Enighet og strid: Det blir moms på dyre elbiler, men hvordan skal en rødgrønn regjering håndtere EØS og det øvrige mylderet av EU-politikk på klima- og energifeltet?
Det er ikke å vente at Høyre og Arbeiderpartiet endevender oljepolitikken over natten, men før Glasgow-toppmøtet må Norges oljepolitikk være bragt i samsvar med IEA-rapporten om netto null.
Temaene i første utgave: USA tar lederskap, EU forsegler klimamål – og Stortinget som avsto fra å sende et samlende signal i klimapolitikken.
Tross kampvoteringen om iskanten fremstår Arbeiderpartiet som godt samlet i klima- og energipolitikken.
Det er en god idé å beregne klimagassutslippene fra nordmenns forbruk, slik Ap, SV, MDG og Rødt ønsker. Det vil gi viktig innsikt – og gjøre det lettere å utforme politikk for store og reelle utslippskutt.
MDGs linjevalg rokker ikke ved at de store energi- og klimapolitiske sakene også i neste stortingsperiode vil måtte finne sin løsning over midten i politikken.
Arbeiderpartiets program er grønnere enn før. Ønsket om «mer stat» i klimapolitikken skaper skille mot Høyre.
Et mer ambisiøst EU på klima- og energifeltet vil gagne Erna Solberg og ramme Jonas Gahr Støre frem mot valget. Ap kan fort havne i EU-klammeri med sine rødgrønne partnere og deler av sine egne velgere.
Høyres programutkast er en moderat oppskrift på omstilling av Norge i grønn retning. Men oljepolitikken gis «varig vern» og punktet om klimarisiko i olje og gass i programmet for inneværende periode er utelatt.
Arbeiderpartiet er i strid med seg selv og kommer dårlig ut av oppgjøret om oljeskatten. 15 måneder før valget fremstår Høyre som mer «omstillingsvennlig» – og Ap kan aldri vinne kampen med Frp og Sp om å være «mest for» oljen.
Lærdommen fra striden om oljeskatten: Oljelobbyen er så mektig at Ap og Høyre må finne sammen når rammene rundt oljenæringen skal legges. Bare slik kan oljens makt temmes.
Finansdepartementet gir ikke ved dørene. Norsk olje og gass er misfornøyd med Jan Tore Sanners skattepakke. I ukene fremover vil presset bli satt mot Stortinget – og særlig mot Arbeiderpartiet.
Venstresiden kan ikke ta MDGs støtte etter stortingsvalget neste år for gitt. Det er et viktig politisk signal at MDGs påtroppende leder Une Bastholm er åpen for samarbeid med Høyre.
Både klimaendringer og klimapolitikk vil stille samfunnet på prøve. Hvordan håndterer vi endringene? Klarer vi å løfte i flokk, eller synker vi dypt ned i en myr av konflikter og krise?
Zero lanserer karbonavgift til fordeling som avgiften folk vil elske. Men om ikke fordelingen av klimasjekkene til det norske folk blir rettferdig nok, er det god grunn til å tro at det heller blir en avgift folk vil elske å hate.
Uten skarpt blikk mot fordelingseffekter vil klimapolitikken lett gå i stå. Derfor er Ap-nestleder Hadia Tajiks forslag om å innføre delvis moms på de dyreste elbilene en god idé.
Norge trenger et nytt stort og globalt klimatiltak. Et nytt «rigg» for bygging og eierskap av fornybar energi er det mest nærliggende. Ap-leder Jonas Gahr Støre tok et viktig steg onsdag ved å bryte et tabu: Han sier at Oljefondet er et politisk redskap.
Klima – og saker som henger sammen med klima – blir de mest sentrale spørsmålene i norsk politikk frem mot valget i 2021.
Debatt om oljeskatt? For vanskelig! Det har blitt politisk ukorrekt å snakke om oljekutt som Norges klimaløsning, skriver Andreas Randøy fra Natur og Ungdom.
Da Erna Solberg var i Finland for å snakke om klima, var det olje hun fikk spørsmål om. Fremover vil vi ikke slippe unna debatten om det norske paradokset selv om vi unngår den på hjemmebane.
