Tirsdag 15. mai arrangerte Norsk klimastiftelse og Business for Peace-stiftelsen (BfP) #Klimafrokost med Christiana Figueres som hovedinnleder og med tema: Kan privat sektor gjøre en effektiv klimainnsats? Se opptak av møtet her.
Det er nødvendig med tillit mellom aktørene for å oppnå effektiv innsats mot klimaendringer. Årets Business for Peace-konferanse setter søkelys på hvordan tillit kan bygges – mellom land og mellom næringsliv og politikk.
– Produktene vi må bruke mindre av fremover kan fort bli stranded assets – dette bør ansatte i finansnæringen ha kunnskap om og orientere kundene om, sier Nanna Ringstad, spesialrådgiver for samfunnsansvar og næringspolitikk i Finansforbundet.
Veien til et bedre klima starter i arbeidslivet, og vi som jobber der har ansvar for å finne de gode løsningene sammen.
– Alle storinvestorer gjør finansielle vurderinger av cashflows før de investerer. For oss er det like naturlig å også vurdere samfunnsrisiko og klimarisiko, sier Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand.
FNs bærekraftmål beskriver store samfunnsutfordringer som påvirker klimapolitikk, forskning og næringsliv i alle verdens land. Hvis vi skal nå målene innen 2030, må forskningen skape mer enn ny og bedre teknologi. Vi må også gjøre folk og næringsliv i stand til å ta de riktige valgene.
Skal vi klare å nå FNs bærekraftsmål, må alle øke innsatsen og dra i samme retning. Dette gjelder også næringslivet. Både oppgaven og oppsiden er formidabel, men foreløpig ligger vi dessverre bak skjema, skriver toppsjefene i Hydro, DNV GL og Cermaq.
Jens Evensen, oljeeventyrets far, tenkte langt frem. Han var opptatt av omstilling, ressursforvaltning og fremtidige muligheter. Ville han åpnet for oljeboring i Lofoten?
Bedrifter og offentlige virksomheter kan oppnå store besparelser og lavere utslipp ved å bli mer bevisst på sin egen drift. Men når det kommer til ny teknologi, er det viktig at noen går foran.
Knut Aaland har ansvaret for Askos klimaarbeid. Her er hans oppskrift på hva som må gjøres når et selskap vil skjerpe klimaprofilen og kutte utslipp.
Ei grøn reindustrialisering av Norge krev leiarskap og ein aktiv stat.
Aktiv bruk av skogen for å binde karbon i produkter som erstatter fossilt materiale, er bedre enn å verne skog for å lage et karbonlager.
Veien fram til en norsk biodrivstoffindustri er langt fra noen rett og oversiktlig riksvei. Turen går via tekniske hindringer, kapitaltørke og bærekraftbekymringer. Vil Stortingets påtrykk hjelpe?
Opptak av frokostmøte tirsdag 3. mai med klimaminister Vidar Helgesen og Raymond Carlsen, Terje Osmundsen og Roar Haugland fra Scatec Solar.
Uttrekk fra kullselskaper har redusert KLPs karbonavtrykk. Samtidig har investeringer i fornybar energi i utviklingsland gått etter planen – med høyere risiko og høyere avkastningskrav.
EUs pakke om sirkulær økonomi vil påvirke store deler av norsk næringsliv og norske husholdninger.
Nisjefond er ikke nok. Vi har størst tro på forandring når vi flytter all vår kapital i en mer bærekraftig retning, skriver Philip Ripman, senioranalytiker for bærekraftige investeringer i Storebrand.
Det er verken lett eller billig å finne investeringsmuligheter som unngår kull og tjæresand.
Noreg treng ein grøn visjon og ein konkret plan for omstilling.
Næringslivet må stimuleres hvis Rio+20 skal bidra til en bedre verden. 14 nordiske selskaper lanserer tre forslag for å gjøre privat sektor til sentral aktør for en bærekraftig utvikling.