– Vi trenger bedre diskusjoner om hvordan det grønne skiftet og menneske­rettigheter forenes

– Vårt handlingsrom for å iverksette tiltak som ivaretar menneskerettigheter blir mindre og mindre etter hvert som klimakrisen krever mer og mer resolutte utslippskutt, sier direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad.

Adele Matheson Mestad, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter. Foto: Norges institusjon for menneskerettigheter

Det gikk 507 dager fra Høyesterett avsa sin dom i Fosen-saken til olje- og energiminister Terje Lien Aasland – på vegne av regjeringen – sa unnskyld til reindriftseierne på Fosen for at konsesjonsvedtaket som ble gitt i 2013, krenker deres rett til kulturutøvelse. 

I denne podkast-episoden er direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad gjest og snakker om:

  • Hvor lenge kan et pågående menneskerettighetsbrudd pågå?
  • Hva skjer hvis staten og reineierne på Fosen ikke blir enige om hvilke tiltak som kreves for at menneskerettighetsbruddet skal opphøre?
  •  Og hva kan vi lære av Fosen-saken?

– Vi har lært at det nytter å engasjere seg. Jeg håper vi har lært betydningen av bedre prosesser. Vi har lært at urfolksvernet er et reelt vern som har gjennomslagskraft i møte med andre interesser. Og så håper jeg vi kan bruke dette momentet til å snakke om at klimakrisen også er en krise for urfolk, sier Mestad.

Hun tror vi dessverre kan komme til å se interessekonflikter mellom ulike menneskerettigheter.

– Vårt handlingsrom for å iverksette tiltak som ivaretar menneskerettigheter, blir mindre og mindre etter hvert som klimakrisen krever mer og mer resolutte utslippskutt. Vi trenger bedre diskusjoner om hvordan det grønne skiftet og grunnleggende menneskerettigheter kan forenes, sier Mestad.