Vil de unges klimaengasjement ha betydning?
Klimaengasjerte ungdommer og studenter har tatt til gatene og demonstrert for miljø og klima i et halvt århundre. Er det noe nytt ved det enorme engasjementet vi ser i dag?
En bærekraftig bank
Norske banker bør ta rollen som aktive, utålmodige og positive pådrivere i det grønne skiftet, skriver sjeføkonom Jørgen Gudmundsson i Sparebanken Vest.
Klimarisiko og bærekraft: Haster med kompetanseløft for studenter og ansatte
Finansnæringen bør integrere klimarisiko og bærekraft i sine opplærings‐ og sertifiseringsprogram. Bærekraft må bli en obligatorisk del av økonomiutdannelsen.
Politikerne er handlingslammet. Kan fondskapitalen redde kloden?
Det er ikke nok å trekke investeringer ut av oljeaksjer og det vi trenger mindre av. Impact-investorer – eller «bærekraftsinvesteringer» – kan sørge for at fondskapitalen går til prosjekter og bedrifter som vi trenger mer av.
Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld
Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?
Norge kan ikke skulke mat-dugnaden
Klimaendringene vil lede oss inn i en global matkrise. Skal vi mette menneskene på jorden i fremtiden, må Norge bidra mer til matproduksjonen. For å få det til, må vi bruke utmarken bedre, subsidiere smartere og gjøre landbruket mer energieffektivt.
EUs tiltak for en bærekraftig finanssektor
Kan etikk + butikk gi ny økonomisk vekst i Europa? EU-kommisjonen ser muligheter for vekst i infrastruktur og grønn omstilling. Men private penger må i større grad spille på lag med samfunnsmål.
#Klimarisiko: – Mer bærekraft og mindre klimarisiko er et konkurransefortrinn, sier Nanna Ringstad
– Produktene vi må bruke mindre av fremover kan fort bli stranded assets – dette bør ansatte i finansnæringen ha kunnskap om og orientere kundene om, sier Nanna Ringstad, spesialrådgiver for samfunnsansvar og næringspolitikk i Finansforbundet.
– Forbruket av soya må ned
Norske kuer, kalver, okser, kyllinger, griser og oppdrettsfisk mates i høy grad med importert soyabasert kraftfôr. Dyrkingen av soya legger beslag på enorme landarealer, ikke minst i Brasil.
Kan kantiner og hoteller «dytte» sine kunder til å spise sunnere og mer bærekraftig?
Usunt kosthold tar liv. Et prosjekt viser i praksis hvordan folk kan «dyttes» i sunnere retning – uten at de fratas valgfriheten.
Ekspertintervjuet: Sunn + bærekraftig = klimavennlig mat
Hvordan skal 9,5 milliarder mennesker få tilgang til sunn og bærekraftig mat i fremtiden? Det har EAT-stiftelsen og The Lancet tenkt å finne ut av sammen. Forsker Brent Loken forklarer hvordan de går frem.
Kosthold og bærekraft
Det er stort samsvar mellom det å spise sunt og det å spise bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, bær, grove kornprodukter og fisk og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.
Hva må til for å sikre en bærekraftig utvikling for alle?
Å begrense klimaendringene er en forutsetning for å kunne nå mange andre bærekraftmål. Overforbruk blant rike mennesker er en vesentlig årsak til høye klimagassutslipp. Fattigdom kan ikke utryddes på en bærekraftig måte uten en sterk omfordeling av globale ressurser.
Jeg lover ikke at alt går bra til slutt
Jeg tror ikke at alt ordner seg av seg selv. Men jeg tror det finnes viktige drivkrefter som vil trekke oss i riktig retning. Replikk til Eivind Hoff-Elimari i debatten om bærekraft og økonomisk vekst.
Farlige konklusjoner om bærekraft, teknologi og BNP-vekst
Å hevde at den økonomiske veksten nødvendigvis gjør bærekraft til en megatrend er ikke annet enn en farlig besvergelse.
Smarte og bærekraftige byer
Nordiske byer kan bli sentrale drivkrefter i overgangen til et bærekraftig lavutslippssamfunn.
Forskning og næringsliv for en bærekraftig verden
FNs bærekraftmål beskriver store samfunnsutfordringer som påvirker klimapolitikk, forskning og næringsliv i alle verdens land. Hvis vi skal nå målene innen 2030, må forskningen skape mer enn ny og bedre teknologi. Vi må også gjøre folk og næringsliv i stand til å ta de riktige valgene.
Budsjettforliket og biodrivstoff: Kan kollidere med ny EU-politikk
Kravet om 20 prosent biodrivstoff-andel i 2020 reddet budsjettforliket. Samtidig risikerer Norge å havne på kollisjonskurs med nye EU-forslag om regler for biodrivstoff.
Solskinnshistorier
Solenergi gir ikke «bare» strøm. Solenergi forandrer og forbedrer liv. Mini-dokumentarserien Solskinnshistorier er fortellinger fra den afrikanske landsbygda om solenergiens frigjørende kraft.
