Økt bruk av biodrivstoff er et av regjeringens viktigste tiltak i Klimameldingen. Dessverre er regjeringen så utydelig på hvordan dette skal gjøres, at vi risikerer økte globale utslipp og nye runder om biodrivstoff og avskoging.
Klimakutt mot 2030: Sveinung Rotevatn må unngå tiltak som pynter Norges klimaregnskap, men øker utslippene i andre deler av verden. Overdreven tro på biodrivstoff er den største faren.
Sp vil bruke 7-800 millioner ekstra på støtte til importert biodrivstoff med høyst usikker – trolig negativ – klimaeffekt. Sånn kan det gå når partilederen avfeier analyser som teoretisk «konsulentmat».
Drivkraft Norge – diesel- og bensinhandlernes forening – forsøker å undergrave elbilen som klimatiltak. Stortinget må fastholde elektrifisering som hovedstrategi når transportsektoren skal til nullutslipp.
Denne uka kom nyheten om at bruken av palmeolje i norsk biodrivstoff øker. Hvor mye palmeolje tåler norsk biodrivstoffpolitikk?
Klimaendringer kan gi mer skader på skogen. Bruk av bioenergi og skogen som karbonlager setter viktige rammer for skogbruket.
Er det batterier, biodrivstoff, hydrogen, ammoniakk eller noe vi ennå ikke har tenkt på? Det er to gode grunner til at Norge bør være opptatt av å finne svaret.
Elektrisitet, biogass, hydrogen; biler, busser og båter. Vi skal bygge om landet gjennom et stort politisk og teknologisk eksperiment der transportsektoren drives mot nullutslipp.
Avskoging, nye kullkraftverk, økt fossil transport – Indonesia styrer mot klimakatastrofe.
Den amerikanske politikken til støtte for biodrivstoff har ført til store ødeleggelser av regnskog i Indonesia. Ellers om hydrogen i Storbritannia og klimasøksmål underveis.
Ifølge EUs reviderte fornybardirektiv skal biomasse fra skog betraktes som en klimanøytral energikilde. Det advarer en gruppe forskere mot i tidsskriftet Nature Communications. En av dem, Bjart Holtsmark fra SSB, forklarer her hvorfor.
Økonomisk vekst trumfer fortsatt klima i Kina, og sånt blir det økte utslipp av. Ellers: klimabevisste aksjonærer sliper knivene, Canada kjøper omstridt rørledning, EU-kommisjonen snur om palmeolje men vil til gjengjeld forby engangsplast. Og den tyske kullkommisjonen? Startvansker. Igjen.
Temperaturen er høy i debatten om biodrivstoff og palmeolje – men det er krevende å hoppe inn i den hvis du ikke har fulgt med en stund. Her er de viktigste punktene forklart.
Norske og europeiske politikere har skapt et monster gjennom en biodrivstoff-politikk som fremmer hogst av regnskog. Det er klima- og miljøminister Ola Elvestuens ansvar å rydde opp. Og det blir bare verre om han venter.
Dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige om vi skal få til et nødvendig skift mot langt lavere utslipp i luftfarten. Det mangler ikke på politisk støtte i form av intensjoner, men den praktiske gjennomføringen krever mer kraft.
Stortinget skal behandle klimameldingen og stake ut kursen mot 2030. Samtidig lurer en skandale om hjørnet: Biodrivstoffpolitikken Norge fører er et eksempel til skrekk og advarsel.
Et helt Danmark med regnskog kan bli ofret dersom palmeolje forblir en vesentlig del av verdens biodrivstoffsatsing. En ny rapport slår alarm om at biodrivstoffplanene som egentlig er ment å redusere verdens klimagassutslipp, kan gi motsatt effekt.
EUs kvotesystem har sørget for å stabilisere CO2-utslippene fra luftfart innenfor EØS-området på 95 prosent av nivået i 2004-2006. Det betyr at nesten all vekst i norsk luftfart er karbon-nøytral.
Når du ankommer flyplassen i Norge etter en tur utenlands, kan du stikke innom taxfree og handle avgiftsfri alkohol og tobakk. Kjekt for lommeboka, vil mange tenke. Men for klima, miljø og samfunn har ordningen betydelige kostnader. Lurer du på hvorfor? Her er forklaringen.
Klimagassutslippene fra transport kan reduseres på mer eller mindre kostbare måter. Det minst aktuelle er reduksjon i folkemengde, inntekt eller mobilitet. Overføring til andre og/eller større transportmidler er litt mindre smertefullt. Men det store potensialet knytter seg til forbedring av selve kjøretøyene og deres drivstoff.
