Økt bruk av biodrivstoff er et av regjeringens viktigste tiltak i klimameldingen. Dessverre er regjeringen så utydelig på hvordan dette skal gjøres at vi risikerer økte globale utslipp og nye runder om biodrivstoff og avskoging.
Forskning viser at handelsavtaler gir økt avskoging, men må det nødvendigvis være sånn? – Nei, mener professor Bård Harstad. Han har forslag til en oppskrift på hvordan man i stedet kan redde regnskogen – med handel.
Å beskytte og gjenopprette skog og andre naturlige økosystemer kan bidra med så mye som en tredjedel av det som trengs for å hindre farlige klimaendringer. Finansbransjen må sørge for at finansielle plasseringer ikke medvirker til avskoging.
Denne uka kom nyheten om at bruken av palmeolje i norsk biodrivstoff øker. Hvor mye palmeolje tåler norsk biodrivstoffpolitikk?
Amazonas nærmer seg faretruende vippepunktet etter at takten i avskogingen har økt under Jair Bolsonaro. Løsningen kan ligge i en allianse mellom Europa og Brasils landbruksindustri.
Norge – og verdenssamfunnet – må finne nye måter for å støtte de mange kreftene i Brasil som jobber for å ta vare på regnskogen.
For president Jair Bolsonaro er Amazonasfondet blitt et argument for avskoging. I Norge bør man spørre seg om regnskogsatsingen bidro til hans valgseier.
Avskoging, nye kullkraftverk, økt fossil transport – Indonesia styrer mot klimakatastrofe.
En viktig del av norsk klimapolitikk går ut på å betale utviklingsland for å la regnskogen stå. Men fungerer det?
Den nye presidenten i Brasil har sagt han vil føre en politikk som etter all sannsynlighet vil lede til økt avskoging i Amazonas. Det får konsekvenser for Norges regnskogspolitikk og klimapolitikk. Klarer vi ikke å redde regnskogen, er det bare å glemme målsetningene i Paris-avtalen.
Jair Messias Bolsonaro blir etter alle solemerker president i Brasil. Han vil ta landet ut av Paris-avtalen og åpner opp for langt mer avskoging i Amazonas. Landbruk- og kvegindustrien tror på gode tider, men kan møte internasjonale sanksjoner.
– Vi er trygge på at soya til fôr i landbruket er bærekraftig produsert, men vi tviler på klokskapen ved å øke bruken av biodiesel basert på mat, sier Dag Kjetil Øyna, fagsjef i NHO Mat og Drikke.
Norske kuer, kalver, okser, kyllinger, griser og oppdrettsfisk mates i høy grad med importert soyabasert kraftfôr. Dyrkingen av soya legger beslag på enorme landarealer, ikke minst i Brasil.
Et helt Danmark med regnskog kan bli ofret dersom palmeolje forblir en vesentlig del av verdens biodrivstoffsatsing. En ny rapport slår alarm om at biodrivstoffplanene som egentlig er ment å redusere verdens klimagassutslipp, kan gi motsatt effekt.