Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det har Lars Even Egner forsket på.

Hvordan få best mulig effekt av statlige midler til energieffektivisering og klimakutt? Markedsdirektør Øyvind Leistad forklarer hvordan Enova tenker når de prioriterer satsingsområder.

Grønt flydrivstoff, biokull, solkraft til havs og Afrika-investeringer bortenfor nettet. Terje Osmundsen om fire unike oppstartsselskaper og hvordan de vil kutte vår avhengighet av Russland og fossil energi.

Fra søknader på 36000 A4-sider til fagfolk som ikke finnes. Det er alt annet enn enkelt å øke tempoet i Europas energiomstilling. Også om Ukrainas gjenoppbygging og tysk karbonfangst.

Energieffektivisering kan løse store deler av klimaproblemet. Så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Vi spør geografiprofessor Håvard Haarstad.

Beslutninger om havvind og kraftkabler må vurderes i lys av hva som tjener Norge i det lengre løp. Omgivelsene rundt oss er i rask endring.

For å nå Paris-målene må utfasingen av fossil energi i EU holde høyt tempo. Samtidig skal EU kvitte seg med Putins gass. Kan Norge bidra? Se opptak av #Klimafrokost.

PODKAST: – Mens andre land haste-vedtar høyere ambisjoner innen grønne næringer, bruker Støre-regjeringen Ukraina-krigen til å underbygge hvorfor norsk petroleumspolitikk bør ligge fast, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. 

– Det er ikke umulig at Europaparlamentet setter ned foten for at gass og atomkraft får merkelappen bærekraftig, sier den sosialdemokratiske EU-parlamentarikeren Jytte Guteland til Energi og Klima.

Når flere og flere får seg elbil, kan elbilens batteri bidra til Norges omstilling til et grønt samfunn. Men prinsippet om rettferdig omstilling må ikke tapes av syne, skriver Pernille Seljom og Marius Korsnes.

Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.

– Hver dag sender vi ca. fire milliarder kroner til Putins regime. Det kan ikke fortsette. Når vi ikke går inn militært, har vi kun økonomiske våpen, og jeg mener vi er nødt til å bruke dem, sier Connie Hedegaard.

Ukraina-krigen er nå i sin tredje uke. I denne utgaven av #Klimalederen drøftes virkningene av krigen slik det nå ser ut. Hvordan påvirkes den norske klima- og energipolitikken, og hva blir de globale effektene av de ekstremt høye prisene på fossil energi?

Klimakrisen og krigen i Ukraina setter energisikkerhet og klimaomstilling øverst på dagordenen. Kan og bør Norge hjelpe EU med mer gass, og hvordan skal vi klare å avrunde oljealderen med stil?

Europa kan bli mindre avhengig av russisk fossilgass – fort! Og: Kan den usexy varmepumpa dempe europeernes gasstørst? Les også om hva FN-forskerne selv mener er de viktigste budskapene i klimapanelets nye rapport.

Det globale grønne skiftet må kraftig opp i tempo hvis målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes innen rekkevidde. For sakte fart i omstillingen betyr også økt risiko for ustabile energimarkeder.

Statsminister Jonas Gahr Støre vil ha Tyskland med på partnerskap for blått hydrogen og karbonfangst og -lagring. Men den tyske regjeringen vil bare investere i grønt hydrogen.

EUs grønne giv – European Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.

Målet for norsk havvindsatsing må være verdiskaping som kutter utslipp, skaper jobber og tar vare på naturmangfold – både i Norge og globalt, skriver Ingrid Lomelde i Aker Offshore Wind.