Norge får nå økt konkurranse om å bruke Nordsjøen som lager for CO₂ fra Europa. Danmark, Storbritannia og Nederland satser alle tungt på å håndtere egen CO₂ – og i tillegg bli lagringsplass for CO₂ fra andre land.

Eit dansk-leia initiativ vil få oljeland til å setje sluttdato. Les også: Kolsvart omstart etter pandemien, Wales satsar på småskala kjernekraft og Mærsk bygger skip som kan gå med grøn metanol.

Danmark trenger en CCS-plan: Det uavhengige Klimarådet mener den danske regjeringens satsing på karbonfangst og -lagring er risikabel, og sier at strategi og tiltak må på bordet snarest.

Ved å tilby billån med 0 prosent i rente skal danske bilkjøparar lokkast til å velje elektrisk. Les også: EU-visjon om enorm elbil-vekst, Japan vurderer forbod mot fossilbilar i 2030.

Statistikk for oktober viser at det ikkje berre er i Noreg at elbilsalet går godt. Elbilandelen går kraftig opp også i våre naboland.

Danmark legger frem planer for store utslippskutt. Det samme gjør Irland. Les også om hvordan klimaendringer truer idretten.

Det danske Folketinget er i ferd med å vedta en ny, forpliktende klimalov. Norge bør følge etter ved å gjøre klimamålene rettslig bindende, innføre klimabudsjetter, innføre en handleplikt for regjeringen samt opprette et uavhengig klimaråd.

Danmark vil bygge to energiøyer for havvind innan 2030. Les også: Merkel og Macron med historisk initiativ for grøn gjenoppbygging av Europa. Sverige lanserer nytt grønt skattefrådrag for privatpersonar.

Politikere, toppledere og fagforbund i ny allianse for grønn omstart i økonomien. Les også om: Skipsfarten og kvotemarkedet, utslippskutt i EU i 2019 og bærekraftig finans.

Det uavhengige Klimarådet har gitt sitt bud på hvordan Danmark kan kutte 70 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Avgift på alle utslipp, rask utfasing av kull og satsing på karbonfangst er sentrale virkemidler.

EU skal lovfeste å bli klimanøytral innen 2050. Les i denne utgaven også om: Danmarks biomasseproblem, Tysklands hydrogenjakt, rettferdig klimaomstilling og en faktapakke om fornybar energi i Europa.

Danmark innfører ny klimalov som skal sikre reduksjon av klimagassutslippene med 70 prosent i forhold til 1990 innen 2030.

Danmark og Nederland med gigantplan for vindmøller i Nordsjøen. Les også om at 157 britiske MPs ber Boris Johnson om flere vindparker på land, om at det går trått for klimafornekterne i USA, om sol som er billigere enn nettstrøm – i hele Kina og om hjemmebatterienes inntog i Europa.

Det danske valget vil gi skjerpet klimapolitikk. Ellers om Joe Biden, Chiles lederskap, hetebølger, og skremmende rask økning i CO₂-innholdet i atmosfæren.

De danske partiene konkurrerte i valgkampen om å ha de høyeste klimamålene for å vinne velgere. Valgresultatet ga politikerne mandat til en ny, grønn kurs for Danmark, og spørsmålet til den kommende regjeringen blir derfor: Hvor mye, og hvordan?

Kostnadene for batterier og offshore vind har falt kraftig det siste året. Les også: Det grønne skiftet går ikke raskt nok, og danskenes CO₂-avtrykk fra søde sager og drikkevarer er like høyt som CO₂-avtrykket fra rødt kjøtt.

Høyrepopulistiske partiers fremgang kan svekke EUs klimapolitikk. Les også om forslaget om å opprette en stor europeisk klimabank, 2018-tallene for vindkraftutbygging og en ny studie om utslippskutt i 18 land.

Kraftselskap søker konkursbeskyttelse, investorer presser for klimahandling og kullet skal utfases i Tyskland. Les også om den ferske IEA-rapporten som fremhever togets potensiale og folkestøtte for ny klimalov i Danmark.

To år ut i Donald Trumps presidentskap har USA lagt bak seg den nest største årlege utsleppsveksten på tjue år. Les også: Demokratane vert utfordra i klimapolitikken av historias yngste kongressmedlem. Danmark med solrekord i 2018.