Stigende avgift på utslipp nøkkel til store klimakutt i Danmark - Energi og Klima

Stigende avgift på utslipp nøkkel til store klimakutt i Danmark

Det uavhengige Klimarådet har gitt sitt bud på hvordan Danmark kan kutte 70 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Avgift på alle utslipp, rask utfasing av kull og satsing på karbonfangst er sentrale virkemidler.

Fjernvarmeanlegget Fynsværket er delvis fyrt med kull. Raskere utfasing av kullkraft og -varme er et av Klimarådets forslag. (Foto: Peter Kiaerbye, Fjernvarme Fyn)

Nyheten: Danmark kan klare sitt ambisiøse mål om å kutte 70 prosent av utslippene innen 2030 (sammenlignet med 1990-nivået), skriver Klimarådet i en ny rapport. Det krever raske politiske beslutninger og betydelig omstilling, men behøver ikke å bli avskrekkende dyrt. En avgift på klimagassutslipp som stiger til rundt 1500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter i 2030, er det viktigste virkemiddelet.

EUs grønne giv – et nyhetsbrev om «European Green Deal»

I nyhetsbrevet EUs grønne giv velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs klimasatsing. EUs grønne giv sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov. Gå her om du vil ha EUs grønne giv rett i innboksen.

Bakgrunn: Et bredt flertall i Folketinget gikk i desember inn for utslippskuttet på 70 prosent og at Danmark skal være klimanøytralt senest i 2050. Dette ventes å bli endelig vedtatt i løpet av våren som del av en ny klimalov. Loven vil også inneholde bindende delmål for hvert femte år frem mot 2050.

Danmark har kuttet 38 prosent av klimagassutslippene sammenlignet med 1990, så nær halvparten av jobben gjenstår og må gjøres på de ti årene til 2030 (se figur).

Danmarks klimagassutslipp med fremskrivning til 2050. (Kilde: Klimarådet)

Klimarådet er regjeringens uavhengige ekspertorgan. Den nye rapporten inneholder en rekke forslag til hvordan 2030-målet kan nås. Dette er hovedpunktene:

  • Økende avgift: En generell avgift på klimagassutslipp basert på prinsippet om at forurenser betaler. Danmark har i dag en CO2-avgift på 170 kroner per tonn. Den bør erstattes av en ny avgift som gjelder alle drivhusgasser og omregnes til CO2-ekvivalenter (slik det også gjøres i utslippsregnskapet). Avgiften fases inn gradvis til å gjelde alle utslipp, også fra landbruk, som i dag stort sett ikke betaler for utslipp. Prisen bør være rundt 1500 kroner per tonn i 2030.
  • Virkemiddelpakke: Avgiften suppleres med en rekke konkrete virkemidler på spesifikke områder, som kraft- og varmeproduksjon, transport og landbruk.
  • Delmål 2025: I 2025 bør Danmarks utslipp være nede i 50–54 prosent av 1990-nivået for å være på sporet av 2030-målet.
  • Prislappen: Klimatiltakene vil gradvis bli dyrere utover på 2020-tallet og koste om lag 16 milliarder kroner årlig i 2030, anslår Klimarådet. Det tilsvarer noe under 1 prosent av Danmarks forventede bruttonasjonalprodukt i 2030. «Det kommer næppe til at slå bunden ud af dansk økonomi, hvis det gøres fornuftigt,» skriver Klimarådet.

Rådet deler omstillingen og oppfyllelsen av klimamålet inn i to spor: Implementeringssporet, der kjente teknologiske løsninger tas i bruk i større omfang. Og utviklingssporet med nye og mer ukjente løsninger. Begge spor er nødvendig for å lykkes, mener Klimarådet (se figur).

