialiserte landene og utviklingslandene. Her er Kina og India nøkkelspillere, forteller Solveig Aamodt fra CICERO, som følger forhandlingene.
Hvilken makt har stortingspolitikerne – og hvor er mulighetene for å drive klimapolitikk i oljesektoren?
Utslippsfri kraftproduksjon er avgjørende for det grønne skiftet, forteller Nils Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF.
Oljen i Barentshavet kan bli et tapsprosjekt for Norge. Det viser beregninger i en ny rapport fra WWF Verdens naturfond og Norsk klimastiftelse. Rapporten belyser den norske statens klimarisiko – med spesiell vekt på risikoen Norge tar gjennom oljeskattesystemet.
