Konfliktene tårner seg opp rundt EUs taksonomi for bærekraftige investeringer kort før de endelige reglene skal fastsettes. Også om: EUs karbontoll og tysk trussel mot gjenreisingsplan.
Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?
EUs nye finansregelverk vil føre til at flere forbrukere investerer i grønne og bærekraftige fond, mener Jorge Jensen i Forbrukerrådet. Reglene kan også forebygge grønnvasking.
EUs taksonomi er et imponerende godt forsøk på å skape en definisjon av bærekraft. Det er koblingen mellom forskning og klimamålene som er taksonomiens anker og som gjør klassifiseringssystemet genialt.
Podkast: Teknolog og investor Silvija Seres mener det er to områder hvor Norge kan samle kreftene og satse hardt.
Men selv om det er både lønnsomt og etisk det eneste forsvarlige, går implementeringen tregt, sier NHH-professor Magne Supphellen.
Podkast: Hvordan kan klimaforsker Tore Furevik være forsiktig optimist når klimaendringene stadig øker?
Snart vil innbyggere i Gdansk i Polen få kompensasjon for å treffe bærekraftige valg. Det har forskere fra Norge og Polen fått i stand. Ari Tarigan fra Universitetet i Stavanger forklarer.
Podkast: Elektrifisering, kvotekjøp, skogplanting og lagring av andre sine utslipp, er noe av det som tas i bruk. Hva er reelle tiltak og hva er grønnvasking?
Podkast: Hvordan man forholder seg til EUs nye kriterier for bærekraft må bli en del av norske bedrifters strategiarbeid, mener Heidi Finskas fra KLP og Hanne Løvstad fra PWC.
Kan man produsere drivstoff av fanget karbon bærekraftig, er det et spennende alternativ, mener Hans-Aksel Haugen.
Skal vi akselerere omstillingen, må det komme flere konkrete prosjekter raskt. Det krever tydelige ambisjoner og målrettet satsing på havvind fra staten. Akkurat som da vi bygget olje- og gassnæringen, sier Jens Hanson.
Flere banker og andre långivere tilbyr nå lavere rente på utlån til klimavennlige prosjekter og selskaper.
Staten bør gripe sjansen til å gjøre raske endringer i lovverket for å sikre et mer bærekraftig næringsliv etter koronakrisen, mener jusprofessor Beate Sjåfjell.
EUs nye system for å klassifisere bærekraftig økonomisk aktivitet vil revolusjonere hvordan utslipp og karbonfotavtrykk måles. For første gang blir det mulig for finansbransjen å systematisk vurdere om investeringer er i tråd med Paris-avtalen.
Korleis skal vi møte reduksjonen i oljeaktiviteten på ein slik måte at vi kjem styrka ut som industrinasjon? Vi bør ha lært av vår nære industrihistorie at det er dårleg industripolitikk å vente for lenge.
Regjeringens konferanse om klimaomstilling og norsk næringsliv. Med bl.a. Thina Saltvedt, Idar Kreutzer, Hanne Thornam, Kikki Kleiven, Erna Solberg, Ola Elvestuen.
Det er på høg tid for Noreg å jakte på grøne moglegheiter i internasjonale marknader – med ambisiøse mål for eksport av nye produkt og tenester.
God rapportering av egne klimagassutslipp er sentralt ved flere sider av arbeidet med klimarisiko. 36 av de 55 selskapene i Klimastiftelsens kartlegging lager årlig klimaregnskap, mens 45 selskaper har redusert egne utslipp siste år.
Det er ikke nok å trekke investeringer ut av oljeaksjer og det vi trenger mindre av. Impact-investorer – eller «bærekraftsinvesteringer» – kan sørge for at fondskapitalen går til prosjekter og bedrifter som vi trenger mer av.
