Subsidierer Norge oljen eller subsidierer oljen Norge? - Energi og Klima

Subsidierer Norge oljen eller subsidierer oljen Norge?

Debatten om olje og skatt på Norsk Klimastiftelses frokostmøte demonstrerte nok en gang avstanden mellom miljøbevegelsen på den ene siden og oljebransjen og våre største partier på den andre.

1 kommentar
Debatt: Nina Jensen, Terje Osmundsen, Ståle Gjersvold, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Tina Bru debatterte oljeskatt og energiomstilling på Norsk Klimastiftelses frokostmøte i Oslo. (Foto: Tellef Øgrim)
Debatt: Nina Jensen, Terje Osmundsen, Ståle Gjersvold, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Tina Bru debatterte oljeskatt og energiomstilling på Norsk Klimastiftelses frokostmøte i Oslo. (Foto: Tellef Øgrim)

Et panel med representanter fra politikk og miljøbevegelse debatterte inspirert over temaer som fort kan bli tørt og teknisk: Subsidierer vi oljen? Er statens økonomiske risiko bedre anvendt på fornybare prosjekter enn fossile?

Direktør i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, vil ikke være med på at leterefusjonsordningen, ordningen som spilte hovedrollen under Norsk Klimastiftelses frokostmøte på Grand Hotel onsdag 13. april, er noen subsidiering av oljebransjen. Han støtter seg blant annet på Grønn skattekommisjons konklusjon om at refusjonsordningen i skatteteknisk forstand ikke innebærer subsidiering.

Rapporten «Oljeskatten i energiomstillingens tid», som ble lagt frem på frokostmøtet, slår fast at ordningen, siden den ble innført for 11 år siden, har «sendt mange milliarder kroner i statsstøtte til utenlandske oljeselskaper».

Ifølge Schjøtt-Pedersen er løftet om å få tilbake letekostnader tvert imot med på å styrke norsk økonomi, inkludert vår evne til å støtte utvikling av fremtidens fornybare løsninger.

– Hvis vi ikke hadde hatt letererefusjonsordningen, ville mange som har bidratt til å gjøre funn ha trukket seg ut av norsk sokkel. Det ville ikke ha redusert risikoen, vi ville hatt en snevrere bransje og vi ville ikke ha gjort funn som Johan Sverdrup, sa han.

Risiko eller fortsatt etterspørsel?

Risikoaspektet fikk stor oppmerksomhet i debatten.

Konsernsjef Ståle Gjersvold fra TrønderEnergi, som blant annet har 19 års erfaring fra Statoil, er ikke i tvil om at statens risiko må snus fra fossilt til fornybart.

– Vi bør redusere risikoen og plassere mer i fornybar, sier han, og legger til at det ikke var noen refusjonsordning, men nye geologiske definisjoner, som førte Lundin fram til funnet av Johan Sverdrup.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

– Ordningen har ført til at vi har fått inn mange små selskaper og skapt mange milliardærer, sa Gjersvold, som mener at norsk økonomi ville ha fått like mye ut av oljeproduksjon på sokkelen uten støtte til de små lete-myggene.

Diskusjonen om reduksjon av statens risiko bunner selvsagt i hvilken rolle man forestiller seg at olje og gass vil spille i energimiksen i tiårene som kommer. Men den handler ikke om at staten ikke skal ta risiko. Flere innledere og paneldeltakere pekte på at risikoen må snus fra olje over mot satsing på fornybart.

Ikke ute etter nøytralitet?

I likhet med Høyre og oljebransjens representanter under møtet, framførte Arbeiderpartiets Per Rune Henriksen at det kommer til å være behov for norsk olje og gass og at vi i Norge er i stand til å produsere bærekraftig. Samtidig understreker stortingsrepresentanten at dersom fornybar energi ikke øker i miksen, når vi ikke målene som er satt internasjonalt. Henriksen ser ingen grunn til å feire nedturen i oljemarkedene.

– Nedturen vi har nå er altfor bratt og dyp og vil påvirke vår evne til å produsere olje og gass i fremtiden. I den grad vi skal gjøre justeringer i skatteregimet bør vi heller se på tiltak for å øke aktiviteten på norsk sokkel, sa han.

Inntrykket av at Norsk Klimastiftelse ønsket å fremme et mer nøytralt skatteregime, tror Henriksen lite på.

– Norsk Klimastiftelse er ikke på evig søken etter det nøytrale skatteregimet, men å finne en måte å begrense oljebransjen på, sa han i sin innledning til paneldebatten.

Hvem trenger hva?

Nina Jensen fra WWF-Norge var den som tok skarpest avstand fra tanken om at verden vil trenge norsk gass i store mengder, som en del av overgangen til fornybarsamfunnet, selv om mange i Norge ønsker seg en fortsatt etterspørsel etter våre fossile produkter.

– Verden trenger ikke norsk olje og gass, det er vi som trenger at verden skal trenge norsk olje og gass. Det foregår et akselerert grønt skifte der ute. Da må vi spørre oss om hva det er fornuftig å bruke samfunnets penger på.

Diskusjonen om hvilken rolle gassen vår vil ha i Europas energimiks fram mot 2050 er med andre ord på langt nær over.

Høyres Tina Bru understreket at markedet vil avgjøre, men hevder at felt som Johan Sverdrup vil produsere lønnsom olje også innenfor togradersmålet.

Likevel åpnet hun for at en vellykket klimapolitikk kan føre til at «behovet for olje og gass vil gå ned raskere enn det man har trodd før».

