Hva betyr 1,5 graders-rapporten for norske kommuner?

Lokale tiltak er vesentlige for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det viser spesialrapporten til FNs klimapanel. CICERO har hjulpet Oslo kommune å forstå hvilken rolle kommunen kan spille i å nå målene satt i Paris-avtalen.

I oktober 2018 publiserte FNs klimapanel en spesialrapport om konsekvensene av 1,5 °C oppvarming, og hvordan man skal nå dette målet. Målet om å begrense oppvarmingen til under to grader, og helst ned til 1,5 °C ble vedtatt i Paris-avtalen.

På oppdrag fra Oslo kommune har forskere fra CICERO gått igjennom 1,5 graders-rapporten og sett på hvilken betydning denne kan ha for klimaarbeidet på kommunenivå. Sammenstillingen viser at det er mange områder og temaer hvor kommunen kan spille en viktig rolle.

– Dersom vi ikke omstiller oss og utslippene fortsetter på omtrent dagens nivå, konkluderer rapporten at vi med stor sannsynlighet har brukt opp karbonbudsjettet i tråd med å begrense oppvarming til 1,5 °C innen 2030, og vil passere 3 °C i 2100. Omstilling er nødvendig, og det haster. Hvis vi tillater noe større utslipp de neste årene og likevel vil begrense oppvarmingen til 1,5 °C, betyr det større negative utslipp på sikt og større innsats fra framtidige generasjoner, sier forsker ved CICERO Borgar Aamaas.

Kutt i kommunenes utslipp av klimagasser er et bidrag i seg selv. I tillegg kan de gå foran, utvikle løsninger for lave utslipp og vise at omstilling går an.

– Kommunene kan spille en viktig rolle i arbeidet med å begrense global oppvarming. Reduksjon av kommunens direkte og indirekte utslipp er et viktig bidrag i seg selv. I utslippssammenheng er det globale summen av det lokale. sier forskningsassistent ved CICERO Elisabeth Schøyen Jensen

Oslo har et verktøy flere kan bruke

For å nå målene i Paris-avtalen kreves det en betydelig reduksjon av klimagassutslipp i alle sektorer og et stort mangfold av tiltak. Det innebærer rask og omfattende omstilling innen transport, energisystemer, arealbruk, infrastruktur og industri, ifølge rapporten.

– Spesialrapporten nevner bedre kartlegging og beregning av utslipp som vesentlig for effektiv omstilling til lavutslippssamfunnet. Oslo kommunes klimabudsjett kan være et viktig verktøy her, sier Aamaas.

Hjelp til å velge klimavennlig

CICERO-forskerne har funnet flere andre tiltak i 1,5-graders-rapporten som er aktuelle i norske kommuner. I tettbygde strøk går disse tiltakene på økt utbygging av kollektivtransporten, tilrettelegging for gåing og ikke-motorisert transport. Felles for hele landet gjelder effektivisering av varetransporten, mer bruk av tømmer i bygg og krav til at nybygg skal være fossilfrie og energismarte.

– I tillegg kan kommunene også bidra til at de indirekte utslippene synker, sier Schøyen Jensen.

Det er utslipp fra produksjon av varer og tjenester som skjer utenfor kommunen, men som konsumeres av kommunens innbyggere, næringsliv eller myndigheter.

– Spesialrapporten understreker viktigheten av endringer i livsstil og forbruk. For eksempel framheves både flyreiser og matkonsum som viktige utslippskilder, som for de fleste norske kommuner sin del altså vil regnes som indirekte utslipp. På disse områdene kan kommunen både gå foran som et godt eksempel og gjøre tiltak i egen virksomhet, samt gi informasjon om og tilrettelegge for klimavennlige valg for befolkning og lokalt næringsliv, fortsetter Schøyen Jensen.

Spesialrapporten finner støtte i litteraturen for viktigheten av informasjon og kunnskap for livsstils- og forbruksendringer.

Mange ulike muligheter

Rapporten CICERO-forskerne har laget peker på en rekke områder hvor kommunene kan spille en sentral rolle i å løse utfordringene:

Styring og organisering

  • Spesialrapporten understreker først og fremst nødvendigheten av omfattende samfunnsomstilling.
  • «Bottom-up» fremfor bare «top-down»: lokalnivå har en vesentlig rolle i å bidra til at lavutslippssamfunnet realiseres.
  • Flernivåstyring: stat, region, kommune og bydel må dra i samme retning.
  • Inkluderende prosesser: inkorporere flere aktørers perspektiver i politikkutforming og beslutningsprosesser.
  • Mangfold: vi trenger et mangfold av forskjellige små og store tiltak.
  • Styrke institusjonell kapasitet: tilstrekkelig menneskelige ressurser og øke kunnskap.
  • Informasjonsvirksomhet: både for aksept av tiltak og for livsstils- og forbruksendringer i befolkningen. At man fra politisk nivå står samlet og er tydelig i satsing på klima fremheves også som positivt for aksept for klimatiltak og livsstilsendringer.

