I normale år tjener forbrukerne på eksport av norsk kraft. Men nå er vi i en ekstraordinær situasjon, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard.

Det er stusselige forhold i skibakkene, men de virkelig alvorlige konsekvensene av tørt og mildt vintervær i Europa kan komme om noen måneder. Les også om kullprotester i Tyskland og om hvem som leder an i hydrogenkappløpet.

Mildvær og lav etterspørsel gir lavere gasspris. Men hvor lenge kan det vare? Vi spør gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy.

Vi handler strøm i et marked. Samtidig er strøm en livsnødvendighet. Kunne vi løst det på en annen måte? Vi spør Berit Tennbakk i Thema Consulting.

I krigs- og kriseåret 2022 har EU vedtatt ny klimapolitikk i et tempo ingen forventet for seks måneder siden.

Straffes vi for dum europeisk energipolitikk? Hva burde vi og de gjort annerledes? Vi spør Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

EUs energiministre klarte ikke å enes om prinsippene for en prisreguleringsmekanisme for gass på sitt ekstraordinære krisemøte i Brussel tirsdag. Energiministrene møtes igjen mandag.

EU-landene må bla opp 100 milliarder euro ekstra i investeringer i blant annet energiøkonomisering og fornybar energi. Dette må til om de skal dekke et gap i gassbehovet som IEA i en fersk rapport mener vil være på 27 milliarder kubikkmeter vinteren 2023-24.

EUs pristak på gass kan bli satt lavere enn foreslått hittil. Terskelen for å iverksette prismekanismen kan også bli senket, ifølge et utkast til kompromiss fra det tsjekkiske formannskapet.

EUs felles innkjøp av gass vil gi EU-kommisjonen rett til innsyn i gasskontrakter over en viss størrelse. Selv om det er frivillig å delta i ordningen, legges det opp til at EU-kommisjonen kan legge press på medlemslandene for at selskaper skal delta i innkjøpsmonopolet.

– Forhandlingene om lovforslagene og direktivene i Fit for 55 er godt i gang. Men EU-landene sliter mer med å enes om tiltak som kan dempe energiprisene på kort sikt, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

EU-kommisjonen lanserer en mer omfattende reform av strømmarkedet for å unngå at subsidiert gass skal brukes i strømproduksjonen.

Stor politisk vilje til å enes om å sikre lavere gasspriser i EU, men fortsatt stor uenighet om hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

Energikrisen ulmer videre mens EU-apparatet og medlemsland leter etter løsninger. Norge ser nye muligheter for langsiktig rolle for gassen.

Med «worst case scenario» blir det tre timers rullerende strømavbrudd for britene til vinteren. Les også om raskere utfasing av tysk kullkraft, og en fornybarvekst som overgår veksten i strømforbruket.

Vil kaldt og tørt vær med lite vind gjøre vinteren enda dystrere i Vest-Europa? Vi kan ikke si allerede nå hvordan vinteren kommer til å bli, sier Erik Kolstad, som forsker på langtidsvarsler.

I tillegg til saken om tysk strømstøtte kan du lese at solenergi sto for halvparten av verdens nye kraftkapasitet i 2021. Og: BP, Eni, ExxonMobil, Chevron og Shell har unnlatt å rapportere utslipp fra fakling, ifølge BBC.

Det er folk med lave inntekter som treffes hardest av de høye strømprisene. Det er nødvendig med reformer som gir både bedre fordeling og riktige insentiver til investering og sparing.

– Høsten og vinteren blir tøff, men neste høst og vinter kan bli verre, sier fagsjef i Norsk Industri, Knut L. Baumann.