Et godt, forskningsbasert grunnlag for arbeidet med bærekraft er viktig for å forstå risiko, og for at norsk næringsliv «treffer» med sine løsninger og produkter i omstillingen til bærekraft.
Les også om: Klimavennlig fordelsprogram, brenselceller på byggeplassen, resirkulerte turbinblad og klimatrygg byplanlegging.
Nobelprisvinnere og toppforskere skal diskutere klodens fremtid i uken som kommer. Rapporten de skal ta utgangspunkt i, maler et dystert bilde av tilstanden, men gir samtidig håp om at den kan reddes. Vi har snakket med hovedforfatteren.
Podkast: Norske bedrifter bør som et minimum benytte datasentre som bruker grønn strøm, mener bærekraftsansvarlig i ATEA, Elisabeth Nissen Eide.
Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?
Fornybare porteføljer gir mye høyere totalavkastning enn fossile, skriver IEA. Også om: EU og Norge krever strengere rapportering for å avdekke klimarisiko, og EUs taksonomi er bra også for forbruker.
Norske selskaper og finansforetak må bedre sin rapportering på bærekraft og klimarisiko når EUs nye regelverk blir norsk lov.
EUs taksonomi er et imponerende godt forsøk på å skape en definisjon av bærekraft. Det er koblingen mellom forskning og klimamålene som er taksonomiens anker og som gjør klassifiseringssystemet genialt.
EU-kriteriene som skal avgjøre om vannkraft er en grønn investering eller ikke, er for strenge, mener den norske regjeringen. Norge vil ha nytt møte med EU-kommisjonen om bærekraftreglene.
Berekraft er ikkje lenger noko ein kan smykke seg med nett som ein vil.
Podkast: Teknolog og investor Silvija Seres mener det er to områder hvor Norge kan samle kreftene og satse hardt.
Men selv om det er både lønnsomt og etisk det eneste forsvarlige, går implementeringen tregt, sier NHH-professor Magne Supphellen.
Snart vil innbyggere i Gdansk i Polen få kompensasjon for å treffe bærekraftige valg. Det har forskere fra Norge og Polen fått i stand. Ari Tarigan fra Universitetet i Stavanger forklarer.
Podkast: Hvordan man forholder seg til EUs nye kriterier for bærekraft må bli en del av norske bedrifters strategiarbeid, mener Heidi Finskas fra KLP og Hanne Løvstad fra PWC.
EU-parlamentet vil ha høyere klimaandel og strengere sjekk av hva som regnes som grønne prosjekter når koronamilliardene skal deles ut. Likevel frykter miljøorganisasjoner pengeflyt til fossil energi.
De rikeste husholdningene i EU har et klimaavtrykk som er 22 ganger høyere enn det de i gjennomsnitt kan tillate seg, viser ny forskning.
Å kunne vurdere bærekraftige investeringsvalg og klimarisiko med kundene, blir viktig for finans- og forsikringsnæringen. Bedriftene må gjøre mer for å øke de ansattes kompetanse, viser undersøkelse.
EUs nye system for å klassifisere bærekraftig økonomisk aktivitet vil revolusjonere hvordan utslipp og karbonfotavtrykk måles. For første gang blir det mulig for finansbransjen å systematisk vurdere om investeringer er i tråd med Paris-avtalen.
Fortsatt økonomisk vekst i rike land fører verden mot klimakrise og økologisk kollaps. Dette er konklusjonen i flere nye artikler. Skandinaviske land topper mange rangeringer for menneskelig utvikling, men svikter når det gjelder bærekraft.
Klimaengasjerte ungdommer og studenter har tatt til gatene og demonstrert for miljø og klima i et halvt århundre. Er det noe nytt ved det enorme engasjementet vi ser i dag?
