Vannkraften – grønn eller ikke? Norge ber EU om ny runde

EU-kriteriene som skal avgjøre om vannkraft er en grønn investering eller ikke, er for strenge, mener den norske regjeringen. Norge vil ha nytt møte med EU-kommisjonen om bærekraftreglene.

EUs klassifiseringssystem – taksonomien – skal styre investeringer til bærekraftig virksomhet. Utkastet til detaljerte kriterier som ble lagt frem i fjor høst, stiller miljøkrav til vannkraft – for strenge krav, mener den norske kraftbransjen. Det kan gjøre det dyrere å finansiere nye vannkraftprosjekter og oppgradering av eldre anlegg.

Mandag 1. mars hadde fire norske statsråder et digitalt møte med EU-kommisjonens klimasjef Frans Timmermans og tre av hans kolleger om EUs grønne giv og Norges bidrag. Den norske regjeringen tok opp vannkraft-uenigheten.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

– Vi har uttrykt en bekymring for at vannkraften skal få mye strengere kriterier på seg enn det for eksempel investeringer i solceller eller vindkraft skal ha. Vi opplevde at det var vilje til å lytte på det vi kom med av innspill. Så ba vi også om å få et tilleggsmøte, en ekstra oppfølging, for å kunne gå mer inn i detaljene på hvorfor vi mener dette er for strengt og ikke vil være hensiktsmessig gitt de store investeringene vi vet vi er nødt til å foreta i mer fornybar energi og mulighet til å redusere fossile utslipp, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

EU-siden var åpen for å ha et nytt møte om saken, ifølge Bru.

Kommisjonen arbeider nå med å ferdigstille de tekniske kriteriene for bærekraftige investeringer. En høringsrunde før nyttår resulterte i svært mange innspill, og flere medlemsland protesterte mot deler av innholdet.

Avventende om karbontoll

EU-kommisjonen utarbeider for tiden et forslag til en grensetilpasningsmekanisme, for enkelhets skyld ofte kalt karbontoll. Hensikten er å hindre karbonlekkasje – at europeisk industri blir utkonkurrert av land der klimapolitikken er slappere. Timmermans har ved mange anledninger argumentert sterkt for en slik mekanisme.

Norsk industri er svært skeptisk til ideen, og kritikken ble gjentatt av NHO i et brev til regjeringen før mandagens møte. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier at karbontoll var tema, men han vil ikke gå inn på om regjeringen deler den norske industriens skepsis. Regjeringen tar heller ikke stilling i saken før et forslag er klart.

– Om en skal gjennomføre noe sånt og det er utformet på en dårlig måte, så er det all grunn til å være skeptisk til det. Men det kommer an på hvordan dette eventuelt blir. Det som ble understreket fra EUs side, er at en nå jobber veldig detaljert for å sørge for at en går til verks med kirurgisk presisjon og passer på at det er nettopp klimahensyn som er det vesentlige her. Det er viktig sett fra norsk perspektiv at en slik ordning ikke bidrar til å forsterke noen form for proteksjonisme eller bidrar til unødvendige handelshindringer, sier Rotevatn.

EU-kommisjonen planlegger en konferanse om grønne skatter til våren (april, tidspunkt ubekreftet), der et foreløpig forslag til grensemekanisme for karbon vil bli luftet.

Åpen for skipsfart i kvotemarkedet

Et forslag om å inkludere skipsfart i EUs kvotemarked har sirkulert i EU en stund, og det meste tyder på at kommisjonen vil foreslå det i den kommende reformen av kvotemarkedet. Et forslag er ventet i juni. Også dette var oppe under møtet med EU-kommissærene.

– Vi er i utgangspunktet positive til å inkludere skipsfart i kvotemarkedet. Dersom en gjør det på en klok måte, kan det være med på å understøtte den norske satsingen på grønn skipsfart. Her er Norge en stor aktør, og vi har enorme muligheter til å utvikle både norsk industri og de viktige klyngene våre langs kysten med å være best på grønn skipsfart, sier Rotevatn.