Rendalen: Kuttet forbruket med 1,5 millioner kWh i året etter investeringer på 16 millioner

Investeringer i energieffektivisering over fire år gjør at Rendalen kommune nå sparer 1,5 millioner kWh i året. Med dagens strømpriser er innsparingen mye større enn det som ble lagt til grunn da vedtakene ble fattet.

BILDE 1 – BARNESKOLE RENDALEN
Fagertun barne- og ungdomsskole i Rendalen. Kommunen har investert 3,5 millioner kroner i varmepumper med energibrønner, ventilasjon, varmestyring og utskifting av rensekomponenter i svømmebasseng, samt skiftet et større antall vinduer og dører. Foto: Rendalen kommune

I 2016 bestemte Rendalen kommune seg for å investere tungt i energieffektivisering og energiproduksjon. 13,5 millioner kroner ble satt av. I tillegg kom 2,5 millioner til et sentralt driftsanlegg – SD-anlegg – som styrer og overvåker kommunens tekniske anlegg. Investeringene tilsvarte mer enn halvparten av kommunens totale investeringsbudsjett i årene 2017–2019, et temmelig stort løft for en kommune med få innbyggere og der en stor andel av befolkningen er i øvre aldersgruppe.

Artikkelen er hentet fra publikasjonen Spar og produser mer energi – inspirasjonshefte for kommuner og fylker. Utgitt av Kommunalbanken og Norsk klimastiftelse (2022).

Formålet var å optimalisere den tekniske driften av kommunen og kutte i behovet for antall kWh. Rendalen er i utstrekning en stor kommune med spredd aktivitet og bosetning, og derav mange kommunale bygg og anlegg.

En omfattende portefølje av tiltak ble plukket ut og dekket de fleste av kommunens formålsbygg innen oppvekst, helse og administrasjon. Varmebrønner og varmepumper var de største enkelttiltakene, men det ble også gjort effektiviseringstiltak knyttet til ventilasjonsanlegg i byggene og i kommunens to svømmehaller, samt enkelte mindre tiltak som noen vinduer og dører.

Med SD-anlegget fikk teknisk avdeling mye bedre oversikt over strømforbruk og avvik på alle lokasjonene de skal følge opp i daglig drift.

– Med SD-anlegget blir turene ut til for eksempel renseanleggene færre. Når det er fire mil å kjøre hver veim er det over år mye tid, penger og utslipp å spare på en slik investering, sier Lars Erik Bjøntegaard, økonomisjef i Rendalen.

Ikke veldig fancy

– Vi valgte prosjekter som ikke var veldig fancy, men som vi var sikre på ville kutte behovet for strøm umiddelbart. Ser vi på strømprisene nå, kan vi slå fast at både administrasjonen og våre folkevalgte nok hadde angret bittert om vi ikke hadde gått for disse investeringene, sier Bjøntegaard.

– Som alle andre kommuner opplever vi kostnadsveksten på strømregningene som utfordrende, sier Rendalens økonomisjef Lars Erik Bjøntegaard. I 2023 skal den langstrakte kommunen med 1760 innbyggere investere i solcelleanlegg på de fleste kommunale bygg, de største byggene innen helse og oppvekst prioriteres først.
Foto: Rendalen kommune

– Har en kommune med såpass få innbyggere kapasitet til å følge opp så mange tiltak på en gang?

– Nei, det var en utfordring. I 2016 bestemte vi oss derfor for å gå for en såkalt EPC-kontrakt for å sikre gjennomføringen av prosjektet med å energieffektivisere de kommunale byggene. En EPC-kontrakt innebærer – forenklet sagt – et samarbeid mellom kommunen og en ekstern entreprenør som garanterer energibesparelsen innenfor en gitt pris og en gitt tidsramme. Et slikt samarbeid har sine plusser og minuser, men i 2016 var dette vår mulighet til å gjennomføre et så stort arbeid på såpass kort tid, sier Bjøntegaard.

Dyrt å overoppfylle miljøkrav

– Dere har allerede investert i å skaffe deres egen energi ved varmebrønner og varmepumper. Hva med solceller?

– Som alle andre kommuner opplever vi kostnadsveksten på strømregningene som utfordrende, og umiddelbart er det satt opp investeringer kommende år for å installere solcelleanlegg på de fleste kommunale bygg. Større bygg innen helse og oppvekst blir prioritert, men vi ser også kalkylen som lønnsom for mindre bygg som blant annet omsorgsboliger og administrasjonsbygg, sier Bjøntegaard.

Økonomisjefen trekker fram at gode utslippsreduserende tiltak kan bli for dyre for små kommuner.

Ventilasjonsanleggene i Rendalens to svømmehaller har blitt mer energieffektive i forbindelse med det store strømspare-prosjektet i kommunen. Her fra svømmehallen på Fagertun skole. (Foto: Rendalen kommune)

– Ja, små kommuner som oss har ofte lite handlingsrom til å investere i signalbygg og legge på tiltak som gjør at vi overoppfyller miljøkravene. Slike prosjekter konkurrerer med andre og mer prekære investeringer som ofte kan få et større politisk fokus. For eksempel vurderer kommunen nå om vi skal investere i et nytt bygg med bruk av massivtre da dette jo er mest miljø- og klimavennlig. Men en slik løsning koster etter våre beregninger fire–fem millioner mer enn andre løsninger, sier Bjøntegaard.

Felles plan for klima og energi – med naboene

I det videre arbeidet med energieffektivisering, energiomstilling og klimatiltak har Rendalen gått sammen med de øvrige kommunene i Nord-Østerdal – Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os. Kommunene har etablert et interkommunalt samarbeid om å lage en felles kommuneplan for klima og energi.

– Det kommer stadig nye føringer fra staten, små kommuner risikerer å ha manko på både kompetanse og investeringsmidler. Vi mener derfor at vi får mer for innbyggernes midler om vi gjør dette arbeidet sammen over kommunegrensene, sier Lars Erik Bjøntegaard, økonomisjef i Rendalen.