Særbehandlingen av olje og gass gir større skattetap - Energi og Klima

Særbehandlingen av olje og gass gir større skattetap

Staten går ifølge Finansdepartementet glipp av 16 milliarder kroner i skatteinntekter i 2020 på grunn av særordninger for oljebransjen.

Oljeselskaper får gunstig investeringsfradrag. Foto fra Edvard Grieg-plattformen i Nordsjøen, der Lundin er operatør. (Foto: Lundin Energy Norway).

Energi og Klima har sett på noen av postene i statsbudsjettet som innebærer direkte eller indirekte støtte til fossil energi.

Tapt skatt fra olje og gass

Størsteparten av denne skatteutgiften – tapt skatteinntekt på grunn av unntak fra vanlige regler – skyldes investeringsfradraget i petroleumsskatten for olje- og gass-selskaper. Dette tapet utgjør 14,1 milliarder kroner i 2020, ifølge statsbudsjettets proposisjon om skatter og avgifter. I 2019 var tapet 11,3 milliarder.

Økningen skyldes pakken med «midlertidige endringer i petroleumsskatten» som ble vedtatt i Stortinget før i år. Med disse lettelsene faller selskapenes andel av investeringene etter skatt fra 12 til 10 prosent. «I en nøytral petroleumsskatt ville selskapene selv ha dekket om lag 23 prosent av investeringskostnaden», heter det i statsbudsjettet.

Olje- og gass-selskapene nyter også godt av avskrivningsregler verd 1,9 milliarder kroner i 2020.

Favorisering av diesel

I 2020 er veibruksavgiften 4,91 kroner literen for bensin og 3,62 kroner for diesel (kalt mineralolje i budsjettet). Forskjellen utgjør 3,8 milliarder kroner i skatteutgift i 2020. Dette er en stor nedgang fra 4,95 milliarder i 2019. Årsaken er dels redusert omsetning av diesel, dels at forskjellen i satsen for veibruksavgiften ble redusert i 2020 sammenlignet med 2019.

Biodiesel har samme sats som fossil diesel. Skatteutgiften her er på 1,3 milliarder kroner.

Sterk økning i CO2-kompensasjon

Ordningen med CO2-kompensasjon til industrien vil koste staten 2,57 milliarder kroner i 2021, viser tall fra Klima- og miljødepartementets budsjett. Det er en solid økning fra årets 1,47 milliarder (støtten blir utbetalt etterskuddsvis året etter støtteåret).

Hensikten med støtten er å kompensere norsk industri for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem. Når kraftprodusenter som har utslipp må betale mer for utslippskvotene, betyr det høyere kraftpris i et marked med kraftflyt over landegrensene. Klimadepartementets proposisjon går imidlertid ikke inn på hvor stor denne økningen i kraftprisen er.

CO2-kompensasjonen skal motvirke karbonlekkasje (hindre at industri flytter ut eller blir utkonkurrert av importprodukter fra land der klimapolitikken er slappere og utslippskostnadene lavere).

Mindre skattetap fra taxfree-salg

Taxfree alkohol og tobakk kan ses som subsidiering av reising, og dermed en form for fossilstøtte.

Staten gikk glipp av 2,95 milliarder kroner i skatteinntekter i 2019 på grunn av denne ordningen. Koronapandemien med mindre reiseaktivitet har redusert tapet betydelig: For 2020 regner Finansdepartementet med 1,15 milliarder kroner i skatteutgift for taxfree.

Små endringer i andre fritaksordninger

Enkelte bransjer har redusert sats eller fritak for å betale grunnavgift for mineralolje. Denne skatteutgiften er på 2,3 milliarder kroner i 2020, mot 2,2 milliarder året før.

NOx-avgiften er en miljøavgift som legges på NOx-utslipp fra motorer, kjeler, turbiner, fakling på offshore-installasjoner og anlegg på land. De som jobber med å få ned utslippene, får fritak. Her går skatteutgiften litt ned fra 1,84 milliarder til 1,74 milliarder kroner.

Les også: Gjennomgang av ulike ordninger for fossilstøtte for 2019.

Vi støtter Energi og Klima:
Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.