Å kunne vurdere bærekraftige investeringsvalg og klimarisiko med kundene, blir viktig for finans- og forsikringsnæringen. Bedriftene må gjøre mer for å øke de ansattes kompetanse, viser undersøkelse.
EUs nye system for å klassifisere bærekraftig økonomisk aktivitet vil revolusjonere hvordan utslipp og karbonfotavtrykk måles. For første gang blir det mulig for finansbransjen å systematisk vurdere om investeringer er i tråd med Paris-avtalen.
Fortsatt økonomisk vekst i rike land fører verden mot klimakrise og økologisk kollaps. Dette er konklusjonen i flere nye artikler. Skandinaviske land topper mange rangeringer for menneskelig utvikling, men svikter når det gjelder bærekraft.
Klimaengasjerte ungdommer og studenter har tatt til gatene og demonstrert for miljø og klima i et halvt århundre. Er det noe nytt ved det enorme engasjementet vi ser i dag?
Norske banker bør ta rollen som aktive, utålmodige og positive pådrivere i det grønne skiftet, skriver sjeføkonom Jørgen Gudmundsson i Sparebanken Vest.
Finansnæringen bør integrere klimarisiko og bærekraft i sine opplærings‐ og sertifiseringsprogram. Bærekraft må bli en obligatorisk del av økonomiutdannelsen.
Det er ikke nok å trekke investeringer ut av oljeaksjer og det vi trenger mindre av. Impact-investorer – eller «bærekraftsinvesteringer» – kan sørge for at fondskapitalen går til prosjekter og bedrifter som vi trenger mer av.
Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?
Klimaendringene vil lede oss inn i en global matkrise. Skal vi mette menneskene på jorden i fremtiden, må Norge bidra mer til matproduksjonen. For å få det til, må vi bruke utmarken bedre, subsidiere smartere og gjøre landbruket mer energieffektivt.
Kan etikk + butikk gi ny økonomisk vekst i Europa? EU-kommisjonen ser muligheter for vekst i infrastruktur og grønn omstilling. Men private penger må i større grad spille på lag med samfunnsmål.
– Produktene vi må bruke mindre av fremover kan fort bli stranded assets – dette bør ansatte i finansnæringen ha kunnskap om og orientere kundene om, sier Nanna Ringstad, spesialrådgiver for samfunnsansvar og næringspolitikk i Finansforbundet.
Norske kuer, kalver, okser, kyllinger, griser og oppdrettsfisk mates i høy grad med importert soyabasert kraftfôr. Dyrkingen av soya legger beslag på enorme landarealer, ikke minst i Brasil.
Usunt kosthold tar liv. Et prosjekt viser i praksis hvordan folk kan «dyttes» i sunnere retning – uten at de fratas valgfriheten.
Hvordan skal 9,5 milliarder mennesker få tilgang til sunn og bærekraftig mat i fremtiden? Det har EAT-stiftelsen og The Lancet tenkt å finne ut av sammen. Forsker Brent Loken forklarer hvordan de går frem.
Det er stort samsvar mellom det å spise sunt og det å spise bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, bær, grove kornprodukter og fisk og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.
Å begrense klimaendringene er en forutsetning for å kunne nå mange andre bærekraftmål. Overforbruk blant rike mennesker er en vesentlig årsak til høye klimagassutslipp. Fattigdom kan ikke utryddes på en bærekraftig måte uten en sterk omfordeling av globale ressurser.
Jeg tror ikke at alt ordner seg av seg selv. Men jeg tror det finnes viktige drivkrefter som vil trekke oss i riktig retning. Replikk til Eivind Hoff-Elimari i debatten om bærekraft og økonomisk vekst.
Å hevde at den økonomiske veksten nødvendigvis gjør bærekraft til en megatrend er ikke annet enn en farlig besvergelse.
Nordiske byer kan bli sentrale drivkrefter i overgangen til et bærekraftig lavutslippssamfunn.
FNs bærekraftmål beskriver store samfunnsutfordringer som påvirker klimapolitikk, forskning og næringsliv i alle verdens land. Hvis vi skal nå målene innen 2030, må forskningen skape mer enn ny og bedre teknologi. Vi må også gjøre folk og næringsliv i stand til å ta de riktige valgene.
