Tysklands klimavalg: Mot slutten for fri fart på Autobahn?

Fri fart deler tysk politikk. De Grønne kan havne på vippen etter høstens valg, og vil stå hardt på en av sine hjertesaker – en fartsgrense på motorveiene som vil kutte utslipp fra transportsektoren.

Først kommer skiltet som forteller at fartsgrensen er opphevet, så frihetsfølelsen mange tyskere verdsetter: Tråkke gasspedalen helt inn, jage nedover Autobahn mens speedometernålen passerer 150, 180, 200 …

Men valget er igrunnen ganske klart. Tysklands transportutslipp, der utslipp fra veitrafikken dominerer stort, falt med 11,4 prosent i koronaåret 2020 til 146 millioner tonn CO₂, viser foreløpige utslippstall (se figur). Likevel er det en stor jobb som står igjen. I 2030 skal transportutslippene være nede på 95 millioner tonn, ifølge Tysklands eget sektormål. Mye av reduksjonen i 2020 skyldtes lite bilkjøring under den første nedstengningen av samfunnet, så utslippene kan fort ta seg opp igjen.

Har man da råd til å se bort fra de enkle tiltakene? Å innføre fartsgrense på Autobahn er noe av det enkleste – i teorien. Den kunne innføres raskt og vil ikke ha nevneverdige merkostnader. Ifølge det føderale miljødirektoratet Umweltbundesamt vil en fartsgrense kutte 1,9 millioner tonn CO₂ (med 130 km/t), 2,6 millioner (120) eller hele 5,4 millioner (100).

Om lag 57 prosent av Autobahn-strekningene har fri fart, ifølge en oversikt fra 2019.

Symbolladet konfliktspørsmål

Autobahn-fartsgrense er et sterkt symbolladet konfliktspørsmål i tysk politikk, fremholder Arne Jungjohann, politisk analytiker med spesialkompetanse på De Grønne og deres kjernesaker.

En koalisjon mellom de konservative i CDU/CSU – Angela Merkels parti – og De Grønne ser foreløpig ut som det mest sannsynlige utfallet etter forbundsdagsvalget 26. september, og da vil fartsgrensen bli et hett tema i forhandlingene.

– Det er ikke mange signatursaker som dette hvor partier kan hevde at de gjør en forskjell når de er i regjering. Jeg tror det blir hard kamp om fartsgrensen fordi den er så symbolsk, og det er også en sak hvor begge partier kan vise overfor sine velgergrupper at de står på for dem – og det er en sak de kan mobilisere med, sier Jungjohann.

Fra polarisering til kompromiss?

Fartsgrensen deler tysk politikk omtrent på midten: Høyresiden med CDU/CSU, liberalerne i FDP og AfD på ytre høyre fløy er for fri fart, mens SPD (sosialdemokratene) og Die Linke (venstresosialistisk) gir De Grønne selskap i kravet om fartsgrense.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Den ene halvdelen av De Grønnes lederduo, Robert Habeck, har for øvrig sagt at å innføre fartsgrense er det første partiet skal gjøre hvis det kommer i regjering.

Nettopp fordi spørsmålet er så polarisert har ingen engang begynt å diskutere et kompromiss, påpeker journalist Jakob Schlandt i Tagesspiegel. Han leder avisens satsing på nyhetsbrev, blant annet et om energi- og klimaspørsmål, og har en ide om hvordan et kompromiss kan se ut.

– Jeg kan godt tenke meg at De Grønne får en kvote: For eksempel kan de si at i de neste ti år skal vi redusere andelen av Autobahn som ikke har fartsgrense fra 60 prosent til 20 eller 10 prosent, og slik vil vi kutte mesteparten av utslippene. Da kan De Grønne hevde at de leverte på utslippskutt, som var det viktigste for dem. Og CDU/CSU kan fortsatt vise til at det finnes noen strekninger med fri fart, noe som også er fint for bilindustrien og bilfrelste i Tyskland, sier Schlandt.

Jungjohann og Schlandt deltok nylig på et nettmøte med europeiske journalister om klimapolitikk i den forestående tyske valgkampen, arrangert av Clean Energy Wire.

