– Slik håndterer vi klimarisiko i SpareBank 1 SR-Bank

– I år har vi for alvor erkjent at vi ikke har vært gode nok på klimarisiko. For å tilføre nødvendig kompetanse har vi ansatt to personer med bred erfaring i rapportering på bærekraft, inkludert klimarisiko. I 2020 er vi på høyden, sier konsernsjef Arne Austreid i SpareBank 1 SR-Bank.

SpareBank 1 SR-Bank er den nest største norskeide banken – etter DNB. SR-Bank er notert på Oslo Børs, banken har en forvaltningskapital på godt over 200 milliarder kroner. Med hovedsete i landets oljehovedstad er konsernsjefen vel kjent med spørsmål knyttet til omstilling og klimarisiko.

FNs klimapanel (IPCC) kom nylig med en spesialrapport som viser at det å begrense global oppvarming til 1,5 grader vil kreve raske, omfattende tiltak på alle samfunnsområder i en skala verden aldri har sett maken til. Hva tenkte du som banksjef da du hørte om forskernes konklusjoner?

Prosjektet Klimarisiko – finans og børs i regi av Norsk klimastiftelse er støttet av Finansmarkedsfondet og går av stabelen i 2018 og 2019. Som en del av prosjektet har 40 finansinstitusjoner og de 15 største selskapene på Oslo Børs (som ikke tilhører finans) deltatt i Klimastiftelsens kartlegging av om og i så fall hvordan disse håndterer og rapporterer klimarisiko. Rapporten ble lagt frem på et debattmøte i Oslo 4. desember 2018.

– Jeg ble litt urolig, forskjellen fra 1,5 og 2 grader er stor og rapporten formidler at endringer må skje raskere og at omstillingen blir mer omfattende enn vi har tatt inn over oss tidligere. Situasjonen krever mer globalt samarbeid, det blir stadig vanskeligere å få til dette fordi tidspresset er så stort. Det gir grunn til uro og bekymring.

– Situasjonen er utfordrende for et oljeland som Norge. Jeg opplever at vi i SR-Bank sitter midt i et dilemma. Som långiver driver vi en del av verdikjeden som utgjør norsk sokkel. Mye av velferden i Norge finansieres av inntekter fra sokkelen. Så lytter vi til politiske partier som forfekter at velferden på mange områder skal øke. Verden har bruk for oljen og gassen og politikerne har bruk for kontantstrømmen fra næringen, mens klimautfordringen krever omstilling. Dette er vanskelig. Så kan vi alltids hevde at Norge produserer den reneste oljen – men vi må spørre oss om dette bør få være et argument i den store sammenhengen.

6 prosent i olje og gass

Hvordan vurderer du budskapet fra IPCC opp mot den virksomheten du leder?

– Bare 6 prosent av summen vi låner ut går til virksomhet knyttet til olje og gass – som fartøyer, rigger og oljeselskaper. Vi er nøye på hvem som får lån. Vi har kort løpetid på slike lån, fra fem til sju år. Om nødvendig må låntager betale tilbake etter denne løpetiden. Lånevolumet til oljenæringen vil ikke bli større framover, jeg opplever at vi har god kontroll på situasjonen, sier Austreid.

– Når det gjelder investeringene våre har vi jo en screening av selskaper vi investerer i, også olje- og gasselskaper, men vi har ikke kommet langt nok i dette arbeidet.

– Like viktig som å ha kontroll på utlånene til oljenæringen er det at omstillingen til et samfunn med lavere klimagassutslipp krever store investeringer i nye næringer. Det vil også kreve investeringer i selskaper som i dag har høye klimagassutslipp og som må omstille til en mer bærekraftig virksomhet. Som regional bank synes jeg det er viktig å ikke ekskludere selskaper, men å bistå i omstillingen.

– Finansnæringen har en stor påvirkningskraft gjennom kapitalforvaltning og långivning og kan derfor være en pådriver for omstillingen i andre sektorer enn vår egen.

Hvordan jobber dere ellers med klimarisiko – og ligger saken også på styrets bord?

– Til det siste: Temaet har gradvis tatt en større del av våre strategiske diskusjoner i ledelsen og styret. I år har vi for alvor erkjent at vi ikke har vært gode nok på klimarisiko. For å tilføre nødvendig kompetanse har vi ansatt to personer med bred erfaring i rapportering på bærekraft, inkludert klimarisiko. Den ene er en Environmental, Social and Governance-analytiker – eller ESG-analytiker – som skal hjelpe oss med å vurdere risikoen – inkludert klimarisikoen – i de enkelte selskapene vi gir lån til eller investerer i. Hvordan vil omstillingen og klimapolitikken framover påvirke verdien av disse virksomhetene? Det må vi analysere. Dette er en del av handlingsplanen vår for årene som kommer. De neste årene vil vi kunne svare mer konkret på hvilken klimarisiko selskapene vi låner penger til og investerer i eventuelt er utsatt for.

– Noe av utfordringen i en region som vår – som er så involvert i olje- og gassindustrien – er at det kan bli for lite fokus på alternative arbeidsplasser. Mange av arbeidsplassene i oljen må på sikt erstattes. Banken har valgt å ta en aktiv rolle ved å støtte opp om utvikling og finansiering av nye arbeidsplasser. I 2015 etablerte vi en gründerhub i Stavanger, med det formål å gi støtte og motivasjon til gründere med en god ide. Nå har vi tre slike huber. Resultatet av dette er har blitt til 200 nye arbeidsplasser fordelt på flere selskaper, mange av dem med grønn forretningsidé, sier Austreid.

