Skal vi akselerere omstillingen, må det komme flere konkrete prosjekter raskt. Det krever tydelige ambisjoner og målrettet satsing på havvind fra staten. Akkurat som da vi bygget olje- og gassnæringen, sier Jens Hanson.
Flere banker og andre långivere tilbyr nå lavere rente på utlån til klimavennlige prosjekter og selskaper.
Staten bør gripe sjansen til å gjøre raske endringer i lovverket for å sikre et mer bærekraftig næringsliv etter koronakrisen, mener jusprofessor Beate Sjåfjell.
EUs nye system for å klassifisere bærekraftig økonomisk aktivitet vil revolusjonere hvordan utslipp og karbonfotavtrykk måles. For første gang blir det mulig for finansbransjen å systematisk vurdere om investeringer er i tråd med Paris-avtalen.
Korleis skal vi møte reduksjonen i oljeaktiviteten på ein slik måte at vi kjem styrka ut som industrinasjon? Vi bør ha lært av vår nære industrihistorie at det er dårleg industripolitikk å vente for lenge.
Regjeringens konferanse om klimaomstilling og norsk næringsliv. Med bl.a. Thina Saltvedt, Idar Kreutzer, Hanne Thornam, Kikki Kleiven, Erna Solberg, Ola Elvestuen.
Det er på høg tid for Noreg å jakte på grøne moglegheiter i internasjonale marknader – med ambisiøse mål for eksport av nye produkt og tenester.
God rapportering av egne klimagassutslipp er sentralt ved flere sider av arbeidet med klimarisiko. 36 av de 55 selskapene i Klimastiftelsens kartlegging lager årlig klimaregnskap, mens 45 selskaper har redusert egne utslipp siste år.
Det er ikke nok å trekke investeringer ut av oljeaksjer og det vi trenger mindre av. Impact-investorer – eller «bærekraftsinvesteringer» – kan sørge for at fondskapitalen går til prosjekter og bedrifter som vi trenger mer av.
Onsdag 20. juni sendte Klima-tv fra Geelmuyden Kieses frokostmøte om bedrifters samfunnsansvar og bærekraftig økonomisk politikk. Innledere: Oljefondets Carine Smith Ihenacho og Greenpeace-leder Truls Gulowsen. Se opptaket her.
Tirsdag 15. mai arrangerte Norsk klimastiftelse og Business for Peace-stiftelsen (BfP) #Klimafrokost med Christiana Figueres som hovedinnleder og med tema: Kan privat sektor gjøre en effektiv klimainnsats? Se opptak av møtet her.
Det er nødvendig med tillit mellom aktørene for å oppnå effektiv innsats mot klimaendringer. Årets Business for Peace-konferanse setter søkelys på hvordan tillit kan bygges – mellom land og mellom næringsliv og politikk.
– Produktene vi må bruke mindre av fremover kan fort bli stranded assets – dette bør ansatte i finansnæringen ha kunnskap om og orientere kundene om, sier Nanna Ringstad, spesialrådgiver for samfunnsansvar og næringspolitikk i Finansforbundet.
Veien til et bedre klima starter i arbeidslivet, og vi som jobber der har ansvar for å finne de gode løsningene sammen.
– Alle storinvestorer gjør finansielle vurderinger av cashflows før de investerer. For oss er det like naturlig å også vurdere samfunnsrisiko og klimarisiko, sier Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand.
FNs bærekraftmål beskriver store samfunnsutfordringer som påvirker klimapolitikk, forskning og næringsliv i alle verdens land. Hvis vi skal nå målene innen 2030, må forskningen skape mer enn ny og bedre teknologi. Vi må også gjøre folk og næringsliv i stand til å ta de riktige valgene.
Skal vi klare å nå FNs bærekraftsmål, må alle øke innsatsen og dra i samme retning. Dette gjelder også næringslivet. Både oppgaven og oppsiden er formidabel, men foreløpig ligger vi dessverre bak skjema, skriver toppsjefene i Hydro, DNV GL og Cermaq.
Jens Evensen, oljeeventyrets far, tenkte langt frem. Han var opptatt av omstilling, ressursforvaltning og fremtidige muligheter. Ville han åpnet for oljeboring i Lofoten?
Bedrifter og offentlige virksomheter kan oppnå store besparelser og lavere utslipp ved å bli mer bevisst på sin egen drift. Men når det kommer til ny teknologi, er det viktig at noen går foran.
Knut Aaland har ansvaret for Askos klimaarbeid. Her er hans oppskrift på hva som må gjøres når et selskap vil skjerpe klimaprofilen og kutte utslipp.
