Tysk næringsliv: Vi vil tjene på EUs klimasatsing

Tøffere klimapolitikk i EU vil ikke føre til utflytting av selskaper – tvert imot tror et stort flertall av tyske bedrifter at klimasatsingen vil være lønnsom og gi økte eksportmuligheter.

Nyheten: Et klart flertall av tyske selskaper tror næringslivet vil profitere på EUs grønne giv, viser ny undersøkelse. Tre fjerdedeler ser klimatiltak som en sjanse for tysk eksport, og det er stor støtte til EU-planen om å innføre en europeisk karbontoll.

Bakgrunn: Den representative undersøkelsen ble gjennomført mellom juli og september blant 400 private selskaper med minst 250 ansatte. Dette er andre år undersøkelsen gjøres.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

På ett år har klima- og miljøpolitikk avansert oppover på listen over det tysk næringsliv mener er EUs største utfordringer. I fjor valgte 9 prosent klima og miljø, i år var det 26 prosent. I fjor så 37 prosent Brexit som en stor utfordring, i år er det bare 9 prosent. Koronakrisen, manglende samhold i EU og den økonomiske unionen ses som de største utfordringene.

Hovedpunkter i tyske bedrifters syn på EUs grønne giv og klimapolitikken:

  • Klimainvestere seg ut av krisen: 82 prosent støtter at EUs gjenoppbyggingsfond prioriterer investeringer i klimatiltak.
  • Lønnsomt: 50 prosent mener tysk næringsliv vil ha fordeler av EUs satsing på klimatiltak. 27 prosent ser mest ulemper.
  • Klimaeksport: 75 prosent mener EUs grønne giv styrker Tysklands eksportmuligheter på lengre sikt.
  • Klimanøytralitet splitter: 53 prosent mener det er urealistisk at EU når målet om netto nullutslipp i 2050. 46 prosent mener det er realistisk. Her er de store selskapene med over 1000 ansatte mest optimistiske.
  • Trenger gass i 20 år til: 79 prosent mener bruk av gass vil være nødvendig for å sikre energiforsyningen i EU de neste 20 årene. 38 prosent svarer kjernekraft, 21 prosent kull og 9 prosent ingen av disse.
  • Blir værende i EU: Hele 94 prosent av selskapene sier de ikke har vurdert å flytte virksomhet ut av EU som følge EUs klimasatsing.
  • JA til karbontoll: 81 prosent støtter EU-planene om å innføre en karbontoll for å hindre karbonlekkasje, bare 16 prosent er imot.
  • Heller støtteordninger enn karbonpris: Muligens overraskende mener 51 prosent at støtteordninger er best egnet som virkemiddel til å få selskaper til å omstille seg til klimanøytralitet. 33 prosent velger prising av utslipp, mens 11 prosent velger bøter/gebyrer. Den lave oppslutningen om CO₂-prising kan henge sammen med at kvotemarkedet er mest relevant for større bedrifter, ifølge rapporten.
  • Klar for sirkulærøkonomi: 62 prosent sier de skal klare å oppfylle kravene som vil komme fra EU de neste ti årene om gjenbruk av ressurser.

Det store bildet: Selskapene har hørt budskapet fra politikerne og innstiller seg på at det kommer ytterligere tiltak i fremtiden, sier Bernhard Lorentz i EY i en pressemelding om undersøkelsen:

“Det blir stadig klarere at det er nødvendig med en fullstendig ombygging av industri, energiforsyning, transport og landbruk – og at politikerne i økende grad er villig til å innføre dyptgripende tiltak for å drive frem denne ombyggingen,” sier Lorentz.

Næringslivet i EUs største økonomi blir avgjørende for en grønn omstilling i unionen. Tyskland sto i 2019 for 25 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt og 30 prosent av eksporten til land utenfor EU.

Hva skjer videre? Bevilgning av midler fra EUs store gjenreisingspakke og vanlige budsjett rykket nærmere denne uken. Europaparlamentet og EU-rådet nådde en foreløpig enighet om å knytte utbetaling av midler til at medlemsland overholder rettsstatsprinsipper.

Dette er også et viktig spørsmål for tyske selskaper: I undersøkelsen sier 90 prosent seg enig i at støtte fra gjenreisingsfondet bare skal gis på betingelse av at demokrati og rettsstatlighet overholdes.

Vil du gå dypere? Last ned undersøkelsen, som ble utført for det tyske utenrikspolitiske instituttet (DGAP), Wuppertal Institut og EY.