– Viktig at plasten produseres slik at den kan gjenvinnes

– I Norge har vi gode systemer for innsamling av avfall. Vi kan helt sikkert bruke mindre plast, og det foregår mye interessant forskning og utvikling for å finne gode emballasjeløsninger, sier Svein Erik S. Rødvik, leder for Innsamling og Gjenvinning i Grønt Punkt.

I store deler av verden er forsvarlig håndtering av brukt plast på et begynnerstadium. Men i Norge er innsamlingen av plastemballasje og annen emballasje satt i system av næringslivet selv. Bedriftene her til lands har nemlig ansvar for emballasjen også når den er blitt til avfall, dette ansvaret ble regulert gjennom en avtale mellom næringslivet og staten ved Miljødirektoratet inntil 1. januar i år.

Derfor etablerte næringslivet i 1997 Grønt Punkt Norge. Selskapet har ansvar for blant annet returordninger for plastemballasje og har over 6000 medlemmer fra handel og annet næringsliv – de fleste av disse har plastemballasje i porteføljen.

Myndighetene regulerer per i dag innsamling og gjenvinning av emballasje gjennom det som kalles «avfallsforskriften kapittel 7» av 2017. Kravet der er at minst 30 prosent av plastemballasjen skal materialgjenvinnes slik at det kan brukes som råvare til nye produkter.

– I Norge har vi gode systemer for innsamling av avfall. Når det gjelder forbruk og innsamling av plast i Norge skiller vi mellom plastemballasje fra husholdningene og plastemballasje fra næringsliv og landbruk. Nesten all husholdningsplasten som samles inn i Norge, sendes til Tyskland. Først hentes den hjemme hos folk av de kommunale og interkommunale avfallsselskapene, deretter samles den opp og presses sammen for til slutt å bli fraktet til Nord‐Tyskland. Der utnytter vi ledig kapasitet i enorme anlegg som kan sortere plasten i opptil sju ulike kvaliteter. Plast av de ulike kvalitetene selges videre til plastindustrien som kan bruke avfallet til nye produkter, sier Svein Erik S. Rødvik, leder for Innsamling og Gjenvinning i Grønt Punkt.

– Hvorfor må norsk plastsøppel fraktes helt til Tyskland, kunne vi ha brukt denne ressursen selv og unngått CO2-utslipp i transportetappen?

– Inntil nå har ikke avfallsselskapene her til lands funnet det regningssvarende å investere i egne sorteringsanlegg. Men nå begynner teknologiene å bli såpass rimelige at flere anlegg kan realiseres. Per dags dato er det kun Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) som har investert i et sorteringsanlegg for plast. Planene er klare for tilsvarende anlegg i Stavanger og Trondheim og to forskjellige steder langs Oslofjorden. Interkommunale selskaper samarbeider om disse prosjektene som sørger for at halvparten av husholdningene her til lands snart leverer plast til slike sentrale ettersorteringsanlegg regionalt.

– Når det gjelder dagens transport til anleggene i Tyskland, bruker vi såkalt returtransport. I Norge importerer vi mer varer enn vi eksporterer, dermed er det ledig kapasitet i mange trailere som skal tilbake til Tyskland og andre land på kontinentet. Ved å utnytte denne ledige kapasiteten sparer vi penger og utslipp. Vi bruker også tog når det er hensiktsmessig, sier Rødvik.

– Hvor mye plast fra norske hjem resirkuleres til ny plast?

– Om lag 100 000 tonn plast blir spredd rundt i markedet i Norge i form av emballasje i husholdningene. Av dette samler vi inn om lag en tredjedel. Av dette igjen blir 80 prosent sortert ut til materialgjenvinning. Resten blir energiutnyttet.

– Energiutnyttelse betyr at plasten brennes og at det enten lages strøm av overskuddsvarmen eller at varmen brukes til å erstatte andre oppvarmingskilder. I denne prosessen slippes det ut CO2, sier Rødvik.

– Du nevnte at dere skiller mellom husholdningsplasten og det som kalles næringsplasten, hvorfor det?

– Næringsplasten har et annet marked enn husholdningsplasten, her er det private aktører som samler inn hver for seg etter type plast. Folie for seg, isopor for seg, landbruksplast for seg. Her snakker vi om renere og mye større enheter enn husholdningsplasten. Næringsplasten balles sammen og sendes til aktører som gjenvinner plasten.

– Når det gjelder plastavfall fra næringslivet i Norge, blir alt som samles inn resirkulert til nye produkter. I 2016 samlet Grønt Punkt inn om lag 47.000 tonn plastemballasje fra norsk næringsliv og sendte til gjenvinning, noe også ved norske anlegg, som klar og farget folie og rundballplast som i sitt resirkulerte liv blir til blant annet poser og sekker.

— Å resirkulere er mindre klimabelastende

– Plast som resirkuleres fra husholdningsavfall – hva brukes den til?

– Eksempler på dette er murerbøtte, dekkfolie, avfallssekker og poser. Så trenger vi at noen etterspør plastprodukter/‐emballasje basert på gjenvunnet materiale. Her arbeider vi med næringslivet for å få dem til å etterspørre mer gjenvunnet plast. Jeg håper at det etter hvert skal bli et enda bedre marked for gjenvunnet plast.

[rp4wp]

– Å resirkulere er mindre klimabelastende enn å bruke ny plast, fordi vi med materialgjenvinning slipper å bore etter olje, raffinere oljen og lage plast ut av oljen. Når plastavfallet er sortert, er prosessen bare at vi smelter om, det gir lavere klimafotavtrykk.

Kan resirkulere mer

– Kan en større andel av plasten resirkuleres til nye produkter?

– Ja, men da er det viktig at plasten produseres slik at den kan gjenvinnes. Mye husholdningsplast er per i dag blandingsprodukt laget av flere typer plasttyper. Plasten rundt Norvegia‐osten – for eksempel – er satt sammen av ulike typer plast og lar seg ikke gjenvinne fordi de ulike plasttypene har forskjellige smeltegrader. Noen smelter på 80 grader og noen på 100. Skal vi gjenbruke mer plast må plastene være «rene plaster» og ikke sammensatte.

– Det er mye fokus på at forbruket av plast øker. Hva skal til for at vi kan bruke mindre plast?

– Vi kan helt sikkert bruke mindre plast, og det foregår mye interessant forskning og utvikling for å finne gode emballasjeløsninger. Målet må være at vi skal bruke mindre plast og at den plasten vi bruker skal være mest mulig resirkulerbar, viktigst er dog at emballasjen beskytter produktene og for eksempel hindrer matsvinn, sier Rødvik.