Omstridt omlegging gjør EUs nye klimamål lettere å nå - Energi og Klima

Omstridt omlegging gjør EUs nye klimamål lettere å nå

Forslaget til nytt klimamål for EU inkluderer opptak av CO2 i skog og arealbruk. Trolig gjør det 2030-målet lettere å nå – og dermed lettere å få motvillige medlemsland og industri med på. Flere forskere og organisasjoner er kritiske.

EUs klimasjef Frans Timmermans presenterer forslaget til nytt klimamål 17. september 2020. (Foto: Dati Bendo, EC - Audiovisual Service)

Ett ord i Europakommisjonens forslag til nytt klimamål for 2030 vakte sist uke oppsikt blant de spesielt interesserte:

«…an EU-wide, economy-wide greenhouse gas emissions reduction target by 2030 compared to 1990 of at least 55% including emissions and removals.» (redaksjonens utheving)

«Removals» henviser til netto opptak av CO2 i skog og annen arealbruk. Dette er en viktig del av klimapolitikk og utslippsregnskap som vanligvis ikke får like mye oppmerksomhet som kutt i utslipp fra kraftproduksjon, industri, transport og så videre.

Bokføringstriks? Grønnvasking?

Skog- og arealbrukssektoren

Inndeles i EU-regelverket i disse kategoriene:

  • Avskoging
  • Påskoging (skogplanting på nye arealer)
  • Forvaltet skog
  • Dyrket mark og beite
  • Myr og våtmark

Det er også gitt regler for «harvested wood products» (HWP eller karbon lagret i varige treprodukter).

I internasjonal klimapolitikk betegnes sektoren med forkortelsen LULUCF (Land use, land-use change and forestry).

Kilde: Stortingsmelding nr. 41, 2016-2017.

I EUs nåværende 2030-mål på 40 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990 er ikke det netto opptaket i skog og arealbruk regnet med. Men i forslaget til nytt 2030-mål på minst 55 prosent vil altså kommisjonen inkludere det.

Reaksjonene kom raskt: Alt dagen før kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte forslaget, var miljøorganisasjoner ute og protesterte. Et bokføringstriks fra kommisjonen, sa en Greenpeace-rådgiver til The Guardian.

Kommisjonen «grønnvasker» sitt eget klimamål – å inkludere karbonopptak i beregningene betyr at utslippene faktisk vil gå ned mye mindre, istemte Alex Mason fra WWF.

Også flere klimaforskere stiller seg kritiske eller spørrende til omleggingen. Den får følger for hvor mye klimagassutslipp EU må kutte, men også for internasjonale forhandlinger om utslippskutt under Paris-avtalen.

Kommisjonens begrunnelse

I dagens klimapolitiske rammeverk i EU blir utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren beregnet, og sektoren har sitt eget regelverk som landene må følge. Men det netto opptaket av klimagasser fra sektoren blir ikke trukket fra utslippene fra fossil energi. Det er dette kommisjonen nå vil endre på.

Kommisjonens begrunnelse er omtrent som følger: 2030-målet er en etappe på veien mot et klimanøytralt EU i 2050. Det vil si at unionen som helhet skal slippe ut null klimagasser i 2050 – netto. Siden det er umulig å fjerne alle utslipp helt (blant annet fra landbruk), må de gjenværende utslippene utlignes av netto opptak. En stor del av disse må komme fra skog og arealbruk. I tillegg kan nye teknologiske løsninger bidra, som bioenergi med karbonfangst og -lagring eller fanging av CO2 fra luften.

Med andre ord: I 2050 vil man avregne de gjenværende utslippene mot det netto opptaket fra skog og arealbruk. På et eller annet tidspunkt før dette må man derfor legge om fra dagens system, skriver kommisjonen i konsekvensutredningen som ble lagt frem 17. september. Kommisjonen ønsker altså å gjøre omleggingen allerede for 2030-målet.

Kommisjonen gjør selv rede for noen av avveiningene som må gjøres i forbindelse med omleggingen:

  • Å omdefinere utgangspunktet for beregningen av utslipp ved å ta inn opptak, kan bli oppfattet som at man får utslippskutt «gratis».
  • Det er store forskjeller mellom medlemsland. Noen land, som Sverige som har mye skog, vil isolert sett nå klimanøytralitet eller til og med netto negative utslipp lenge før andre.
  • Endringen kan fjerne insentivet for å kutte utslipp, som der hvor skog førte til stort opptak i 1990. Dette må motvirkes, for eksempel ved å øke ambisjonsnivået i EUs klimapolitikk samlet sett.

– Sukrer pillen

Omleggingen gjør målet om lag 2 prosentpoeng lettere å nå enn det ville vært med den gamle beregningsmåten, opplyste kommisjonen i konsekvensutredningen og i en orientering for journalister sist uke.

Uavhengige eksperter som klimaforsker Bert Metz i European Climate Foundation mener imidlertid at det reelle «avslaget» er mer enn 5 prosentpoeng.

Også forskningsdirektør Glen Peters i Cicero stiller seg tvilende til at omleggingen utgjør 2 prosentpoeng på 2030-målet. Han viser til at kommisjonen oppnår to ting med omleggingen: Startpunktet for beregning av utslipp endres og blir lavere. Og utslippene kan øke tilsvarende størrelsen på opptaket i skog og arealbruk – sammenlignet med om opptak ikke hadde vært regnet med.

