Økonomisk vekst trumfer fortsatt klima i Kina, og sånt blir det økte utslipp av. Ellers: klimabevisste aksjonærer sliper knivene, Canada kjøper omstridt rørledning, EU-kommisjonen snur om palmeolje men vil til gjengjeld forby engangsplast. Og den tyske kullkommisjonen? Startvansker. Igjen.
Temperaturen er høy i debatten om biodrivstoff og palmeolje – men det er krevende å hoppe inn i den hvis du ikke har fulgt med en stund. Her er de viktigste punktene forklart.
Norske og europeiske politikere har skapt et monster gjennom en biodrivstoff-politikk som fremmer hogst av regnskog. Det er klima- og miljøminister Ola Elvestuens ansvar å rydde opp. Og det blir bare verre om han venter.
Dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige om vi skal få til et nødvendig skift mot langt lavere utslipp i luftfarten. Det mangler ikke på politisk støtte i form av intensjoner, men den praktiske gjennomføringen krever mer kraft.
Stortinget skal behandle klimameldingen og stake ut kursen mot 2030. Samtidig lurer en skandale om hjørnet: Biodrivstoffpolitikken Norge fører er et eksempel til skrekk og advarsel.
Et helt Danmark med regnskog kan bli ofret dersom palmeolje forblir en vesentlig del av verdens biodrivstoffsatsing. En ny rapport slår alarm om at biodrivstoffplanene som egentlig er ment å redusere verdens klimagassutslipp, kan gi motsatt effekt.
EUs kvotesystem har sørget for å stabilisere CO2-utslippene fra luftfart innenfor EØS-området på 95 prosent av nivået i 2004-2006. Det betyr at nesten all vekst i norsk luftfart er karbon-nøytral.
Når du ankommer flyplassen i Norge etter en tur utenlands, kan du stikke innom taxfree og handle avgiftsfri alkohol og tobakk. Kjekt for lommeboka, vil mange tenke. Men for klima, miljø og samfunn har ordningen betydelige kostnader. Lurer du på hvorfor? Her er forklaringen.
Klimagassutslippene fra transport kan reduseres på mer eller mindre kostbare måter. Det minst aktuelle er reduksjon i folkemengde, inntekt eller mobilitet. Overføring til andre og/eller større transportmidler er litt mindre smertefullt. Men det store potensialet knytter seg til forbedring av selve kjøretøyene og deres drivstoff.
Zerokonferansen: Det grønne skiftet i Norge går i rimelig bra takt på mange områder, mens det lugger kraftig der sterkt politisk lederskap må kombineres med evne til å utvikle et marked. Stikkord: Karbonfangst og biodrivstoff.
Norge har vært en stormakt på å bygge kunnskapsintensiv industri. Men nå ser det ut til at vi har dabbet av – det er på tide med de store visjonene igjen, og handlekraft.
På forskningssenteret Mobility Zero Emission Energy Systems (MoZEES) jobber de for å gjøre all transport utslippsfri. Og mye av teknologien finnes allerede, sier forskningsdirektør Øystein Ulleberg.
Det virker ikke sånn i valgkampen, men Norge må venne seg til at de offentlige budsjettene blir strammere. Det vil gjelde også for klimapolitikken.
Staten tapte i 2016 omkring 1,3 milliarder kroner på avgiftsfritaket biodrivstoff nyter godt av. Det må gå an å finne smartere måter å bruke så mye penger på enn å subsidiere import av palmeolje.
Utrullingen av solenergi, landbasert vind, energilagring og elbiler holder tempoet som er nødvendig for å nå togradersmålet. Andre teknologier er på etterskudd, viser ny IEA-rapport.
Debatten går fortsatt varm om biodrivstoff. Flere av miljøorganisasjonene stiller seg skeptiske til om dagens regulering av biodrivstoff bidrar til reduserte transportutslipp.
Biodrivstoff representerer både svakheter og utfordringer. Men det er ikke noe alternativ til biodrivstoff hvis Norge skal nå sine klimamål. Å kritisere uten å komme med reelle alternativer, blir for lettvint.
Det må sikres at dagens bruk av biodrivstoff og en eventuell større satsing framover fører til nedgang i klimagassutslipp. Ikke til det motsatte, slik som nå kan synes å være tilfellet.
Fredag kommer regjeringens perspektivmelding, det mest langsiktige styringsdokumentet i norsk politikk. Jeg ser for meg en framtid så grønn at miljøorganisasjonene er nedlagt – og jeg kan sitte på rådhuskaia med en økologisk softis.
Dersom vi skal lykkes med å togradersmålet, viser de fleste prognoser at utslippstoppen må nås innen ett tiår. Da blir det ufornuftig å velge en energibærer som øker drivhusgasskonsentrasjonen i en kritisk periode.
