Hvordan bli grønn og fortsatt være konkurransedyktig? Dette er det overgripende tema i tre serier med rundebordskonferanser som EU-kommisjonen i høst skal ha med europeisk næringsliv.

Britenes vindkraftkapasitet har gått forbi gassen. EU skal undersøke om elbiler importert fra Kina er subsidierte. Og: Tragedien i Libya en kombinasjon av elendig infrastruktur og varmere klima, sier forskere.

EUs grønne giv – European Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. Parallelt skal økonomien omstilles og miljø og natur vernes.

Ekstremt gode rammevilkår skaper en ny norsk olje- og gassboom. Effekten blir at fremtidens grønne næringer holdes nede, skriver fire ledere i Greenstat.

Klimaomstillingen i EU går i riktig retning, men ikke raskt nok. Det er konklusjonen i en rapport fra en nystartet klima-tenketank i Brussel.

Kjernekraftverk er viktige kilder til utslippsfri kraft i mange land, men noen land bruker dem også til mer lyssky formål. Professor Dieter Röhrich forklarer.

Små modulære reaktorer skaper debatt i Norge. Vi spør fysikkprofessor Sunniva Siem hva det egentlig handler om.

På årets generalforsamling i BP vil fleire pensjonsfond røyste nei til at Helge Lund skal få halde fram som styreleiar. Les også: EU nådde ambisiøst gassmål og Volkswagen klar for elbilrabatt i USA.

Trenger 350 tusen milliarder kroner til omstilling før 2030. Forsikringsbransjen kan bidra til sirkulære verdikjeder. Investorer vil ha detaljplaner for klimaomstilling, også fra Equinor. Les også ny Q&A om EUs taksonomi.

Mens omstillingen skyter fart, får EU-toppene servert både strømreform og mål om å hente hjem grønn industriproduksjon på toppmøtet denne uken.

Hva er status for EUs energiomstilling og klimapolitikk? Og: Kan EUs lederrolle i energiomstillingen gi håp om temposkifte også i andre land og verdensdeler? Se opptak av klimafrokost.

Ett år etter invasjonen av Ukraina: Europa gjør seg uavhengig av russisk gass, og investeringene i det grønne skiftet skyter i været.

2022 var et rekordår for grønne investeringer. For første gang er investeringene i grønn energi like store som i fossil energiutvinning. Les også om vindkraftverk som kollapser og forsøk på å forsinke Joe Bidens elbil-politikk.

Tyskland må importere store mengder hydrogen alt i 2030, og Norge er den viktigste potensielle leverandøren, sier Felix Matthes, en av Tysklands fremste eksperter på klima- og energipolitikk.

Tidspresset i klimapolitikken tvinger frem pragmatiske beslutninger. Som når en tysk visekansler og superminister omfavner storsatsing på hydrogen laget av norsk fossil gass – med karbonfangst og -lagring.

Dyre priser skal få oss til å kutte i forbruk. Men for en del forbrukere er det lite forbruk å kutte i, forteller forsker Ingvild Firman Fjellså.

Danmarks nye regjering skjerpar målet om netto null og lover å gjere det som trengs for å redusere klimagassutsleppa med 70 prosent innan 2030. Les også: Storbanken HSBC droppar nye olje- og gassprosjekt.

Stortinget må setje den ekstraordinære superprofitten frå dei skyhøge gassprisane i arbeid for Ukraina og eit forsert grønt energiskifte. Ein høgprisregel for omfordeling av statens petroleumsinntekter utover «normalen» kan vere nøkkelen.

20 milliarder dollar skal hjelpe Indonesia med å fremskynde omstillingen bort fra kullkraft. Les også: Kompakt oppdatering fra COP27 før innspurten starter.

Politikken peker mot katastrofe, andre tror markedet redder oss fra klimakrise. Stig Schjølset trekker tre konklusjoner ut fra spådommene i de siste klima- og energirapportene.

Ny rapport om fremdriften i den globale klimaomstillingen viser tydeligere enn noensinne hvor stort tidspresset er. Ikke på noen områder går det fort nok, likevel er det lyspunkter.

Kan vi kutte utslipp uten å øke sosiale forskjeller? Og samtidig løfte folk ut av fattigdom? Vi spør Ragnhild Freng Dale, seniorforsker ved Vestlandsforskning.

Nullutslepp vil krevje gjennomgripande endringar i måten vi organiserer samfunnet på, seier økonomiprofessor og rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

– Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende, for å si det forsiktig, sier Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

Ny forskning på norsk klimapolitikk: Det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.

En ny analyse fra Ember viser at Europa kan kutte utslippene fra kraftsektoren til nær null innen 2035, men på kort sikt handler alt om å klare seg uten russergass. Les også om hvordan sammenbrudd i økosystemer gir risiko for finansiell kollaps.

Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det har Lars Even Egner forsket på.

Hvordan få best mulig effekt av statlige midler til energieffektivisering og klimakutt? Markedsdirektør Øyvind Leistad forklarer hvordan Enova tenker når de prioriterer satsingsområder.

Grønt flydrivstoff, biokull, solkraft til havs og Afrika-investeringer bortenfor nettet. Terje Osmundsen om fire unike oppstartsselskaper og hvordan de vil kutte vår avhengighet av Russland og fossil energi.

Fra søknader på 36000 A4-sider til fagfolk som ikke finnes. Det er alt annet enn enkelt å øke tempoet i Europas energiomstilling. Også om Ukrainas gjenoppbygging og tysk karbonfangst.

Energieffektivisering kan løse store deler av klimaproblemet. Så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Vi spør geografiprofessor Håvard Haarstad.

Beslutninger om havvind og kraftkabler må vurderes i lys av hva som tjener Norge i det lengre løp. Omgivelsene rundt oss er i rask endring.

For å nå Paris-målene må utfasingen av fossil energi i EU holde høyt tempo. Samtidig skal EU kvitte seg med Putins gass. Kan Norge bidra? Se opptak av #Klimafrokost.

PODKAST: – Mens andre land haste-vedtar høyere ambisjoner innen grønne næringer, bruker Støre-regjeringen Ukraina-krigen til å underbygge hvorfor norsk petroleumspolitikk bør ligge fast, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. 

– Det er ikke umulig at Europaparlamentet setter ned foten for at gass og atomkraft får merkelappen bærekraftig, sier den sosialdemokratiske EU-parlamentarikeren Jytte Guteland til Energi og Klima.

Når flere og flere får seg elbil, kan elbilens batteri bidra til Norges omstilling til et grønt samfunn. Men prinsippet om rettferdig omstilling må ikke tapes av syne, skriver Pernille Seljom og Marius Korsnes.

Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.

– Hver dag sender vi ca. fire milliarder kroner til Putins regime. Det kan ikke fortsette. Når vi ikke går inn militært, har vi kun økonomiske våpen, og jeg mener vi er nødt til å bruke dem, sier Connie Hedegaard.

Ukraina-krigen er nå i sin tredje uke. I denne utgaven av #Klimalederen drøftes virkningene av krigen slik det nå ser ut. Hvordan påvirkes den norske klima- og energipolitikken, og hva blir de globale effektene av de ekstremt høye prisene på fossil energi?

Klimakrisen og krigen i Ukraina setter energisikkerhet og klimaomstilling øverst på dagordenen. Kan og bør Norge hjelpe EU med mer gass, og hvordan skal vi klare å avrunde oljealderen med stil?

Europa kan bli mindre avhengig av russisk fossilgass – fort! Og: Kan den usexy varmepumpa dempe europeernes gasstørst? Les også om hva FN-forskerne selv mener er de viktigste budskapene i klimapanelets nye rapport.

Det globale grønne skiftet må kraftig opp i tempo hvis målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes innen rekkevidde. For sakte fart i omstillingen betyr også økt risiko for ustabile energimarkeder.

Statsminister Jonas Gahr Støre vil ha Tyskland med på partnerskap for blått hydrogen og karbonfangst og -lagring. Men den tyske regjeringen vil bare investere i grønt hydrogen.

Målet for norsk havvindsatsing må være verdiskaping som kutter utslipp, skaper jobber og tar vare på naturmangfold – både i Norge og globalt, skriver Ingrid Lomelde i Aker Offshore Wind.

Fra pandemi til prissjokk på energi – EU har så langt klart å holde fast ved sin grønne storsatsing. Den hardeste delen av jobben gjenstår.

Selv om kull har hatt et midlertidig oppsving i Storbritannia og Tyskland i høst som følge av energikrise og høye strømpriser, ligger de langsiktige planene fast. Kullet skal bort som et viktig steg for å nå Paris-målene, skriver Guri Bang og Knut Einar Rosendahl.

Solenergi i EU vil bygges ut i høyt tempo mot 2030. Også om klimavennlig mat i danske kantiner, letestopp for gass i Israel og økonomisk attraktive elbiler i Tyskland.

Både Norge og våre naboland i Europa bør legge om systemet for prissetting av kraft. Høye kraftpriser og pristopper kan unngås uten at signaler om behov for nye investeringer blir borte, skriver Erik Fleischer.

Skjebneuker for USA og verden med forhandlinger om Bidens klimasatsing. Også om: Nord-Amerikas vestkyst rammes dobbelt av ekstremvær, kamp mot avskoging, banker og klimarisiko.

Den norske oljenæringen bør om 20-30 år være minst mulig eller mindre enn i dag, mener et flertall i befolkningen. Men en betydelig andel vil beholde en stor oljenæring.