Transport

  • De store trendene er effektivisering og elektrifisering. Bruk av alternative drivstoff, slik som biodrivstoff og syntetiske drivstoff, bør trolig prioriteres til tunge kjøretøy, luftfart og skipsfart
  • Spesialrapporten viser til at hybridbiler og ladbare hybridbiler er en mellomløsning fram til elbiler overtar. Kjøretøy på fossile drivstoff fases ut i perioden 2030-2050 i utslippsbanene.
  • En forskjell mellom utslippsbaner mot 1,5 °C og 2 °C, er at atferdsendringer i større grad må bidra for å begrense oppvarming til 1,5 °C. Dette kan for eksempel være overgang til kollektivtransport eller reduksjon i reiser.
  • Insentiv for drivstoffeffektivisering, endringer i urban design tilpasset gåing, ikke-motorisert transport, kollektivtransport og kortere pendlereiser nevnes som mulige tiltak.
  • Innovasjoner innenfor IT kan hjelpe til med såkalte smarte løsninger gjennom bildeling, førerløse biler og koordinert kollektivtransport
  • Utslippene fra varetransport i byene kan reduseres gjennom effektivitetsforbedringer i logistikken og av kjøretøyene.

Karbonfangst og -lagring (CCS)

  • I 2050 bør utslippene fra industri være netto null, noe som krever CCS i industrisektoren.
  • Det er stort potensial for utslippsreduksjoner ved å utnytte restvarme fra industrien bedre.
  • Om CCS kombineres med avfallsforbrenning og fjernvarme nevnes dette som en nisjemulighet med høy effektivitet og færre utfordringer enn for andre CCS-prosjekter.
  • Ved å vente med å kutte utslippene og basere oss på CCS, krever vi en større innsats fra framtidige generasjoner med teknologi som er uprøvd.

Byggeaktivitet og infrastruktur

  • De store trendene innenfor transport gjelder også her. Trolig må biodrivstoff og hydrogen prioriteres til tunge kjøretøy.
  • Bruk av tømmer i større grad på bekostning av betong og andre CO2-intensive råvarer vil redusere de totale utslippene ved bygging. Sement kan også produseres med lave CO2-utslipp.
  • Nybygg bør være fossilfrie og lavenergihus fra 2020, kombinert med økt renovering av eksisterende hus.

Bioenergi

  • Ifølge spesialrapporten vil bioenergi trolig være mest sentral for transportsektoren i enkelte byer og land. I tillegg til å redusere utslippene fra luftfart, skipsfart og varetransport, kan bioenergi også avkarbonisere industrien.
  • En sentral utfordring er å finne nok bærekraftig biomasse til bioenergi og til CCS. Det vil kunne bli et betydelig press på tilgjengelige landområder, matproduksjon og matpriser, bevaring av økosystemer og biodiversitet, samt potensielt begrenset av vann og næringsstoffer.

Indirekte utslipp

  • Spesialrapporten fremhever livsstilvalg og forbruk som et sentralt innsatsområde for å redusere utslipp. For større byer vil dette gjelde indirekte, heller enn direkte utslipp.
  • Gjennom redusert forbruk og aktive valg av klimavennlige løsninger ved for eksempel innkjøp, valg av byggematerialer, redusert reisevirksomhet og holdningsskapende arbeid kan kommunen påvirke utslipp også utenfor sitt geografiske område.
  • Matkonsum diskuteres som et sentralt innsatsområde hvor endringer og tiltak med stor sikkerhet kan bidra både til klimagassreduksjon og klimatilpassing.

– Spesialrapporten understreker at det ikke er ett enkelt svar på hvorvidt det er gjennomførbart å begrense global oppvarming til 1,5 °C og å tilpasse seg konsekvensene av global oppvarming, og at det med tanke på gjennomførbarhet av konkrete tiltak er særlig viktig å se klimagassreduksjon, klimatilpasning og bærekraftig utvikling i sammenheng, sier Jensen.