På første side av EU-kommisjonens forslag til kraftmarkedsreform står det i parentes at dette er «Text with EEA relevance», altså et regelverk som vil gjelde også for EØS-landet Norge.

EUs kraftmarkedsreform skal skåne forbrukerne. Men i reformen ligger det også elementer som mange norske velgere ikke nødvendigvis er like fornøyd med, skriver Anne Therese Gullberg.

Sverige får ikke lov av EU-organet Acer til å strupe strømeksporten for å sikre egen forsyning. I en generell pressemelding advarer Acer også mot at EU-land skal begrense eksport av energi i disse krisetider.

Høye strømpriser og EUs energiunion/Acer kan bli en politisk molotov-cocktail i fanget på LO-leder Peggy Hessen Følsvik og statsminister Jonas Gahr Støre. EU/EØS-motstanderne kan få sin største seier i fagbevegelsen på en mannsalder.

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Europa vil ha høye gass- og strømpriser langt inn i 2023. Grunnen er blant annet usikkerhet om leveranser av gass på kort sikt, slår Acer fast i en rapport.

EUs energibyrå Acer advarer EU mot å gripe inn i strømmarkedet for å presse prisene ned. Energibyrået mener dette kan få langsiktige negative konsekvenser.

For første gang på 30 år økte klimagassutslippene fra EUs elektrisitetssektor, skriver energibyrået Acer i en rapport.

NVE varsler nå at strømprisene vil forbli høye lenge. Samtidig kan krisen i Ukraina eskalere og gi enda høyere gasspriser i Europa – som igjen vil smitte til norske strømpriser.

EU vedtok fjerde energipakke med en utvidelse av Acers rolle i 2019. I Norge ber energiselskapene om at pakken snarest blir en del av EØS, men regjeringen skynder seg ytterst langsomt.

Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Meningsmålingene peker entydig mot regjeringsskifte og Jonas Gahr Støre som statsminister. Hva vil det bety for klima- og energipolitikken? Denne utgaven av Klimalederen er viet stortingsvalget og peker ut sakene som blir viktigst for en ny regjering.

ACER kan ikke pålegge Norge å bygge utenlandskabler. Men kan EU ta kontroll over vannkraften gjennom ACER? Jussprofessor Henrik Bjørnebye går gjennom denne og fem andre påstander om ACER.

Enighet og strid: Det blir moms på dyre elbiler, men hvordan skal en rødgrønn regjering håndtere EØS og det øvrige mylderet av EU-politikk på klima- og energifeltet?

Nei til Acer, nei til vindkraft, motstand mot klimatiltak – og en klype klimaskepsis. Blir det velgere for Frp av dette?

Industrien trenger mer strøm, og den må være fornybar og billig. Både opprustning av vannkraftverk og mer landbasert vindkraft blir viktig.

Hvorfor vil energiforskere at vi skal bygge kabler til utlandet og eksportere kraft? Asgeir Tomasgard, senterleder ved CenSES, svarer.

Norge kan tjene gode penger på å levere balansekraft til Europa, uten å bygge ut ett eneste vassdrag til, og uten å øke nettoeksporten, sier senterleder for CEDREN, Atle Harby.

Den norske debatten rundt ACER tidligere i år var preget av usikkerhet, også på grunn av pågående forhandlinger i EU om ACERs framtidige rolle. Nå har EUs energiministre blitt enige seg imellom: ACER vil fortsatt først og fremst koordinere.

Den sannsynlige utviklingen er ikke at norsk industris «unikhet» forsvinner fordi vi ikke lenger har billig kraft. Den mest sannsynlige utviklingen er at vår «unikhet» forsvinner fordi en rekke land får billig kraft.

Debatten har den siste tiden rast om hva som vil skje med kraftprisen i Norge hvis vi tilslutter oss ACER. Motstanderne frykter høyere kraftpriser. Burde de i stedet se fram til lavere priser? Uansett vil tilknytningen til ACER ha liten påvirkning på prisutviklingen – andre forhold betyr mye mer.