– Det viktigste er at det er kullet som blir skjøvet ut først. Gassen må spille rollen som bro til et klimavennlig samfunn, sa Bru, som også peker på at andelen fossile energikilder som må bli liggende varierer fra verdensdel til verdensdel. For Europa gjelder det ifølge Bru at 21 prosent av oljen, seks prosent av gassen og 88 prosent av kullet må bli liggende der det er.

– Det sier noe om rommet for gass i Europa innenfor to-gradersregimet, ifølge Bru.

Gass stabil, oljen ned?

Olje- og gassjef Schjøtt-Pedersen mener at etterspørselen etter gassen vil holde seg frem mot 2050, mens behovet for oljen synker.

Da blir det imidlertid et spørsmål om et slikt scenario i praksis innebærer å underkjenne målsetningene fra Paris. Ifølge Venstres Ola Elvestuen er Schjøtt-Pedersens prognose komplett uforståelig.

– Vi skal ha negative utslipp globalt i fra 2060/70. Da er det for meg komplett umulig å forstå et slikt scenario, sa Elvestuen. Han la til at målet nå ikke er 2, men 1,5 graders temperaturøkning. Han mener at friinntekten (et ekstrafradrag i særskattegrunnlaget for petroleumsskatten) må reduseres både i forhold til lavere oljepris og i forhold til målene fra Paris.

– Vi vil få lav oljepris over tid. Da må vi ikke ha et skattesystem som gjør at det som ikke er lønnsomt, likevel blir lønnsomt for bedriften. Med marginale prosjekter vil friintekten kunne føre til det. Derfor må vi se på den på nytt, sa Elvestuen.

Mer enn nok olje og gass

Den aktuelle situasjonen på verdens petroleumsmarkeder, ikke bare spådommer om hvor vi er om 35 år, påvirket deler av debatten. Terje Osmundsen pekte på at «det flommer allerede over av olje og gass. Da må spørsmålet bli hvor stor risiko det er riktig at staten tar. Når staten tar 90 prosent av risikoen er det kanskje lurt at private tar mer av risikoen og at samfunnets ressurser kanaliseres andre veier».

Osmundsens bidrag til rapporten «Oljeskatten i energiomstillingens tid» er en artikkel med et scenario om «hvordan Solberg-regjeringen rakk å omplassere petroleumsformuen til fornybar verdiskapning før det store verdifallet på oljeaksjer». Blant Solbergs tenkte genistreker er salg av statens eierandeler i Statoil og Petoro.

Gammelt Hagen-grep?

Forslaget ga ham motbør på to punkter. For det første at mindre risiko også vil måtte gi lavere andel av oppsiden. Tina Bru pekte blant annet på at norske oljeinntekter har bidratt til satsing på fornybarfond og mye til forskning på feltet.

Dessuten ble Osmundsens nedsalg-scenario stemplet som en reprise av et gammelt forslag fra Carl I. Hagen.

– Hagen foreslo også at vi skulle selge ut. Da ville vi ha tapt stort. Men hva er det som gjør det mulig for oss å bruke penger på Scatec Solar og andre gode tiltak, det er jo at vi har massive inntekter fra oljevirksomheten, repliserte Schjøtt-Pedersen.

– Åpne opp!

Da debatten hadde fortsatt noen minutter etter denne uttalelsen fra Schjøtt-Pedersen, tok Osmundsen, som er direktør i Scatec Solar ordet med møtets skarpeste personkarakteristikk.

– Schjøtt-Pedersen bør være mer åpen og innse at det vi diskuterer er et dilemma. Men av og til blir du så forført av din egen stemme at du ikke hører hva du selv sier. Hva er det du snakker om? Scatec Solar har holdt på siden 2008, motstrøms i fem-seks år, fått ned kostnadene med 80-90 prosent og har klart å vokse uten ett øre i subsidier. I dag rekrutterer vi folk fra oljenæringen hver eneste dag. Du må være litt forsiktig, Schjøtt-Pedersen. Jeg mener du har et godt poeng i at næringen må ha gode rammebetingelser, men du må være villig til å gå inn i debatten om statens risiko i dette.

Til tross for et utpreget skatte-tørt utgangspunkt var oppmøtet svært godt og debatten dessuten intenst engasjert.

Om neste debatt over samme tema kommer til å foregå i stortingssalen på andre siden av Karl Johans gate gjenstår å se. Kanskje er det et tegn at Elvestuens ønske om en ny petroleumsskattekommisjon, 16 år etter den forrige, ikke møtte motbør fra verken Høyre, Arbeiderpartiet eller oljebransjen.

Abonner på Fem på fredag

Én kommentar

  1. Jorunn Lauvstad

    Schøtt-Pedersen har rett i at gass holder på å erstatte kull ,for eksempel i Storbritannia, og at gass
    slipper ut halvparten så mye CO2.
    Første kvartal 2015: 28,7 TWh elektrisitet fra kull og 19,65 TWh fra gass.
    Første kvartal 2016: 13,56 TWh fra kull og 29,68 TWh fra gass.
    Det han glemmer å si, er at om ti år når utvinning av gass fra nye felt er klar, så har fornybar energi
    med lagring også konkurrert ut gass i elektrisitetsproduksjonen.
    Dessuten går vi over bekken etter vann. Naturgass (metan) og fornybar diesel kan hentes ut av avfall
    fra skogen, fra slakterier, fra fiskeproduksjon, fra dyregjødsel, søppel, kloakkslam – fra alt biologisk
    materiale. Og prisen er den samme som for fossil diesel – det finnes allerede en stasjon i Asker.

Kommentarfeltet er stengt.