Arne Austreid er konsernsjef i SpareBank 1 SR-Bank, den nest største norskeide banken – etter DNB. Banken er notert på Oslo Børs og har en forvaltningskapital på godt over 200 milliarder kroner. – De ansatte i banken har en stor grad av bevissthet rundt temaet klima og økonomisk risiko. De er høyt utdannet og vet at bruk av olje påvirker klimaet og at dette får konsekvenser både for oljenæringen og for oss som finansinstitusjon – ikke minst fordi vi sitter som stor eier i forsikringsselskaper, sier Austreid. (Foto: SpareBank 1 SR-Bank/Tom Haga.)

– Vi forbereder oss på en mer omfattende rapportering av klimarisiko de neste årene. For regnskapsåret 2018 rapportere vi etter GRI-standarden – Global Reporting Initiative – klimarisiko blir inkludert i denne rapporteringen. Når vi nå har ansatt to nye medarbeidere som skal løfte kompetansen vår både på bærekraft og klimarisiko, vil vi for regnskapsårene 2019 eller 2020 være på høyden.

Har dere tatt noen initiativ for at de ansatte skal få kompetanse på klimarisiko?

– I forbindelse med implementering av våre nye retningslinjer på kreditt vil også våre rådgivere få nødvendig kunnskap om emnet. Vi skal jobbe systematisk med dette i årene som kommer for å sikre at hele organisasjonen får bedre forståelse for klimarisiko.

– I SpareBank 1 SR-Bank har vi dessuten et ønske om at bærekraft generelt skal være et tema i den såkalte AFR-autorisasjonen – finansnæringens «Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere». Da får vi en felles ramme rundt dette emnet for alle finansielle rådgivere her til lands. Dette har blitt diskutert i Finansforbundet, og meg bekjent er det en prosess rundt dette temaet nå.

– De ansatte i banken har en stor grad av bevissthet rundt temaet klima og økonomisk risiko. De er høyt utdannet og vet at bruk av olje påvirker klimaet og at dette får konsekvenser både for oljenæringen og for oss som finansinstitusjon – ikke minst fordi vi sitter som stor eier i forsikringsselskaper.

Vi må ikke sovne

– Alt dette kjenner folk i banken og i regionen på kroppen. Jeg som banksjef er opptatt av at banken og regionen nå må passe på at vi ikke sovner. Når oljekrisen er over og oljeprisen er høy må vi ikke lene oss tilbake og tenke at alt er greit igjen. For alt er ikke greit. Oljeindustrien må omstille seg selv om oljeprisen er høy. Format og fart på omstillingen er ukjent, men vi må ha en aktiv holdning til hvordan vi kan videreutvikle oljenæringen slik at den omstilles og har en plass etter oljeæraen. Vi må ikke sovne – vi må være – noe annet vil være livsfarlig for denne regionen, sier Austreid.

Opplever du at investorer og andre stakeholdere stiller krav om at banken gjør vurderinger av klimarisiko?

– Foreløpig ikke. Noen er spørrende til vårt forhold til klimarisiko, uten at dette fremsettes som krav.

Tilbyr dere “grønne” produkter som for eksempel grønne lån, fond, obligasjoner eller annet?

– Ikke per i dag, men vi vet at vi må dette fremover. Vi jobber derfor med å utarbeide produkter som vil bidra til at kundene i bedriftsmarkedet og privatmarkedet tar i bruk grønnere løsninger. Dette må vi få komme tilbake til.

Har SR-Bank gjort noe for å redusere virksomhetens direkte eller indirekte klimagassutslipp?

– Vårt viktigste bidrag er at vi bygger nytt hovedkontor som skal tas i bruk i 2019. I tillegg til alle bankfilialene er staben per i dag spredd på tre bygg på Forus, i Bjergsted og Stavanger sentrum. Samlokalisering betyr mye mindre transport og mindre utslipp. Vi har valgt en trekonstruksjon sertifisert til nivået BREEAM Excellent, det nest høyeste nivået for miljøsertifisering av bygg. Energiforbruket reduseres med 75 prosent av dagens forbruk. Byggeprosessen har i seg selv bidratt til bevisstgjøring omkring miljø- og klimavennlige alternativer, sier Austreid.

Klare rammebetingelser

Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du gjort for å redusere Norges klimarisiko?

– Jeg ville slått fast at forutsigbare og klare rammebetingelser er nødvendig for en god omstilling og at næringsliv og myndigheter sammen må legge til rette for en grønn omstilling.

– Jeg kjenner også på at vi i hele den vestlige verden har tillatt oss å ha et stort forbruk av energi per kapita – vesentlig større enn fattigere land – og at det ikke er moralsk galt at fattigere land ønsker seg opp på vårt nivå. I dette bildet er det livsførselen til oss i den vestlige verden som blir utfordringen. Energiforbruket verden over vil i prinsippet øke over tid om vi ikke gjør noe raskere enn vi opprinnelig har planlagt.

– Løsningen finnes forhåpentligvis i de teknologiske fremskrittene, husk at verden alltid har utviklet nye teknologiske løsninger. Tenk på elbilen, de fleste som vurderer å kjøpe ny bil nå vurderer også en elbil, hvem hadde trodd det for ti år siden? CO₂-fangst og -lagring, kjernekraft og mye fornybar energi i kombinasjon med noe olje og gass vil fremdeles en tid være en god blanding. Men det er klart at også jeg vet at det på et eller annet tidspunkt vil måtte ta slutt – dette med å bruke fossil energi. Ikke fordi det blir slutt på den, men fordi den teknologiske utviklingen og politiske krav fører til det. Derfor er det helt nødvendig at også SR-Bank – som finansinstitusjon – har denne langsiktige omstillingen i hodet når vi forvalter kapitalen, sier Arne Austreid.