Fremtiden under lupen: Vi skaper en ny energivirkelighet, men sliter likevel med klimamålene - Energi og Klima

Fremtiden under lupen: Vi skaper en ny energivirkelighet, men sliter likevel med klimamålene

I nye analyser utpensler Statkraft og DNV GL i detalj hvordan den formidable energiomstillingen mot 2050 kan arte seg. Selv med en enestående kraftanstrengelse beveger verden seg mot 2 grader oppvarming – eller mer.

Solenergi vil øke massivt mot 2050. Her fra Statkrafts solpark utenfor Emmen, Nederland.Foto: Ole Martin Wold, Statkraft cbnd

Den siste uken har de to analysemiljøene levert hvert sitt bud på de neste 30 års energifremtid.

I Statkrafts Lavutslippsscenario 2020 forsterkes og videreføres dagens trender innen fornybare og grønne teknologier mot 2050. Scenarioet har en optimistisk grunntone – det forutsetter at politikk, marked og teknologi trekker i samme retning. Samtidig drøftes mulige andre utviklingsveier ved endrede forutsetninger som mer eller mindre ambisiøs klimapolitikk.

DNV GLs Energy Transition Outlook 2020 er en fremskrivning av hvordan analytikerne mener energiverdenen vil utvikle seg mot 2050. DNV presenterer ikke scenarioer med varierende forutsetninger, men legger frem ett «beste estimat».

Analysene er blitt en årlig foreteelse: Statkrafts scenarioanalyse kommer for femte år på rad, mens DNV GLs fremskrivning er den fjerde i rekken. Begge rapportene er basert på egenutviklede analysemodeller.

Utslipp og klimamål

Det er flere likhetstrekk mellom hovedkonklusjonene de to rapportene har kommet frem til.

  • Utslipp: Begge analysene kommer til at globale energirelaterte CO2-utslipp omtrent halveres frem til 2050, til rundt 17 milliarder tonn. DNV GL mener at utslippene nådde toppen i 2019, og aldri kommer tilbake til nivået de hadde i fjor.
  • 2°C-scenario: Statkraft avslutter sin analyse i 2050. Lavutslippsscenarioet er i tråd med utslippsbaner fra FNs klimapanel som forutsetter global oppvarming på 2°C.
  • 2,3°C i 2100: DNV GL viderefører sin analyse frem mot 2100, og kommer til at gjenværende utslipp etter 2050 vil føre verden mot en temperaturstigning på 2,3°C sammenlignet med førindustriell tid.

Begge rapportene er altså pessimistiske med tanke på Paris-avtalens mål om å holde oppvarmingen «godt under 2°C». Tilleggsmålet om å arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5°C, virker fjernt.

DNV GL viser til beregninger av karbonbudsjettet, altså hvor mye klimagasser som kan slippes ut ved begrensning av oppvarmingen til 2 eller 1,5 grader. Budsjettet for 1,5 grader vil være oppbrukt i 2028, mens 2 grader-budsjettet er tomt i 2051, ifølge analysen.

Omstillingens hovedtrekk

Fortellingen om omstillingen verden skal gjennom den neste generasjonen, har også likhetstrekk i de to rapportene.

Etterspørselen etter fossil energi faller, først og raskest for kull. Det skjer en dramatisk utbygging av fornybar kraft, hovedsakelig sol og vind, for å gjøre mulig den raskt voksende elektrifiseringen av energibruken i transport, industri og bygninger. Hydrogen tas i bruk for å fjerne utslippene fra sektorer der elektrifisering er vanskelig, som prosessindustri og langtransport. Energi brukes mye mer effektivt i alle sektorer.

Vi støtter Energi og Klima:

Utfasingen av fossil energi kommer først og raskest for kull. Ifølge DNV GL nådde kullforbruket en global topp alt i 2014. Korona-smellen for økonomien gjør at oljeforbruket trolig passerte toppen i fjor. For gass kommer toppen i 2035, før forbruket gradvis faller mot 2050.

Utvikling i fossile energikilder mot 2050. (Figur: DNV GL)

Statkraft forventer det samme mønsteret, men senere etterspørselstopper: Kull før 2025, olje rundt 2030, gass rundt 2040.

Elektrisk kraft står i dag for under 20 prosent av verdens samlede energimiks. Andelen vil mer enn dobles i 2050, mener DNV GL. Statkraft kommer til et tilsvarende resultat – 43 prosent av energibehovet i 2050.

Flytende havvind

DNV GL forventer et gjennombrudd for flytende havvind med 20000 turbiner installert innen 2050. Les mer i egen artikkel.

Dette vil kreve en enorm utbygging av fornybar kraft, først og fremst fra vind og sol. I Statkrafts Lavutslippsscenario dobles elektrisitetsbehovet i perioden. Andelen kraft produsert med fossil energi faller fra 64 prosent i dag til 13 prosent i 2050 (DNV GL havner på 17 prosent).

Sol og vind vil produsere 24 prosent av verdens elektrisitet i 2030 og 62 prosent i 2050, ifølge DNV GL (Statkraft havner på 66 prosent). Sol- og vindkraft vil i økende grad utkonkurrere kull- og gasskraftverk som allerede er bygget, venter Statkraft.

Koronaeffekten – varige endringer?

Koronapandemien slår merkbart inn i beregningene i rapportene. Effekten av viruset har fremskyndet den globale utslippstoppen med over fem år, mener DNV GL. Den økonomiske nedturen og atferdsendringer gjør at global energietterspørsel faller med 8 prosent i 2020, og den vil fortsette å være 8 prosent lavere til 2050 sammenlignet med en utvikling uten koronaviruset, ifølge rapporten. Analytikerne venter varige endringer i forhold som etterspørsel etter flyreiser, pendling og kontorbruk. Energibruken til transport vil aldri nå 2019-nivåer igjen, og etterspørselen etter stål og byggematerialer til kontorbygg blir betydelig redusert.

Energirelaterte CO2-utslipp med og uten effekten av koronaviruset. (Figur: DNV GL)

Statkraft fremhever også at den globale økonomien vil være svekket i flere år etter pandemien. «Selv om vekstraten i økonomien kommer tilbake, forventes den globale økonomien og energietterspørselen å holde seg lavere over hele perioden sammenlignet med forventningene før Covid-19-pandemien,» konkluderes det.

Rapporten legger imidlertid vekt på usikkerheten rundt de langvarige korona-effektene: Hvis den økonomiske krisen blir kortvarig, kan pandemiens effekt på energietterspørsel mot 2050 bli minimal. En dypere økonomisk krise kan på den andre siden gi et større fall i energietterspørsel enn forutsatt i Lavutslippsscenarioet.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.