Politikerne kappes om å være grønnest

Klimafrokost med kommune- og stortingspolitikere viste: Nå konkurrerer de om å være mest offensive i klimapolitikken.

– Bjørvika-utbyggingen er det kanskje viktigste klimatiltaket Oslo har gjort de siste årene, sa Erik Lunde, Kristelig Folkepartis førstekandidat i Oslo. Ved å legge arbeidsplasser tett på et kollektiv-knutepunkt, kuttes klimagassutslipp.

Kommuner kan ta initiativet med konkrete tiltak og vise hverandre og staten vei i klimapolitikken. Det var et av gjennomgangstemaene på Klimafrokosten arrangert av Norsk Klimastiftelse og KS tirsdag, og Bjørvika et av flere eksempler.

Staten er en sinke på #klima. Støtt kommunene som går foran-herlig selvkritisk på vegne av alle @SVHeikki ? #klimafrokost #valg15

— Astrid Arnslett (@AstridArnslett) September 1, 2015

Tre stortingspolitikere og tre Oslo-politikere debatterte etter at direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet hadde presentert utfordringen: I Norge kan vi ikke nå klimamålene uten vesentlige bidrag fra kommunene. Og kommunen har mange roller og virkemidler: Den er planlegger, tjenesteyter, eiendomsbesitter, veieier og holdningsskaper, sa Hambro.

– Areal- og transportplanlegging er det aller viktigste kommunene gjør for å bidra til å redusere klimagassutslippene på lengre sikt, sa miljødirektøren.

Her kan du se video av hele debatten. Artikkelen fortsetter nedenfor.

Nøktern grønn bølgesurfing

Ønsket om å plassere seg høyest oppe på den grønne bølgen var klart og tydelig i panelet. Det kunne fort blitt en konkurranse om de luftigste løftene, men debatten ble overraskende nøktern.

Politikerne var opptatt av å få samspillet og rollefordelingen mellom stat og kommune til å fungere bedre:

  • Planer i skuffen: I dag har kommunene klimaplaner, men de befinner seg hovedsakelig i skuffer, mente Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne. Han etterlyste en klimalov som vil skape en “helt annen systematikk” i det nasjonale arbeidet med å gjennomføre klimatiltak.

  • Staten må bidra mer: Staten må gi større bidrag til store samferdselsprosjekter, gjerne ta halvparten av regningen, sa Øystein Sundelin fra Oslo Høyre. Abdullah Alsabeegh (Oslo Ap) minte om at et svært viktig klimatiltak i Oslo, ny t-banetunnel, koster 20 milliarder kroner. Marit Arnstad (Sp) høynet Sundelin og mente at statens andel til transporttiltak i storbyene godt kan være over 50 prosent.
  • Liv og lære: Det er “fullstendig sjokkerende” i hvilken grad norske byer og tettsteder legger kjøpesentre utenfor bykjernen, sa Hansson, og fikk tilslutning fra flere i panelet. Her var det ønske om mer statlig styring. Staten må si klart fra om kjøpesenteretableringer og når næringslivet inviteres til å bygge langs nye veier, formante Arnstad.
  • Konkretisere gode målsettinger: Stortinget har vedtatt at kollektivtrafikken i Norge skal være utslippsfri i 2025. Her må staten nå ta ansvar, legge en plan og konkretisere tiltak, framholdt Ola Elvestuen fra Venstre.

Transporten kan være utslippsfri også på bygda og i små kommuner.Bare å ta i bruk #elbil og #solceller og #biodrivstoff #klimafrokost

— Ingvild K. Rørholt (@IngvildKilen) September 1, 2015

Lokalt engasjement og Senterparti-urbanisering

Klimapolitikken vil neppe komme langt uten folkelig medvirkning. Men både politikerne, kommunene og staten har vært for dårlige til å utløse og støtte opp om folkelig klimaengasjement, sa Heikki Holmås fra SV.

– Der har kommunene en enorm jobb å gjøre. Lage grønne frivillighetssentraler, legge til rette for folks engasjement, sa Holmås.

Marit Arnstad advarte mot å detaljregulere kommunene. I stedet må det legges til rette for klima-omstilling basert på lokale forutsetninger. Og der Oslo-politikerne snakket stolt om klimaeffektene av å bygge høyt og bo tett ved kollektiv-knutepunkter, istemte Senterparti-politikeren: Du må bygge tettere og høyere, og hindre de mindre byene i å bre seg utover.

– Jeg er en stor tilhenger av urbanisering. Da må jeg få lov til å understreke at urbanisering er ikke det samme som sentralisering. Men jeg tror at i de mange byene i Norge som har 10-50000 innbyggere, det er der mange av de viktige valgene vil stå de neste årene når det gjelder klima (…). Hvis du skal komme noen vei på transportløsninger som er klimavennlige, så må du urbanisere de mindre byene i Norge, sa Arnstad.