Handelshøyskoler må utruste studentene med nye verktøy for å vurdere klimainvesteringer og -risiko. Grønne realopsjoner er en metode for å bake inn fleksibilitet og redusert klimarisiko i investeringsprosjekter, skriver tre BI-forskere.

Den ferske globale naturavtalen setter oss på en ny kurs: Det vil bli obligatorisk for bedrifter å måtte rapportere på hva virksomheten deres betyr for naturen, skriver Anne Karin Sæther og Benedicte Bjerknes.

Trenger standardisering: Markedsføringen av ESG-fond gir uttrykk for miljøambisjoner. Men ofte avslører «den lille skriften» at målet er å sikre aksjonærfortjeneste, skriver Victoria Lavold og Lars Erik Mangset.

– Taksonomien er knapt iverksatt og må forbedres mye. Likevel påvirker den allerede prioriteringene i finansverdenen, sier medlem i EUs arbeidsgruppe for bærekraftig finans, Karl-Oskar Olming i SEB i Stockholm.

EU-kommisjonen står ved sitt forslag om at gass og atomkraft kan betegnes som bærekraftig i en overgangsperiode. Nå er det opp til Europaparlamentet og medlemslandene å si ja eller nei til forslaget.

Jeg skal gi elbilskeptikerne rett i én ting: En haug med elbiler på veiene løser ikke alle problemer. Bilbransjen må bli mer sirkulær, reparasjon må lønne seg, skriver Ida Hatlebrekke i Møller Mobility Group.

Energikrisen i EU kan føre til at både gass og atomkraft klassifiseres som «miljømessig bærekraftig» – i alle fall for en periode. Det vil være godt nytt for norsk olje- og gassindustri som sender milliarder av kubikkmeter gass til Europa.

Hvilke aksjefond er bærekraftige? Nye EU-regler kritiseres for å være uklare og halvferdige, men bransjefolk tror på bedring på sikt: Både selskaper og fond kan vente seg mer detaljerte krav.

PODKAST: – Selskaper som ønsker å operere innenfor målene i Parisavtalen kan ikke ha mindre ambisiøse mål enn netto null utslipp i 2050, sier Hanne Løvstad, leder for bærekraft og klimarisiko i PwC.

Er bedrifters «netto null»-mål uttrykk for at næringslivet bretter opp ermene for å bidra til klimamålet? Eller er det bare en ny måte å grønnvaske på? Selv om mange selskaper setter slike mål, er de ikke alltid så ambisiøse som de ser ut til.

Et godt, forskningsbasert grunnlag for arbeidet med bærekraft er viktig for å forstå risiko, og for at norsk næringsliv «treffer» med sine løsninger og produkter i omstillingen til bærekraft.

Nytt krav til finansansatte: Nå må de kartlegge kundenes preferanser innen bærekraft i forbindelse med blant annet rådgivning om investeringer. Endringen er del av en tiltakspakke fra EU-kommisjonen som skal bidra til økt flyt av kapital til bærekraftige investeringer.

Bare 16 prosent av ansatte i finans opplever at de har god nok kompetanse til å snakke med kunder om klimarisiko og bærekraft. Men hele 60 prosent er motivert til å jobbe mer med temaene, viser Finansforbundets nye kartlegging.

– Vi har nok sett den siste private equity-transaksjonen innen oljeservice, sier Pål Stampe i Altor Equity Partners. Han er overrasket over kraften i omstillingen og hvor fort investorer har forlatt oljeservicenæringen.

Podkast: Norske bedrifter bør som et minimum benytte datasentre som bruker grønn strøm, mener bærekraftsansvarlig i ATEA, Elisabeth Nissen Eide.

Parlamentet og rådet i EU er enige om den nye klimaloven og 2030-målet. Samtidig er taksonomien for bærekraftige investeringer vedtatt, men regler for gass, kjernekraft og landbruk utsettes.

