Sovjet eller Internett i strømnettet? - Energi og Klima

Sovjet eller Internett i strømnettet?

En liten, lokal hær av strøm-prosumenter på Hvaler fikk fortjent oppmerksomhet da Norsk Klimastiftelse arrangerte frokostseminar om fremtidens desentraliserte energimarked.

Debatterte desentralisering: Fra v. Einar Wilhelmsen, Steinar Bysveen, Bernt Bremdal (foto: Tellef Øgrim)
Debatterte desentralisering: Fra v. Einar Wilhelmsen, Steinar Bysveen, Bernt Bremdal (foto: Tellef Øgrim)

Selv om Hvaler-prosjektet er en del av forskningen på fremtidens energinett, befinner ikke smart-nett-prosjektet i Østfold seg bare på tegnebrettet. Som professor og prosjektleder Bernt Bremdal er strømkundene allerede med på en pan-europeisk utprøving av «prosument»-orienterte forretningsmodeller hvor strømbrukeren også blir produsent av strøm som så sendes ut i nettet. Utprøvingen, i regi av det EU-støttede prosjektet EMPOWER, skal foregå i Tyskland, på Malta og altså på Hvaler. Feriekommunen er blant annet særlig velegnet fordi strømforsyningen der i utgangspunktet er ustabil og ny forsyning fra fastlandet er dyr og representerer uønskede naturinngrep, og der motviljen mot bruk av diesel i produksjon av reservestrøm er voksende.

Som Bremdal forklarte, er ikke energikooperativer noe nytt i verdenshistorien. Fenomenet skal ha vært en del av president Roosevelts energisatsinger på 1930-tallet og dessuten utgangspunktet for de første vindsatsingene på kontinentet.

– Man ville ha skifte, man ville ha det på sin måte og man ville få noe i retur, som Bremdal sa.

Han pekte på at flere steder i landet opplever at kapasiteten er truet fra tid til annen, men at det er «dårlig butikk» å utvikle nettet bare for å løse problemer som oppstår ved topper i strømforbruket. Her er det at lokal fleksibilitet kommer inn. Både justering av forbruket, fjernstyrt med moderne datateknologi etter strømkundens samtykke, og lokal prosument-virksomhet i tråd med Hvaler-prosjektets «smart-grid»-prinsipper kan spille med for å løse utfordringer knyttet til toppene i belastningen.

Fra en- til toveis?

Bremdals presentasjon ble en naturlig forlengelse av innledningen til frokostmøtet, som Klimastiftelsens redaktør Anders Bjartnes leverte. Han karakteriserte i tabloid form (hans eget ord) dagens situasjon som «Sovjet», der hel- eller halvmonopoler kontrollerer et system der produksjon og distribusjon er «en-veis» og preget av lange tidshorisonter. Alternativet er to-veis-systemet «Internett» der produksjon og forbruk utveksles.

Bjartnes er overbevist om at sistnevnte system kommer til å levere størst vekst og mest innovasjon og arbeidsplasser i tiden som kommer. Han spådde dessuten at «vannkraften kan bli det grønne skiftets uskyldige offer» når strøm produsert av sol og lagret på batterier, med små marginalkostnader, i praksis bestemmer kraftprisen.

Må fortsatt ha sorte tall

Statkrafts Steinar Bysveen bekreftet at utviklingen bort fra et sentralstyrt system har startet, men la til at det er vanskelig å si konkret hva vi er på vei inn i, og ikke minst når endringene inntrer. Han tror at vannkraften fortsatt vil være konkurransedyktig, men understreker samtidig behovet for å se på andre typer fleksibilitet enn den norske vannreservoarer representerer. Uansett er det ikke noe alternativ for Bysveen og hans arbeidsgiver å stå på sidelinjen av teknologiutviklingen.

– Det er ikke noe alternativ for oss å stå på perrongen når togene går, men Statkraft må samtidig huske at vi skal ha svarte tall også i årene som kommer.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

I paneldebatten etter presentasjonene utdypet Bysveen dette siste poenget med at «det er enkelt å diskutere energiløsninger når vi ikke blander inn økonomi». Den store usikkerhetsfaktoren i fremtiden er ifølge Bysveen hvor høy CO2-prisen blir.

