– Skogsdrift medfører utslipp som må med i klimaregnskapet, sier forsker - Energi og Klima

– Skogsdrift medfører utslipp som må med i klimaregnskapet, sier forsker

Veien til nye trær medfører CO2-utslipp, dette må med i regnestykkene når vi vurderer karbonlagring i jord og skog som klimatiltak, mener forsker Anne Bjune.

2 kommentarer

Under overskriften Hjelper det å plante skog? skriver Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen at det først og fremst er skogsjord og myrer som står for karbonlagringen, ikke selve treet.

«Trærne (med stamme, kvist og bar) står for cirka 10 prosent, og selve tømmerstokken utgjør ikke mer enn 5–6 prosent av skogens karbonlager. Mer enn 60 prosent av skogøkosystemenes karbonlager ligger i skogsjorden, mens lagrene i myrene utgjør om lag 35 prosent. Selv om usikkerheten i tallene er stor, er det viktig å ta hensyn til hvordan ulike skogbrukstiltak påvirker det store karbonlageret som finnes i skogsjord og myrer, og i minst mulig grad reduserer dette lageret», heter det på hjemmesiden til Bjerknessenteret.

KLIMA, LANDBRUK OG MAT

Norsk klimastiftelse setter søkelys på klima, landbruk og mat. Rapporten «Matsystemet under press» belyser dette komplekse og viktige temaet fra ulike vinkler. 20. mars 2018 ble rapporten lagt fram på en #Klimafrokost i Bergen – se opptak av innleggene. Artiklene fra rapporten er samlet på en egen temaside.

– Det er viktig å ha med disse momentene når vi diskuterer effekten av skogplanting som klimatiltak, sier førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning, Anne Bjune.

– Om vi skal øke kapasiteten for lagring av karbon i skogene våre, må vi plante skog der det ikke har vært skog før og der skogen bidrar med mer lagring enn den vegetasjonen som allerede finnes på området.

– Dessuten påvirker selve skogbruksaktiviteten det totale karbonregnskapet. Bygging av skogsbilveier, grøfting og drenering av myr kan gi store CO2-utslipp. Dette dreier seg om karbon som allerede ligger lagret i grunnen. I tillegg vil en maskinpark som bruker fossilt drivstoff bety nye klimagassutslipp. Veien til nye trær som karbonlager medfører med andre ord at vi sender CO2 ut i atmosfæren. Alt dette må med i de kompliserte regnestykkene det er å beregne karbonlagring i skog og jord. Vi må sikre at klimaregnskapet ikke blir negativt.

– Fotosyntesen til levende planter og trær fanger CO2, men vi må ikke glemme at planter og trær også har respirasjon – egne utslipp – og at all CO2 som kommer inn i treet blir ikke der. Dette hører med i regnestykkene, sier forskeren.

Artsmangfold og biodiversitet

Anne Bjune, forsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

– Så selv om jeg er enig i at det er bra å felle trærne når de er hogstmodne, må vi også ivareta våre internasjonale forpliktelser til å sikre artsmangfoldet og biodiversitet i naturen. Dette gjør vi blant annet ved at deler av skogen får leve upåvirket av skogsdrift. Trær som faller til bakken når de blir gamle er viktige habitat for mikroorganismer og insekter. Så det gjelder å være påpasselig og edruelig når man skal velge ut områder for nyplanting av skog med formål å øke kapasiteten for lagring av karbon, sier Anne Bjune.

– Vern av gammel skog kan også være et fornuftig klimatiltak. På den måten sikrer vi trygg lagring av mye karbon i skogsjorda vår, sier Bjune.

Ad
Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

2 kommentarer

  1. Gunnar Kvaal

    Botanikeren Anne Bjunes «faktaark» under Bjerknesssenteret om skog og karbonbinding må karakteriseres som «vås». Det er utrolig at Bjerknessenteret tillater et slikt «faktaark» sammen med de øvrige faktaarkene.
    Skogforskninga i Norge med Landskogtakseringa har drevet med systematisk måling av biomasseutviklingen i norsk skognatur i over 100 år og så tillater Anne Bjune seg fullstendig å overse disse resultatene! Det må være grenser for hva en professor kan tillate seg av «kvakksalveri» som kunne ha vært unngått med en enkel faktasjekk. Nibio med landskogtakseringa som basiskunnskap, avgir hvert år kunnskap om den årlig CO2-regnskapet for de norsk skoger som videreformidles til FNs klimapanel.
    Noen enkle fakta.
    1.På 100 år har nå stående m3-masse i Norsk 3-doblet seg til grovt 1 milliard m3 og som binder grovt 2 milliarder tonn CO2. Dette inkluderer trærnes røtter. Det er riktig at det i skogsjord, råhumus og torv er bundet opp større mengder CO2 som skyldes lagring over svært lang tid i prinsippet siden siste istid.
    2. Fotosyntesen gjør at den årlige tilveksten i norsk skognatur inkludert tilvekst i torv og økning i karbonlager i jordsmonn eks røtter er grovt av samme størrelsesorden som de samlede norske utslippene av klimagasser sett bort fra eksport av olje og gass. Den årlige økningen i jordsmonnet er knytta til karbohydrater som trær og vegetasjon transporterer ned i jordsmonnet gjennom røtter og gjennom mycorrhizaen, er beskjeden i forhold til tilveksten og lagringen i trær. Desto bedre trærne vokser desto med carbon lagres i soppen og jordsmonnet!
    3. Regneregler iflg Kyotoprotokollen gjør at det skal trekkes fra for avvirkning slik at netto bindingseffekt av skogsvirke pt. utgjør 60% av de samlede utslippene.
    4. Forlenget lagring ved bruk av en stor andel av trevirket til materialer gjør at faktisk netto binding kan settes til mellom 70 og 80% av de samlede norske utslippene av klimagasser.
    5. Effekten av avskoging i Norge knytta til å ta i bruk skog til dyrking og utbygging er nylig beregnet av Nibio og utgjør grovt 5% i forhold til den årlig bruttobindingen.
    6. Aldrende og døende skog gir redusert binding tilvekst/carbonbinding, økende avgangen av skog og økte utslipp av CO2 til atmosfæren. Det er nå 100 millioner m3 med dødt trevirke i norske skoger.
    7.Det klart mest effektive CCS- tiltaket er å bruke fotosyntesen og karbonbindingen i (skog-)naturen maksimalt bl.a. gjennom et effektivt skogbruk. Pga en høyere andel gammelskog, er det årlig CO2-opptaket i skog relativt lavere enn i Sverige og Finland(men årlig lagring er relativt høyere pga mindre skogbruksaktivitet)
    8. I regnskapet er bruk av skogsmaskiner tatt med.
    Gjennomgangen er ikke fullstendig.
    mvh

    Gunnar Kvaal
    Storsteinnhes

    • Anne Bjune

      Jeg kan ikke se at vi er uenige i de punktene som du nevner. Målet med min tekst i faktaarket var å belyse at karbonlagret i skogøkosystemene er mye mer enn det vi ser på og over bakken når vi går i skogen, og at alle komponentene er viktige i det store regnestykket – både lokalt og globalt.

Kommentarfeltet er stengt.