Politikken peker mot katastrofe, andre tror markedet redder oss fra klimakrise. Stig Schjølset trekker tre konklusjoner ut fra spådommene i de siste klima- og energirapportene.

Ny rapport om fremdriften i den globale klimaomstillingen viser tydeligere enn noensinne hvor stort tidspresset er. Ikke på noen områder går det fort nok, likevel er det lyspunkter.

Kan vi kutte utslipp uten å øke sosiale forskjeller? Og samtidig løfte folk ut av fattigdom? Vi spør Ragnhild Freng Dale, seniorforsker ved Vestlandsforskning.

Nullutslepp vil krevje gjennomgripande endringar i måten vi organiserer samfunnet på, seier økonomiprofessor og rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

– Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende, for å si det forsiktig, sier Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

Ny forskning på norsk klimapolitikk: Det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.

En ny analyse fra Ember viser at Europa kan kutte utslippene fra kraftsektoren til nær null innen 2035, men på kort sikt handler alt om å klare seg uten russergass. Les også om hvordan sammenbrudd i økosystemer gir risiko for finansiell kollaps.

Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det har Lars Even Egner forsket på.

Hvordan få best mulig effekt av statlige midler til energieffektivisering og klimakutt? Markedsdirektør Øyvind Leistad forklarer hvordan Enova tenker når de prioriterer satsingsområder.

Grønt flydrivstoff, biokull, solkraft til havs og Afrika-investeringer bortenfor nettet. Terje Osmundsen om fire unike oppstartsselskaper og hvordan de vil kutte vår avhengighet av Russland og fossil energi.

Fra søknader på 36000 A4-sider til fagfolk som ikke finnes. Det er alt annet enn enkelt å øke tempoet i Europas energiomstilling. Også om Ukrainas gjenoppbygging og tysk karbonfangst.

Energieffektivisering kan løse store deler av klimaproblemet. Så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Vi spør geografiprofessor Håvard Haarstad.

Beslutninger om havvind og kraftkabler må vurderes i lys av hva som tjener Norge i det lengre løp. Omgivelsene rundt oss er i rask endring.

For å nå Paris-målene må utfasingen av fossil energi i EU holde høyt tempo. Samtidig skal EU kvitte seg med Putins gass. Kan Norge bidra? Se opptak av #Klimafrokost.

PODKAST: – Mens andre land haste-vedtar høyere ambisjoner innen grønne næringer, bruker Støre-regjeringen Ukraina-krigen til å underbygge hvorfor norsk petroleumspolitikk bør ligge fast, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. 

– Det er ikke umulig at Europaparlamentet setter ned foten for at gass og atomkraft får merkelappen bærekraftig, sier den sosialdemokratiske EU-parlamentarikeren Jytte Guteland til Energi og Klima.

Når flere og flere får seg elbil, kan elbilens batteri bidra til Norges omstilling til et grønt samfunn. Men prinsippet om rettferdig omstilling må ikke tapes av syne, skriver Pernille Seljom og Marius Korsnes.

Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.

– Hver dag sender vi ca. fire milliarder kroner til Putins regime. Det kan ikke fortsette. Når vi ikke går inn militært, har vi kun økonomiske våpen, og jeg mener vi er nødt til å bruke dem, sier Connie Hedegaard.