Oljenæringen og de store industriselskapene vil ha endringer i Enovas mandat som gjør det lettere å få støtte til klimatiltak i sektorer som er en del av EUs kvotesystem. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har fått en lang «ønskeliste» fra industri, fagbevegelse og forbrukerorganisasjoner.
Skal vi få til en konstruktiv samtale om vindkraft, må den begynne nedenfra, og partipolitikere må kvitte seg med berøringsangsten, ifølge Mikaela Vasstrøm.
Høyre og statsminister Erna Solberg vil ha mer helhetstenkning, større knutepunkt og bruke offentlige anbud for å øke tempoet.
I flere europeiske land blir debatten om fornybar energi stadig mer polarisert. I Tyskland har tankesmien Agora Energiewende forsøkt å finne ut hvorfor det skjærer seg og hva som kan gjøre debatten mer konstruktiv.
Norge trenger en «energipakke» for 2020-tallet som forener mange hensyn – og kutter klimagassutslipp. Ingen kan få alt de ber om, men alle kan få noe. Summen blir lavere utslipp og mer grønn omstilling.
Den skarpe debatten om vindkraft kan svekke grunnlaget for gode kompromisser. Å gi inntrykk av at svært mye vindkraft – utover det som er under bygging eller har fått konsesjon – må på plass raskt, kan bidra til unødig uro og strid.
På vei mot nullutslipp: Tyskland skal stenge alle kullkraftverk innen 2038. Her er hovedpunktene i kullkommisjonens forslag.
Det er vår fordømte samfunnsplikt å presentere kunnskap på en sånn måte at vi kan forandre samfunnet.
Hvorfor bygge ut vindkraft, når den norske krafta allerede er fornybar? Hvilken rolle spiller EU for norsk vindkraft? Hva er ulempene og hva er fordelene med vindkraft i Norge? Opptak av debattmøte fra Arendal med vindbransjen, miljøvernere, forskere og politikere.
Er hydrogen fra naturgass med CCS en god løsning? Kan Norges vannkraft balansere Europas energibehov? Opptak av debattmøte i Arendal i regi av NTNU og SINTEF. Med blant andre olje- og energiminister Terje Søviknes, forskere, bransjefolk og politikere.
Den norske debatten rundt ACER tidligere i år var preget av usikkerhet, også på grunn av pågående forhandlinger i EU om ACERs framtidige rolle. Nå har EUs energiministre blitt enige seg imellom: ACER vil fortsatt først og fremst koordinere.
Sammen med forskerkolleger fra CICERO, FNI og SINTEF Energiforskning, har Tanja Winther gjennom prosjektet Strøm fra folket funnet ut mer om hvem de norske solpionerene er.
ACER-vedtaket: Det var så vidt det holdt i Stortinget, og bråket er ikke over. Eneste vei videre er å starte gjenoppbyggingen av et bredest mulig konsensus – både om forholdet til EU på klima- og energiområdet og rammene for norsk kraftforedlende industri.
Arbeiderpartiet har inngått en avtale med fire andre partier om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Avtalen og flertallsinnstillingen uttrykker en enighet om en rekke helt sentrale prinsipper knyttet til norsk suverenitet, eierskap og effektiv kontroll over våre energiressurser, det være seg olje- og gass eller elektrisk kraft.
Modellstudier fra NTNU viser at Norge kan bli viktig for at Europa når klimamålene sine, men det krever tettere samarbeid. Likevel vil strømprisen i gjennomsnitt forbli konsekvent lavere enn i både Storbritannia og Tyskland, sier Asgeir Tomasgard.
– Spørsmål om hjemfall og offentlig eierskap har ikke noe med ACER å gjøre, forsikrer jusprofessor Henrik Bjørnebye. Vi har spurt EU- og energirettseksperten om ACER og tredje energimarkedspakke.
Vi vet at tilgang til EUs indre marked har tjent oss godt. Å gamble på at EU vil gi oss like god markedsadgang uten at vi deltar i energi- og klimapolitikken, det er risikosport.
Av og til kommer diskusjoner helt på avveie. Det har skjedd med diskusjonen om Norges tilslutning til ACER.
Her kan du se opptak av NTNUs Energy Transition Conference i Trondheim.
Denne våren behandler Stortinget klimameldingen – en klimastrategi for 2030. Meldingens undertittel er betimelig nok «norsk omstilling i europeisk samarbeid». For mens klimameldingen diskuteres i Stortinget, legges det viktige rammer for norsk klimapolitikk i Brussel.