Mens omstillingen skyter fart, får EU-toppene servert både strømreform og mål om å hente hjem grønn industriproduksjon på toppmøtet denne uken.

Hva er status for EUs energiomstilling og klimapolitikk? Og: Kan EUs lederrolle i energiomstillingen gi håp om temposkifte også i andre land og verdensdeler? Se opptak av klimafrokost.

Ett år etter invasjonen av Ukraina: Europa gjør seg uavhengig av russisk gass, og investeringene i det grønne skiftet skyter i været.

2022 var et rekordår for grønne investeringer. For første gang er investeringene i grønn energi like store som i fossil energiutvinning. Les også om vindkraftverk som kollapser og forsøk på å forsinke Joe Bidens elbil-politikk.

Tyskland må importere store mengder hydrogen alt i 2030, og Norge er den viktigste potensielle leverandøren, sier Felix Matthes, en av Tysklands fremste eksperter på klima- og energipolitikk.

Tidspresset i klimapolitikken tvinger frem pragmatiske beslutninger. Som når en tysk visekansler og superminister omfavner storsatsing på hydrogen laget av norsk fossil gass – med karbonfangst og -lagring.

Dyre priser skal få oss til å kutte i forbruk. Men for en del forbrukere er det lite forbruk å kutte i, forteller forsker Ingvild Firman Fjellså.

Danmarks nye regjering skjerpar målet om netto null og lover å gjere det som trengs for å redusere klimagassutsleppa med 70 prosent innan 2030. Les også: Storbanken HSBC droppar nye olje- og gassprosjekt.

Stortinget må setje den ekstraordinære superprofitten frå dei skyhøge gassprisane i arbeid for Ukraina og eit forsert grønt energiskifte. Ein høgprisregel for omfordeling av statens petroleumsinntekter utover «normalen» kan vere nøkkelen.

20 milliarder dollar skal hjelpe Indonesia med å fremskynde omstillingen bort fra kullkraft. Les også: Kompakt oppdatering fra COP27 før innspurten starter.

Politikken peker mot katastrofe, andre tror markedet redder oss fra klimakrise. Stig Schjølset trekker tre konklusjoner ut fra spådommene i de siste klima- og energirapportene.

Ny rapport om fremdriften i den globale klimaomstillingen viser tydeligere enn noensinne hvor stort tidspresset er. Ikke på noen områder går det fort nok, likevel er det lyspunkter.

Kan vi kutte utslipp uten å øke sosiale forskjeller? Og samtidig løfte folk ut av fattigdom? Vi spør Ragnhild Freng Dale, seniorforsker ved Vestlandsforskning.

Nullutslepp vil krevje gjennomgripande endringar i måten vi organiserer samfunnet på, seier økonomiprofessor og rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

– Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende, for å si det forsiktig, sier Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

Ny forskning på norsk klimapolitikk: Det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.

En ny analyse fra Ember viser at Europa kan kutte utslippene fra kraftsektoren til nær null innen 2035, men på kort sikt handler alt om å klare seg uten russergass. Les også om hvordan sammenbrudd i økosystemer gir risiko for finansiell kollaps.

Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det har Lars Even Egner forsket på.

Hvordan få best mulig effekt av statlige midler til energieffektivisering og klimakutt? Markedsdirektør Øyvind Leistad forklarer hvordan Enova tenker når de prioriterer satsingsområder.