Ringerike: Nye pumpestasjoner kuttet strømforbruket med 81 prosent

Tyngdekraften har fått hovedrollen når kloakken fraktes fra bygda Åsa til Monserud renseanlegg i Ringerike kommune i Viken. 14 små renseanlegg har blitt til fire pumpestasjoner.

Liten teknisk bygning med Steinsfjorden i bakgrunnen (Ringerike)
Overføring av avløp fra naturbaserte renseanlegg til Monserud renseanlegg sparer Ringerike kommune hvert år for mye energi. Her er prosjektleder Magne Lohre på befaring til Hurumkroken pumpestasjon. (Foto: Anne Jortveit)
Artikkelen er hentet fra publikasjonen Spar og produser mer energi – inspirasjonshefte for kommuner og fylker. Utgitt av Kommunalbanken og Norsk klimastiftelse (2022).

De 14 naturbaserte renseanleggene i og rundt bygda Åsa fikk omkring 2010 stadig dårligere renseeffekt. De var av typen KUR – kloakk uten rør – beregnet for områder med spredt bebyggelse og der kloakken kunne renses i store våtmarksfiltre ned mot et vann. Et annet problem var at for lite fosfor ble renset bort, med fare for algeoppblomstring i vakre Steinsfjorden.

Alle de 14 KUR-anleggene besto av en reaktorpumpe og en pumpe for støtbelastning som bidro til å kjøre kloakken gjennom renseprosessen. En slamavskiller var plassert før selve renseanlegget. Slammet måtte fraktes bort to ganger i året.

– Energibruken ved disse renseanleggene var høy, det var også driftskostnadene. Vi regnet oss fram til at vi kunne spare både energi og penger på å sende kloakken til renseanlegget på Hønefoss, sier Magne Lohre, prosjektleder for utbygging i Ringerike kommune.

I 2016 startet arbeidet med å erstatte KUR-anleggene med tradisjonelle kloakkrør og fire pumpestasjoner. Kloakken skulle fraktes videre fra Åsa via en sjøledning i Steinsfjorden til det store renseanlegget ved Monserud på Hønefoss. Å legge ledningen i fjorden var betraktelig rimeligere enn å grave den ned.

Et godt stykke over Steinsfjorden – i Gunnerenega på Ringerike – er det plassert en trykkum som samler opp kloakken. Når ventilen åpnes, fyker kloakken gjennom sjøledningen i vannet og videre til Monserud renseanlegg – med hjelp av tyngdekraften. Selve buffertanken ligger under bakken, den kan romme 8m3 kloakk før ventilen åpnes. (Foto: Anne Jortveit)

– Etter at vi gikk over til kun fire pumpestasjoner, har vi mye mindre teknisk utstyr i sving. Vi har også lagt opp til mye selvfall, at kloakken renner lengre strekninger ved hjelp av tyngdekraften. Dermed trenger vi mye mindre pumpekapasitet enn før, sier Lohre.

– Vi har også plassert en såkalt trykkum i Gunnerenga som ligger et godt stykke oppe i lia over Steinsfjorden. Det er forenklet sagt et stort reservoar – eller buffertank – som samler opp kloakken. Tanken er nedgravd under bakken og kan romme 8 kubikkmeter før ventilen åpnes.

– Når ventilen åpnes, får kloakken stor fart nedover kloakkrørene ved hjelp av trykket. Dermed trenger vi ikke mye energi for å frakte kloakken til renseanlegget.

Kommunen har investert 79 millioner kroner i det nye kloakksystemet. Et vannledningsnett er også en del av prosjektet.

– Tidligere trengte de 14 renseanleggene 32 165 kWh per år til drift. Nå går det med kun 6 052 kWh per år. Nedgangen i energiforbruket er med andre ord på hele 81 prosent for å få renset kloakken fra området i og rundt Åsa, sier Magne Lohre.

Magne Lohre, prosjektleder for utbygging i Ringerike kommune, ved en av de fire pumpestasjonene som sørger for at kloakken fra bygda Åsa kommer seg til Monserud Renseanlegg. (Foto: Anne Jortveit)