Fordeling av utslippskutt mot 2030 på ulike typer tiltak. (Kilde: Klimarådet)

Dette er noen av enkelttiltakene Klimarådet foreslår:

  • Utfasing av kull: Den planlagte utfasingen av kull i kraft- og varmeproduksjon bør skje hurtigere – snarest mulig og senest innen 2025.
  • Mer havvind: Fremskynde utlysning av nye havvindparker og vedta flere prosjekter.
  • Flere elbiler: Salget av elbiler går tregt, så her må tempoet opp. Det er helt avgjørende at danskene begynner å kjøpe elbiler istedenfor bensin- og dieselkjøretøy. Flere ladestasjoner skal hjelpe.
  • Landbruk: Slutte å drenere og dyrke karbonrik jord, såkalte «lavbundsjorder». Dette er myrjord og annen grunnvannspåvirket jord med høyt innhold av organisk materiale.
  • Kjøttavgift: Vurdere å innføre avgift på «klimabelastende matvarer» som storfekjøtt og melk.
  • Industri: En rekke energieffektiviseringstiltak, bl.a økt elektrifisering med varmepumper.
  • Karbonfangst og -lagring (CCS): Gis en viktig rolle av Klimarådet, som regner dette til utviklingssporet. Karbonfangst fra biogass, avfallsanlegg, industri og biomassekraftvarme-anlegg vil gi betydelige utslippskutt.

Det store bildet: Kutt på 70 prosent og videre reduksjon til null i 2050 tilsvarer noenlunde det som skal til hvis Danmark skal gi sitt bidrag til å begrense global oppvarming til 1,5 grader, skriver Klimarådet.

Utslippskuttene skjer innenfor rammen av EUs klimapolitikk. Klimarådet anbefaler at Danmark presser på for skjerping av EUs felles utslippsmål, fordi dette vil redusere regningen for Danmark og dansk næringsliv. Den danske regjeringen gjorde nettopp dette sist uke da den stilte seg i spissen for 12 medlemsland som ønsker rask avgjørelse om nytt utslippsmål for 2030. Vi omtalte dette i vårt nye nyhetsbrev om EUs grønne giv.

Hvor er konfliktene? Økte avgifter og stort omstillingsbehov garanterer mange konflikter. Klimarådet er selv innom noen:

  • Karbonlekkasje: Mange danske industri- og landbruksbedrifter vil oppleve sterk økning i avgifter. Risikoen er at virksomheten bare flyttes til andre land med mindre strenge regler. Klimarådet foreslår å gi et bunnfradrag til virksomheter i bransjer med stor internasjonal konkurranse. Landbruket og industrien har allerede protestert.
  • Fordeling: Negative fordelingseffekter av høyere avgifter kan motvirkes på ulike måter, f.eks ved at noe av avgiftsinntektene tilbakebetales som en «grønn sjekk».
  • Biomasse: Bruk av biomasse – treflis – til kraft- og varmeproduksjon er en kontroversiell del av dansk klimapolitikk. I henhold til internasjonale regler regnes biomasse-brenning som CO2-nøytral. Men Klimarådet er skeptisk til om klimaavtrykket er korrekt beregnet. Hvis deler av biomassen som brukes ikke er tilstrekkelig bærekraftig, bør den ikke telle som fornybar energi, og utslippene bør inngå i danske utslipp, skriver rådet. Reguleringen av biomasse må endres, ellers kan det bli stilt spørsmålstegn ved om Danmark reelt sett reduserer utslippene.
Eksempler på avgiftsøkninger på ulike områder med Klimarådets forslag.

Hva skjer videre? Det er kort tid til 2030. Klimarådet foreslår i tillegg til det nevnte også en akuttpakke med tiltak som kan vedtas umiddelbart. Et av disse er å fremskynde anbud på havvindpark.

Klimarådets forslag skal behandles politisk. De første reaksjonene er positive fra de fleste partiene. Radikale Venstre, et av den sosialdemokratiske regjeringens støttepartier, truet nylig med å felle regjeringen hvis ikke forhandlingene om en klimaplan snart kommer i gang. Partileder Morten Østergaard er så begeistret for Klimarådets rapport at han nærmest mener planen kan gjennomføres som den er, skriver TV2. Opposisjonspartiet Venstre avskrekkes ikke av Klimarådets forslag, og mener det grønne skiftet ikke kan lykkes uten bruk av avgifter.

Vil du gå dypere? Last ned hele rapporten og dokumentasjon fra Klimarådets nettsted.

(Red. anm.: Artikkelen ble først publisert 10. mars. Oppdatert 16. mars med utdypende informasjon om tiltak mot landbruksutslipp).

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.