Den internasjonale domstolen (ICJ) er bedt om å vurdere statars klimaansvar. Les også: Kritikk mot Sunaks klimaplan, litt mindre fakling i fjor og historisk høge sukkerprisar har klimaforklaring.

Sentralbanken i USA vil kreve at banker må vurdere egen klimarisiko. Taksonomien bidrar til omstillingen, men må få tid til å virke. Og; enorme investeringer til fossil energi som ikke har plass innenfor Paris-avtalen.

Ansvaret for store utsleppskutt kan ikkje overlatast til neste generasjon, konkluderer den tyske forfatningsdomstolen. Les også: Mot slutten for gasskraft i EU og verdas isbrear smeltar i rekordfart.

Norsk olje- og gassindustri og den norske stat kan bli holdt økonomisk ansvarlig for skader som følge av klimaendringer – i en størrelsesorden vi ennå ikke fatter. Det haster med å klarlegge ansvarsrisikoen.

Både klimaendringer og klimapolitikk kan føre til økonomiske rystelser. Klimarisiko er begrepet som favner både klimaendringer og tiltakene som bekjemper dem, altså fremtidig klimarelatert utvikling.

Står myndigheitene fritt til å gjere som dei vil i kampen mot farlege klimaendringar? Nei, har ein ankedomstol i Haag slått fast. Den nederlandske staten er dømt til å gjennomføre større CO₂-kutt enn det gjeldande politikk legg opp til.

Oljetopp Erik Haugane i OKEA har liten tro på at Norge er utsatt for finansiell klimarisiko og kommenterer oppdraget regjeringens ekspertutvalg for klimarisiko har fått med et sitat av Ibsen: “Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest”.

Er Equinor foreløpig grønnvasking? Dropper Saudi Aramco børsnotering i USA av frykt for klimasøksmål? Og; hva skjer i USA når Tillerson erstattes av reaksjonær klimafornekter som står i takknemlighetsgjeld til de fossile Koch-brødrene?

Oljeselskapet Chevrons søksmål mot Statoil er et varsel om en flodbølge av søksmål som vil komme. Olje- og energinasjonen Norge har valgt å leve farlig.

Neste gang regjeringsadvokat Fredrik Sejersted møter et klimasøksmål kan Norges økonomiske ansvar for klimaskade ligge på bordet. 

Det er ingen behagelig tanke, men høyst aktuelt å diskutere: Risikoen for at Norge blir gjenstand for klimasøksmål er et tema som vil presse seg frem. Oljefondet kan bli angrepet av klimaofre som går til sak.

Kina vil ha stans i salg av fossilbiler – men de sier ikke når et forbud kommer. Les også om elbilnyheter i Frankfurt, om selskaper som ansvarliggjøres for klimaendringer, om Statkrafts nye havvindprosjekt og om hvordan klimagasser gir søtere frukt og grønnsaker. Og hvorfor det ikke er noe å juble for.

– Kommunene er utsatt for overgangsrisiko fordi de risikerer å gjøre investeringer i infrastruktur som kan bli dyrere å bruke eller til og med forbudt på grunn av strengere klimapolitikk. Dette gjelder for eksempel innen avfallshåndtering, sier Kristine Falkgård, administrerende direktør i Kommunalbanken.

– Oljefondets portefølje er ikke rustet for global omstilling av energisektoren. Finansdepartementets konservative holdning til unotert infrastruktur er lite fremtidsrettet, sier Lene Westgaard-Halle i ZERO. Til høsten blir hun ifølge meningsmålingene stortingsrepresentant for Høyre.

Klimaendringene kan danne grunnlag for i alle fall tre typer søksmål: Erstatningssøksmål, ugyldighetssøksmål og abstrakte klimasøksmål.

For alle medlemmer i samfunnet gjelder i utgangspunktet et krav til forsvarlig adferd. Dette utgangspunkt vil også kunne gjelde ansvar i klimarelaterte søksmål.

Klimastiftelsens ekspertpanel om klimarisiko og ansvar: Er Norge eller norske selskaper utsatt for søksmål?

Den britiske sentralbanksjefen Mark Carney har holdt en klimatale som vil gi gjenlyd. Med norske øyne er det spesielt interessant at han antyder at «extractors» – utvinnere av fossil energi – kan bli holdt økonomisk ansvarlig for klimaskade.