Konfliktene tårner seg opp rundt EUs taksonomi for bærekraftige investeringer kort før de endelige reglene skal fastsettes. Også om: EUs karbontoll og tysk trussel mot gjenreisingsplan.

EUs nye finansregelverk vil føre til at flere forbrukere investerer i grønne og bærekraftige fond, mener Jorge Jensen i Forbrukerrådet. Reglene kan også forebygge grønnvasking.

EUs taksonomi er et imponerende godt forsøk på å skape en definisjon av bærekraft. Det er koblingen mellom forskning og klimamålene som er taksonomiens anker og som gjør klassifiseringssystemet genialt.

Podkast: Teknolog og investor Silvija Seres mener det er to områder hvor Norge kan samle kreftene og satse hardt.

Men selv om det er både lønnsomt og etisk det eneste forsvarlige, går implementeringen tregt, sier NHH-professor Magne Supphellen.

Podkast: Hvordan kan klimaforsker Tore Furevik være forsiktig optimist når klimaendringene stadig øker?

Snart vil innbyggere i Gdansk i Polen få kompensasjon for å treffe bærekraftige valg. Det har forskere fra Norge og Polen fått i stand. Ari Tarigan fra Universitetet i Stavanger forklarer.

Podkast: Elektrifisering, kvotekjøp, skogplanting og lagring av andre sine utslipp, er noe av det som tas i bruk. Hva er reelle tiltak og hva er grønnvasking?

Podkast: Hvordan man forholder seg til EUs nye kriterier for bærekraft må bli en del av norske bedrifters strategiarbeid, mener Heidi Finskas fra KLP og Hanne Løvstad fra PWC.

Kan man produsere drivstoff av fanget karbon bærekraftig, er det et spennende alternativ, mener Hans-Aksel Haugen.

Skal vi akselerere omstillingen, må det komme flere konkrete prosjekter raskt. Det krever tydelige ambisjoner og målrettet satsing på havvind fra staten. Akkurat som da vi bygget olje- og gassnæringen, sier Jens Hanson.

Flere banker og andre långivere tilbyr nå lavere rente på utlån til klimavennlige prosjekter og selskaper.

Staten bør gripe sjansen til å gjøre raske endringer i lovverket for å sikre et mer bærekraftig næringsliv etter koronakrisen, mener jusprofessor Beate Sjåfjell.

EUs nye system for å klassifisere bærekraftig økonomisk aktivitet vil revolusjonere hvordan utslipp og karbonfotavtrykk måles. For første gang blir det mulig for finansbransjen å systematisk vurdere om investeringer er i tråd med Paris-avtalen.

Korleis skal vi møte reduksjonen i oljeaktiviteten på ein slik måte at vi kjem styrka ut som industrinasjon? Vi bør ha lært av vår nære industrihistorie at det er dårleg industripolitikk å vente for lenge.

Regjeringens konferanse om klimaomstilling og norsk næringsliv. Med bl.a. Thina Saltvedt, Idar Kreutzer, Hanne Thornam, Kikki Kleiven, Erna Solberg, Ola Elvestuen.

Det er på høg tid for Noreg å jakte på grøne moglegheiter i internasjonale marknader – med ambisiøse mål for eksport av nye produkt og tenester.

God rapportering av egne klimagassutslipp er sentralt ved flere sider av arbeidet med klimarisiko. 36 av de 55 selskapene i Klimastiftelsens kartlegging lager årlig klimaregnskap, mens 45 selskaper har redusert egne utslipp siste år.

Det er ikke nok å trekke investeringer ut av oljeaksjer og det vi trenger mindre av. Impact-investorer – eller “bærekraftsinvesteringer” – kan sørge for at fondskapitalen går til prosjekter og bedrifter som vi trenger mer av.

Onsdag 20. juni sendte Klima-tv fra Geelmuyden Kieses frokostmøte om bedrifters samfunnsansvar og bærekraftig økonomisk politikk. Innledere: Oljefondets Carine Smith Ihenacho og Greenpeace-leder Truls Gulowsen. Se opptaket her.