Forbrenningsmotorens skjebne

Bilindustrien er Tysklands viktigste bransje med 800-900000 arbeidsplasser, så overgangen til elektriske biler vil ha enorm betydning. Jungjohann tror at debatten om slutten for forbrenningsmotoren vil komme for fullt. Han venter at De Grønne vil gå inn for en sluttdato for bensin- og dieselbiler. SPD er på vei vekk fra forbrenningsmotoren, dels fordi partiet står Volkswagen nær – bilprodusenten som satser tydeligst på elektrifisering.

– Det konservative partiet vil bli forbrenningsmotorens forsvarer, sier Jungjohann.

Schlandt tror den internasjonale markedsutviklingen i stor grad vil ta avgjørelsen for tyskerne.

– Selskapenes investeringsbeslutninger er ganske klare. Porsche er på vei vekk fra forbrenningsmotoren med unntak for 911-modellen. Volkswagen går helt og fullt inn for elektrisk. Jeg tror ikke engang at denne sluttdatoen vil være særlig relevant om noen få år. Den tyske bilindustrien følger alltid eksportmarkedene, så vi er ikke de som tar denne beslutningen, sier han.

Generelt vil De Grønne legge stor vekt på mobilitet og omstillingen i transportsektoren hvis de kommer i regjering, venter Jungjohann.

Ingen omkamp om kull og atomkraft

Et vendepunkt i tysk klimadebatt inntraff for et par år siden, mener Schlandt – da mange innså at Tyskland kan få problemer med å innfri EU-forpliktelsene sine for utslippskutt frem mot 2030. Dermed var det slutt på en selvtilfreds holdning om at Energiewende-landet lå i forkant av utviklingen. Nå er det i høy grad klimapolitikken på EU-nivå som setter tempoet også for Tyskland, fremholder Schlandt.

Både Jungjohann og Schlandt er klare på at hovedstolpene i Energiewende står fast: Utfasingen av atomkraft innen 2022 og kull innen 2038. “Debatten er over,” konstaterer Jungjohann: Ingen betydelig politisk gruppering går inn for noen omkamp. Diskusjonen dreier seg heller om å fremskynde slutten for kullet til 2030 eller 2033, fremholder Schlandt. Med utviklingen de siste årene virker 2038 allerede sent. I 2020 falt utslippene i kraftsektoren med hele 14,5 prosent, og en stor del av dette skyldtes mindre bruk av kullkraft, viser foreløpige utslippstall fra Umweltbundesamt.

Samlet sett har koronaknekken i utslippene gitt Tyskland en ny sjanse til å nå egne klimamål. I 2020 var utslippene 40,8 prosent lavere enn i 1990, og landet klarte dermed sitt eget mål om 40 prosent. I 2030 skal utslippene være 55 prosent under 1990-nivået.

Et åpent og spennende valg

Koronapandemien dominerer i dag fortsatt tysk politisk debatt, men Jungjohann venter at klimaspørsmål vil spille en viktig rolle frem mot valget. Blant annet vil Fridays for Future-bevegelsen, som står sterkt i Tyskland, gjøre sitt for å sette klima på dagsordenen.

– Dette er De Grønnes sjanse til å hevde at de har fått et mandat fra velgerne til å føre en klimapolitikk med mye substans, sier Jungjohann.

Delstatsvalgene i Baden-Württemberg (B-W) og Rheinland-Pfalz (R-P) 14. mars gjorde det nasjonale valget i september åpnere og mer spennende:

  • De Grønne gjorde sitt beste valg noensinne i en delstat i B-W, og ble største parti med 32,6 prosent. Partiet økte også i R-P, og “stjal” velgere fra alle partier.
  • CDU gjorde sitt dårligste valg i begge delstater, og er svekket.
  • Samtidig kan SPD glede seg over en sjelden valgseier med 35,7 prosent i R-P.
  • Etter høstens valg er en koalisjon mellom CDU/CSU og De Grønne fortsatt mest sannsynlig. Men sjansene øker for en alternativ koalisjon mellom De Grønne, SPD og FDP. På nettstedet Pollytix kan du teste ulike koalisjoner mot meningsmålingene.