Zero lanserer karbonavgift til fordeling som avgiften folk vil elske. Men om ikke fordelingen av klimasjekkene til det norske folk blir rettferdig nok, er det god grunn til å tro at det heller blir en avgift folk vil elske å hate.
Uten skarpt blikk mot fordelingseffekter vil klimapolitikken lett gå i stå. Derfor er Ap-nestleder Hadia Tajiks forslag om å innføre delvis moms på de dyreste elbilene en god idé.
Norge trenger et nytt stort og globalt klimatiltak. Et nytt «rigg» for bygging og eierskap av fornybar energi er det mest nærliggende. Ap-leder Jonas Gahr Støre tok et viktig steg onsdag ved å bryte et tabu: Han sier at Oljefondet er et politisk redskap.
Klima – og saker som henger sammen med klima – blir de mest sentrale spørsmålene i norsk politikk frem mot valget i 2021.
Debatt om oljeskatt? For vanskelig! Det har blitt politisk ukorrekt å snakke om oljekutt som Norges klimaløsning, skriver Andreas Randøy fra Natur og Ungdom.
Da Erna Solberg var i Finland for å snakke om klima, var det olje hun fikk spørsmål om. Fremover vil vi ikke slippe unna debatten om det norske paradokset selv om vi unngår den på hjemmebane.
Equinors toppsjef Eldar Sætre bør erkjenne at olje i Lofoten er en tapt sak. Ved å gjøre noe så modig som å kapitulere kan Sætre bidra avgjørende til at denne saken ryddes vekk fra det politiske kartet i Norge for godt.
Byrådet i Oslo går inn for å slå sammen Norges største nettselskap Hafslund AS og Norges nest største kraftselskap E-CO Energi Holding AS i ett konsern under én felles ledelse. Hadde det nye konsernet vært notert på Oslo børs, ville det trolig vært blant børsens ti største selskaper.
Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.
Den sannsynlige utviklingen er ikke at norsk industris «unikhet» forsvinner fordi vi ikke lenger har billig kraft. Den mest sannsynlige utviklingen er at vår «unikhet» forsvinner fordi en rekke land får billig kraft.
Også Høyre-politikere har tatt til orde for en nødvendig gjennomgang av leterefusjonsordningen og oljeskatteregimet. Men det var før valgkampen, og mottagelsen var derfor mindre angstbitersk enn den Marianne Marthinsen (Ap) fikk.
Den norske valgkampen vekker interesse. Olje og klima er en stor sak. Ellers om Irma og en fin karbonbudsjett-kalkulator.
Det virker ikke sånn i valgkampen, men Norge må venne seg til at de offentlige budsjettene blir strammere. Det vil gjelde også for klimapolitikken.
Klimarisiko: Enten Norge får en regjering med Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som statsminister vil oljens fremtid i lys av klima prege neste stortingsperiode. Men frem til valget vil ikke hverken Ap eller Høyre ha snakk om annet enn at dagens kurs ligger bom fast.
Norge er – sammen med resten av verden – på full fart inn i en miljø- og klimakatastrofe. Dette har vi egentlig visst i mange år, men alt for mange har alt for lenge vært opptatt av å motsi/overse/tone ned og fortrenge det vitenskapen har rapportert: Våre utslipp av klimagasser truer livet og vår felles fremtid på jorden.
For å ta opplyste avgjerder i spørsmålet om oljeaktivitet i Lofoten er det viktig med balansert og god informasjon om alle samfunnsøkonomiske sider ved verksemda.
Hvorfor bør velgere som er opptatt av klimatrusselen stemme på Arbeiderpartiet i stortingsvalget? Eigil Knutsen, stortingskandidat i Hordaland, svarer.
Velgerne holdes for narr av politikere som later som at vi ikke trenger å diskutere hvordan internasjonal klimapolitikk kan komme til å påvirke lønnsomheten i norsk oljebransje.
Det er absolutt ingenting som hindrer regjeringen i å legge frem konkrete klimatiltak for Stortinget før en avtale med EU er på plass. Det haster – derfor må vi starte nå.
Jens Stoltenberg skriver mye om klimapolitikk i boken sin. Hans syn er velkjent. Troen på kvoter og CO2-prising er en vakker utopi, men det er likevel mye å lære av Stoltenbergs tilnærming.