På vei mot lønnsomme smarthus

Fagansvarlig for fornybar energi i ZERO (Zero Emission Resource Organisation), Einar Wilhelmsen benyttet anledningen til igjen å minne om den store risikoen Norge løper i sin gass-satsing når Europa i økende tempo utnytter nye, fornybare energikilder. Han pekte på at fossil energi er «på vei ut» av tyske bygninger.

– Det kommer ikke til å være plass til mye gass i framtida. Husk at Tyskland og England bruker gassen til oppvarming. Det grønne skiftet kommer til å bety mye for vår mulighet til å eksportere gass.

Wilhelmsen mener det ikke er lenge til et næringsbygg med stor batterikapasitet kan oppnå lønnsomhet i en smart-grid-sammenheng, der produsert energi veksles med strømnettet.

– Hvis vi hadde hatt et næringsbygg i Norge med et stort batteri som om sommeren lagret strømmen til natta og om vinteren sørget for at du hadde lavere effektforbruk, så er det i nærheten av å være ganske lønnsomt allerede i dag. Det er bare å forvente at når markedet for solenergi skaleres opp, så kommer prisene til å falle.

Last ned presentasjoner
Her kan du laste ned lysbildene innlederne brukte i sine presentasjoner på møtet (pdf-filer).
Anne Jorun Aas: Fremtidens energisystem
Bernt A. Bremdal: Lokale energimarkeder i emning
Einar Wilhelmsen: Desentrale klimaløsninger – trussel og mulighet
Steinar Bysveen: Fremtidens energisystem: Statkrafts syn og aktiviteter
Benjamin D. Smith: Nordic Energy Technology Perspectives 2016

Han viste til plusshus-satsingen, der ZERO i samarbeid med Skanska, Entra, Snøhetta og Asplan Viak bygger hus som «gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget».

– Vi trenger nesten ingen av de 85 TWh-ene som i dag går med til norske bygg.

Batterienes inntogsmarsj

Wilhelmsen registrerer at «av alle løsningene som er i ferd med å treffe bygg-sektoren, enten det er fornybar fjernvarme, isolering, bedre vinduer, solceller på taket, varmepumper, så er det batteriene som får mest omtale, selv om det er batterier det er minst av».

40 000 bygg i Tyskland har ifølge Wilhelmsen nå batterier for solstrøm. Halvparten av de som kjøpte solceller på taket i fjor, kjøpte anlegg med batteri med tanke på å ta noe av produksjonen fra dagtid og bruke den på natta. Den virkelig store fordelen er imidlertid ifølge ZERO-fagsjefen at du kan bruke batteriet til å regulere nettet.

Bernt Bremdal og Anne Jorun Aas under paneldebatten (foto: Tellef Øgrim)
Bernt Bremdal og Anne Jorun Aas under paneldebatten (foto: Tellef Øgrim)

– Potensialet for lokal strømproduksjon i Norge er kjempestort. Vi har forsiktig foreslått en halv TWh solstrøm i Norge innen 2020. Men reglene for lokal produksjon har foreløpig vært til hinder for utrulling i Norge. Nå har Stortinget krevd at nye regler kommer på plass. Store solcelleanlegg burde for eksempel få elsertifikater. Det har vært veldig vanskelig. Nå har den første kunden søkt om el-sertifikater, så nå er vi spent på hvor lang tid NVE skal bruke på å behandle den søknaden.

Mission Innovation

Anne Jorun Aas, daglig leder for SIGLA (rådgivere som jobber for å løse bærekraftsutfordringer fordi det er bra for bunnlinjen og bra for verden) understreket behovet for kraftig økning i forskningsinnsatsen på lavutslippsfeltet fremover.

Hennes oversikt viser at norsk forskningsinnsats på lavutslipp i dag ligger på 1,2 milliarder kroner.

– Norge har forpliktet seg til å doble dette tallet gjennom sin deltakelse i Mission Innovation, sa Aas.

Da Mission Innovation ble lansert under Paris-toppmøtet i november 2015, erklærte deltakerlandene at de skal styrke innovasjon innen fornybar energi.

Abonner på Fem på fredag

Kommentarfeltet er stengt.