ACER-vedtaket: Det var så vidt det holdt i Stortinget, og bråket er ikke over. Eneste vei videre er å starte gjenoppbyggingen av et bredest mulig konsensus – både om forholdet til EU på klima- og energiområdet og rammene for norsk kraftforedlende industri.

Arbeiderpartiet har inngått en avtale med fire andre partier om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Avtalen og flertallsinnstillingen uttrykker en enighet om en rekke helt sentrale prinsipper knyttet til norsk suverenitet, eierskap og effektiv kontroll over våre energiressurser, det være seg olje- og gass eller elektrisk kraft.

Innføringen av den tredje energimarkedspakken vil neppe innebære noen vesentlige endringer for Norges politikk. Likevel er debatten preget av mangelfull informasjon, spekulasjon og overdrivelser. Vi vil derfor kaste lys på hva ACER-forordningen faktisk handler om.

Modellstudier fra NTNU viser at Norge kan bli viktig for at Europa når klimamålene sine, men det krever tettere samarbeid. Likevel vil strømprisen i gjennomsnitt forbli konsekvent lavere enn i både Storbritannia og Tyskland, sier Asgeir Tomasgard.

– Spørsmål om hjemfall og offentlig eierskap har ikke noe med ACER å gjøre, forsikrer jusprofessor Henrik Bjørnebye. Vi har spurt EU- og energirettseksperten om ACER og tredje energimarkedspakke.

Diskusjonen om Norge og ACER går høyt i disse dager, og kan føre til at Norge ikke slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. I så fall kan vi komme til å stå utenfor rammene for et velfungerende kraft- og energimarked i EU. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om hva det betyr for Norge å være en integrert del av dette markedet.

SV er for utvekslingskabler til utlandet, men imot at vi ved tilslutning til ACER gir fra oss folkevalgt kontroll over reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. Jeg håper den videre debatten kan foregå saklig og uten fordummende anklager og grove forenklinger.

– Jeg tror ikke deltakelsen i ACER har så mye å si for prisutviklingen, sier energiøkonom Eirik Schrøder Amundsen.

Kreves det kvalifisert flertall i Stortinget for at Norge skal delta i ACER? Det er et av stridspunktene i debatten om Norges forhold til EUs felles indre kraftmarked. Professor Tarjei Bekkedal forklarer her hvorfor han mener det ikke kreves – og hvorfor jurister er uenige om det.

Kjetil Lund fremmer en oppsiktsvekkende, for ikke å si lettere komisk, påstand i sitt innlegg i debatten om ACER, Norge og EU.

Vi vet at tilgang til EUs indre marked har tjent oss godt. Å gamble på at EU vil gi oss like god markedsadgang uten at vi deltar i energi- og klimapolitikken, det er risikosport.

Av og til kommer diskusjoner helt på avveie. Det har skjedd med diskusjonen om Norges tilslutning til ACER.

I norsk offentlegheit vert EUs tredje energipakke sterkt kritisert. Det vert påstått at lovpakka vil resultere i høgare straumprisar i Noreg, og at kontrollen med norske kraftressursar vert overlate til EU. Stemmer det?

Bråket Nei til EU og deler av fagbevegelsen prøver å stelle i stand rundt Norges deltakelse i EUs energisamarbeid gjør det nødvendig å rykke tilbake til start: Klimatrusselen er global. Vi må møte den sammen, og Norge er tjent med et tett samarbeid i Europa.

EUs energiunion skal hovedsakelig bygges gjennom utvidelse av eksisterende politikk. Nye tiltak får stor betydning for Norge.

Norske aktører bør følge godt med: EU er i ferd med å vedta nye regler som vil berøre både eksisterende og fremtidige kraftkabler mellom Norge og andre europeiske land.