– Det kan argumenteres for at å inkludere opptak betyr at de burde øke ambisjonen mer for å få de samme utslippsreduksjonene, sier Peters til Energi og Klima.

Vi støtter Energi og Klima:

Kommisjonen kan ha en klar politisk fordel av omleggingen. Det nye klimamålet må vedtas enstemmig av stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd, etter planen i løpet av høsten. Det skal også godkjennes av et flertall i Europaparlamentet. Et litt lettere mål kan gjøre forhandlingene litt enklere også.

– Dette kan bidra til å sukre pillen for de medlemslandene som ikke er interessert i å oppjustere målet – de sentral- og østeuropeiske landene med Polen i spissen, sier forskningsprofessor Jon Birger Skjærseth ved Fridtjof Nansens Institutt til Energi og Klima.

Også den innflytelsesrike energiintensive industrien (som stål, sement, aluminium) er lite fornøyd med et skjerpet klimamål, legger han til.

Insentiver til bedre forvaltning

Skjærseth advarer mot å henge seg opp i desimaler i den videre debatten.

– Opptakskapasiteten for CO2 i skog og arealbruk endrer seg over tid. Kommisjonen legger selv vekt på at kapasiteten er blitt vesentlig mindre de siste årene, så det tallet vil være i endring hele tiden. Det er meningsløst å diskutere om det er 2,2 eller 2,9 prosent, neste år kan det være noe annet, sier Skjærseth.

EUs klimapolitikk

EUs klimapolitiske rammeverk har tre deler: Sektorer dekket av kvotemarkedet (industri, kraft, luftfart innen EØS), ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, avfall, landbruk) og skog- og arealbruk.

Det er en viss fleksibilitet mellom delene. Hvis et land overoppfyller sine forpliktelser i én del, kan noen av utslippskuttene der overføres til en av de andre delene.

Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser det nye 2030-målet – hvis det blir vedtatt – vil få for klimapolitikkens ulike deler, medlemslandene og Norge. Frem til juni 2021 skal Europakommisjonen legge frem forslag til endringer i lovverket på en rekke områder.

Det kan også gå den andre veien: Med en uheldig utvikling kan en få netto utslipp fra sektoren, fremholder han. Klimaendringer kan for eksempel gi mer skogbranner, som vil redusere opptaket av CO2.

– Endringen fra kommisjonen kan gi insentiver til mer bærekraftig forvaltning av skog og andre arealer. Dette er også en svært viktig del av EUs grønne giv. Jeg kan ikke forstå annet enn at jo større opptakskapasitet, desto lettere blir det å nå målet. Dette er nok ikke motivet for endringen, men kan bli en konsekvens av den, sier Skjærseth.

I forslaget til nytt 2030-mål drøfter kommisjonen ulike måter å styrke karbonopptaket på. Såkalt «karbonlandbruk» (som netto fjerner utslipp) og sertifisering av karbonopptak kan i økende grad bli tatt i bruk frem til 2030, skriver kommisjonen. Et stort skritt videre kan være å «flytte» utslipp fra landbrukssektoren over til skog- og arealsektoren, og slik skape en ny sektor med eget regelverk. En slik sektor kan bli klimanøytral innen 2035 og deretter «levere» opptak som kan trekkes fra utslippene fra de andre sektorene, mener kommisjonen.

Gjør klimapolitikken mer komplisert, ikke mindre

EU gjør det ikke noe lettere å forstå klimapolitikken når de stadig endrer forutsetningene, fremholder Skjærseth.

– Pedagogikken i det er et viktig poeng: EUs klimapolitikk er allerede ekstremt komplisert, og vil bli vanskeligere å forstå når opptak inkluderes i målet, sier han.

Dette er tredje gang EU gjør en stor endring, påpeker Skjærseth:

  • I perioden vi går ut av nå (2020-målet) inkluderte EU utslippskutt i prosjekter utenfor unionen i oppfyllelsen av målet.
  • I det nåværende 2030-målet på 40 prosent var dette endret: Nå skulle alle kutt tas «innenlands» i EU.
  • Det nye 2030-forslaget inkluderer karbonopptak fullt ut.

Kan få store konsekvenser for internasjonale klimaforhandlinger

Den nye metoden kan også gjøre det vanskeligere å få til en standardisert innmelding av klimamål under Paris-avtalen, mener Skjærseth. FN-systemet sliter med å lage felles rammer slik at en kan sammenligne målene landene melder inn.

EUs omlegging kan få potensielt store konsekvenser for internasjonale klimaforhandlinger, påpeker forskningsdirektør Glen Peters ved Cicero. Hva slags presedens vil EU skape når opptak i skog og arealbruk kan regnes med?

– Implikasjonene kan vise seg i hva andre land gjør. Ta de store skoglandene som Brasil, Russland og Indonesia. Hvis opptak regnes med, kan Brasil ende opp med å ha negative utslipp. En må være forsiktig med hvordan opptak brukes, sier Peters til Energi og Klima.

EU har tidligere kritisert Australia for å bruke karbonkreditter som landet fikk gjennom «kreativ bokføring» av karbonopptak, fremholder Peters. EU vil ikke at Australia får ta med disse videre inn i Paris-avtalen.

– Vel, nå gjør EU i bunn og grunn det samme. Så Europa kommer ikke til å ha den samme troverdigheten etter dette. Russland kan si: Se hvor mye karbon vi tar opp gjennom våre skoger, nå gjør EU det samme. Det blir interessant å se hvordan EU vil håndtere en situasjon som dette i klimaforhandlinger, sier Peters.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.