Tirsdag 15. mai arrangerte Norsk klimastiftelse og Business for Peace-stiftelsen (BfP) #Klimafrokost med Christiana Figueres som hovedinnleder og med tema: Kan privat sektor gjøre en effektiv klimainnsats? Se opptak av møtet her.

Det er nødvendig med tillit mellom aktørene for å oppnå effektiv innsats mot klimaendringer. Årets Business for Peace-konferanse setter søkelys på hvordan tillit kan bygges – mellom land og mellom næringsliv og politikk.

– Produktene vi må bruke mindre av fremover kan fort bli stranded assets – dette bør ansatte i finansnæringen ha kunnskap om og orientere kundene om, sier Nanna Ringstad, spesialrådgiver for samfunnsansvar og næringspolitikk i Finansforbundet.

Veien til et bedre klima starter i arbeidslivet, og vi som jobber der har ansvar for å finne de gode løsningene sammen.

– Alle storinvestorer gjør finansielle vurderinger av cashflows før de investerer. For oss er det like naturlig å også vurdere samfunnsrisiko og klimarisiko, sier Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand.

FNs bærekraftmål beskriver store samfunnsutfordringer som påvirker klimapolitikk, forskning og næringsliv i alle verdens land. Hvis vi skal nå målene innen 2030, må forskningen skape mer enn ny og bedre teknologi. Vi må også gjøre folk og næringsliv i stand til å ta de riktige valgene.

Skal vi klare å nå FNs bærekraftsmål, må alle øke innsatsen og dra i samme retning. Dette gjelder også næringslivet. Både oppgaven og oppsiden er formidabel, men foreløpig ligger vi dessverre bak skjema, skriver toppsjefene i Hydro, DNV GL og Cermaq.

Jens Evensen, oljeeventyrets far, tenkte langt frem. Han var opptatt av omstilling, ressursforvaltning og fremtidige muligheter. Ville han åpnet for oljeboring i Lofoten?

Bedrifter og offentlige virksomheter kan oppnå store besparelser og lavere utslipp ved å bli mer bevisst på sin egen drift. Men når det kommer til ny teknologi, er det viktig at noen går foran.

Knut Aaland har ansvaret for Askos klimaarbeid. Her er hans oppskrift på hva som må gjøres når et selskap vil skjerpe klimaprofilen og kutte utslipp.

Ei grøn reindustrialisering av Norge krev leiarskap og ein aktiv stat.

Aktiv bruk av skogen for å binde karbon i produkter som erstatter fossilt materiale, er bedre enn å verne skog for å lage et karbonlager.

Veien fram til en norsk biodrivstoffindustri er langt fra noen rett og oversiktlig riksvei. Turen går via tekniske hindringer, kapitaltørke og bærekraftbekymringer. Vil Stortingets påtrykk hjelpe?

Opptak av frokostmøte tirsdag 3. mai med klimaminister Vidar Helgesen og Raymond Carlsen, Terje Osmundsen og Roar Haugland fra Scatec Solar.

Uttrekk fra kullselskaper har redusert KLPs karbonavtrykk. Samtidig har investeringer i fornybar energi i utviklingsland gått etter planen – med høyere risiko og høyere avkastningskrav.

EUs pakke om sirkulær økonomi vil påvirke store deler av norsk næringsliv og norske husholdninger.

Nisjefond er ikke nok. Vi har størst tro på forandring når vi flytter all vår kapital i en mer bærekraftig retning, skriver Philip Ripman, senioranalytiker for bærekraftige investeringer i Storebrand.

Det er verken lett eller billig å finne investeringsmuligheter som unngår kull og tjæresand.

Noreg treng ein grøn visjon og ein konkret plan for omstilling.

Næringslivet må stimuleres hvis Rio+20 skal bidra til en bedre verden. 14 nordiske selskaper lanserer tre forslag for å gjøre privat sektor til sentral aktør for en bærekraftig utvikling.

Unilever, Nestle og Walmart er blant de beste på bærekraft.