Er bedrifters «netto null»-mål uttrykk for at næringslivet bretter opp ermene for å bidra til klimamålet? Eller er det bare en ny måte å grønnvaske på? Selv om mange selskaper setter slike mål, er de ikke alltid så ambisiøse som de ser ut til.
Et godt, forskningsbasert grunnlag for arbeidet med bærekraft er viktig for å forstå risiko, og for at norsk næringsliv «treffer» med sine løsninger og produkter i omstillingen til bærekraft.
Nytt krav til finansansatte: Nå må de kartlegge kundenes preferanser innen bærekraft i forbindelse med blant annet rådgivning om investeringer. Endringen er del av en tiltakspakke fra EU-kommisjonen som skal bidra til økt flyt av kapital til bærekraftige investeringer.
Bare 16 prosent av ansatte i finans opplever at de har god nok kompetanse til å snakke med kunder om klimarisiko og bærekraft. Men hele 60 prosent er motivert til å jobbe mer med temaene, viser Finansforbundets nye kartlegging.
– Vi har nok sett den siste private equity-transaksjonen innen oljeservice, sier Pål Stampe i Altor Equity Partners. Han er overrasket over kraften i omstillingen og hvor fort investorer har forlatt oljeservicenæringen.
Podkast: Norske bedrifter bør som et minimum benytte datasentre som bruker grønn strøm, mener bærekraftsansvarlig i ATEA, Elisabeth Nissen Eide.
Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?
Parlamentet og rådet i EU er enige om den nye klimaloven og 2030-målet. Samtidig er taksonomien for bærekraftige investeringer vedtatt, men regler for gass, kjernekraft og landbruk utsettes.
Konfliktene tårner seg opp rundt EUs taksonomi for bærekraftige investeringer kort før de endelige reglene skal fastsettes. Også om: EUs karbontoll og tysk trussel mot gjenreisingsplan.
EUs nye finansregelverk vil føre til at flere forbrukere investerer i grønne og bærekraftige fond, mener Jorge Jensen i Forbrukerrådet. Reglene kan også forebygge grønnvasking.
EUs taksonomi er et imponerende godt forsøk på å skape en definisjon av bærekraft. Det er koblingen mellom forskning og klimamålene som er taksonomiens anker og som gjør klassifiseringssystemet genialt.
Podkast: Teknolog og investor Silvija Seres mener det er to områder hvor Norge kan samle kreftene og satse hardt.
Men selv om det er både lønnsomt og etisk det eneste forsvarlige, går implementeringen tregt, sier NHH-professor Magne Supphellen.
Podkast: Hvordan kan klimaforsker Tore Furevik være forsiktig optimist når klimaendringene stadig øker?
Snart vil innbyggere i Gdansk i Polen få kompensasjon for å treffe bærekraftige valg. Det har forskere fra Norge og Polen fått i stand. Ari Tarigan fra Universitetet i Stavanger forklarer.
Podkast: Elektrifisering, kvotekjøp, skogplanting og lagring av andre sine utslipp, er noe av det som tas i bruk. Hva er reelle tiltak og hva er grønnvasking?
Podkast: Hvordan man forholder seg til EUs nye kriterier for bærekraft må bli en del av norske bedrifters strategiarbeid, mener Heidi Finskas fra KLP og Hanne Løvstad fra PWC.
Kan man produsere drivstoff av fanget karbon bærekraftig, er det et spennende alternativ, mener Hans-Aksel Haugen.
Skal vi akselerere omstillingen, må det komme flere konkrete prosjekter raskt. Det krever tydelige ambisjoner og målrettet satsing på havvind fra staten. Akkurat som da vi bygget olje- og gassnæringen, sier Jens Hanson.
Flere banker og andre långivere tilbyr nå lavere rente på utlån til klimavennlige prosjekter og selskaper.
